oss 100 kroner!
Regjeringa har sendt ut EUs Fornybardirektiv på høring. Direktivet er ikke oversatt til norsk og det er ikke foretatt noen form for konsekvensutredning. Direktivet legger opp til en massiv utbygging av «fornybar» energi der kravene til saksbehandling og demokratiske prosesser vil bli drastisk redusert. Høringsfristen er 19. april. Det er til nå (16. april) kommet inn 2340 høringsuttalelser. En av dem er fra Advokatforeningen.
Deres høringsuttalelse er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for klima, miljø og bærekraft. Lovutvalget består av Arne Oftedal (leder), Einar Bratteng, Cathrine Hambro, Liv Monica Stubholt, Camilla Meland Madsen, Lars Ole Sikkeland og Tina Storsletten Nordstrøm, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
Høringsuttalelsen ligger her:
Advokatforeningen_Høyring om EUs fornybardirektiv frå 18. oktober 2023.pdf
I innledninga til uttalelsen heter det:
3 Advokatforeningens kommentarer
Dersom Norge og andre land skal nå klimamålene som har blitt satt blant annet i tråd med Parisavtalen, er det utvilsomt nødvendig å øke andelen fornybar energi i den totale energimiksen. Samtidig vil en ren økning i fornybar energiproduksjon, særlig om den kommer i tillegg til eksisterende energiproduksjon, kunne bidra negativt til den naturkrisen vi også står i. Som påpekt av Klimautvalget 2050 (NOU 2023:25) står klima- og naturkrisen i en sammenheng som gjør at man ikke kan løse den ene krisen uten å samtidig løse den andre.
Både klima- og naturkrisen er globale kriser som treffer alle land. Likevel er ikke utfordringene og dermed løsningen på krisene nødvendigvis de samme i alle land. Fornybardirektivet peker i fortalen på en rekke hindringer for å øke EUs fornybare andel. En hovedbekymring er «complex and lengthy administrative permit-granting and grid-connection procedures established at national or regional level», se fortalen pkt. 24. For å effektivisere søknadsprosessene legger direktivet blant annet opp til å etablere såkalte «renewable acceleration areas». Prosjekter som etableres i slike områder skal «benefit from a presumption of not having significant effects on the environment» (fortalen pkt. 33) og vil normalt ikke behøve å utarbeide prosjektspesifikk konsekvensutredning.
Advokatforeningen peker på at Norges energimiks allerede overgår det målet EU har satt seg for 2030 (som er 42,5 %). Samtidig er Advokatforeningen bekymret for at fornybardirektivets løsning med «renewable acceleration areas» ikke løser Norges utfordringer med å øke den fornybare andelen ytterligere. Samtidig kan det bidra til å forverre naturkrisen ved nedbygging av enda mer natur.
Advokatforeningen støtter på generelt grunnlag at søknadsprosesser for etablering av fornybar energi forenkles og effektiviseres. Dette gjelder særlig i såkalte grå områder hvor naturverdiene allerede er ødelagt. Advokatforeningen støtter imidlertid ikke å legge opp til ordninger med reduserte krav til konsekvensutredning for prosjekter som bygges ut i natur. Advokatforeningen mener det vil kunne gjøre «vondt verre» i forhold til de utfordringene verden står ovenfor.
4 Avslutning
Advokatforeningen er opptatt av at norsk lovgivning skal være kunnskapsbasert, effektiv og tilpasset våre lokale forhold. Regjeringen oppfordres derfor til å vurdere hvorvidt konteksten i Norge tilsier andre tiltak enn de direktivet foreskriver for å oppnå formål om økt fornybarandel i energimiksen. Dette vil være med på å sikre at energiomstillingen reelt sett bidrar til å løse de krisene vi står i, og ikke kun blir grønn i navnet.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas leder
Merete Smith generalsekretær
Send inn høringssvar
Alle kan sende inn høringssvar. Det kan gjøres her: Send inn høyringssvar.
Se for eksempel høringsuttalelsene fra Motvind:
- Folkehelseutvalget i Motvind Norge
- Motvind
- Motvind Bevar Øyfjell
- Motvind Bevar Øyfjell
- Motvind Bevar Øyfjellet (PDF, 41KB)
- Motvind Innlandet (PDF, 110KB)
- Motvind Norge
- Motvind Norge Buskerud
- Motvind Vest
- Motvind Vestfold
