oss 100 kroner!
Du skal ikke rope om fare i tide og utide, lærte vi som barn. Ikke skrike opp om og skremme med ulv-ulv, da blir du til slutt ikke tatt på alvor. Sjøl om det seinere skulle vise seg at akkurat nå stemmer det!
Sånn er det ikke med klimavarslerne. Jo mer de bommer, jo høyere og jo oftere skriker de. I 30 år har det vært varsla om enorme klimakatastrofer som skulle ødelegge betydelig natur og menneskelig livsgrunnlag. Ingenting av disse påstandene stemmer. Det har blitt mindre ekstremvær, færre døde i ekstremvær og millioner får bedre velferd. Ingen øy synker i havet, og det finnes ikke klimaflyktninger. Det blir litt varmere, til alles fordel.
FNs klimapanels prognoser om økningen i temperaturen viser konsekvent økende altfor høyt, noe som bekrefter at modellene ikke er riktige.
Mange av varslene er godt kjente. Al Gore fikk fredsprisne for å varsle at grønlandsisen ville smelte og havet stige betydelig over hele verden. Som ikke skjedde. Derfor noen nye varsler som er gjengitt i boka Usikker vitenskap av Steven W. Koonin:
Ikke fullt så kjente feilspådde varsler
Koonin har vært statssekretær for vitenskap i energidepartementet under Obama-administrasjonen der han ga regjeringa råd om investeringer i energiteknologi og klimaforskning. Koonin trekker fram tre viktige åpenbare feilmeldinger:
I år 2000 skreiv seniorforsker David Viner i avisa Independent 20.03.2000:
[I løpet av noen få år] vil snøvær om vinteren [i Storbritannia] bli veldig sjeldne og spennende begivenheter. Barn kommer knapt til å vite hva snø er for noe».
Fra en Pentagonrapport i The Guardian 22.02.2004 skreiv Mark Townsend og Paul Harris
«Innen 2020 vil europeiske byer ha styrtet ned i et stigende hav, mens Storbritannia blir innhyllet i Sibir-klima.»
Mostafa Tolba, tidligere sjef for FNs miljøprogram, skreiv i New York Times 11.05.1982:
Innen århundreskiftet [2000] … vil passiviteten føre til] … en økologisk katastrofe som vil bære vitnesbyrd om like fullstendige og ugjenkallelige ødeleggelser som en kjernefysisk holocaust.»
Hvorfor spår de som de siste dagers hellige?
Hvorfor kommer de, som uten tvil må karakteriseres som klimaalarmister, med alle disse spådommene som bommer? Og hvorfor tier spåmennene om alle de urikige spådommene de kommer med, og hvorfor finnes det ikke journalister som kan innrømme feilmeldingene?
Medgrunnleggeren av Greenpeace, Paul Watson, skreiv i Forbes 11.11.1991:
«Det spiller ingen rolle hva som er sant, bare folk tror det er sant».
President i UN [FN] Foundation, Timothy Wirth, er sitertert i Forbes 06.02.2013 på følgende:
«Vi må ri på denne saken med global oppvarming. Selv om teorien om global oppvarming er gal, vil vi gjøre det rette både når det gjelder økonomien og miljøpolitikken.»
Hvorfor har klimaforskeren Stephen Schneider i 1989 begrunna:
«Derfor må vi tilby skremmende perspektiver, formulere oss enkelt og dramtisk, og ikke si stort om den tvilen vi måtte ha.»
Koonins grunnlag
Koonin skriver i boka si:
Noen vil betvile mine kvalifikasjoner og si at jeg ikke er «klimaforsker», med andre ord at jeg ikke er formelt utdannet i geovitenskap, selv om jeg har publisert flere vitenskapelige artikler på feltet. Saken er at klimaforskning involverer mange forskjellige vitenskapelige felter, som molekylenes kvantefysikk, klassisk fysikk om bevegelser av luft, vann og is, kjemiske prosesser i atmosfæren og havet, landjordens geologi og økosystemets biologi. Klimaforskningen omfatter også all teknologien som brukes til å «gjennomføre» forskningen, herunder modellberegninger på verdens raskeste datamaskiner, fjernmåling ved hjelp av satelitter, paleoklimatisk analyse og avanserte statistiske metoder. I tillegg kommer beslektede felter som politikk, økonomi og energiteknologi som tar sikte på å redusere utslippene av klimagasser.
Enorme hundretalls milliarder
Dette er altså grunnlaget for enorme milliardbeløp til det grønne skiftet. Biden-administrasjonen har foreslått å bruke rundt 2 000 milliarder dollar, 20 000 milliarder kroner, for som det heter, å bekjempe denne «eksistensielle trusselen mot menneskeheten».
Samlinga rundt honningkrukkene
Disse enorme pengebeløpene er en enorm honnigskrukke for nær sagt hvemsomhelst til å støtte opp om enda mer penger, enda flere som skal arbeide med katastrofevarsler og eksperimentere om nye «grønne tiltak». Statskassene tømmes for å finansiere dette, og det er uten tvil de med minst penger som rammes. Men venstreorienterte, som tidligere forsvart de fattigste, er mest ivrige på den politikken som de rikeste tjener mest på. De med minst økonomiske og sosiale ressurser skal også bli pålagt innskrenkinger i etablert livsførsel — og mulighet til å forbedre livsførselen.
Til denne politikken trenges det mye penger til å innbille folk om å måtte godta levestandardsreduksjon. Da trenges mye penger til å skremme folk til underkastelse med.
Heldigvis er det sånn at når den ene meldte katastrofen etter den andre ikke inntrer, går klimaalarmistene mot et nødvendig nederlag. Klimaalarmistenes veg er en destruktiv og mektig reaksjonær veg for verdens folk med krav om tilbakegang til tidligere tiders fattigdom og nød.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
