Ap ønsker å bøye seg for EUs energikrav

0
Espen Barth Eide har ikke noe høyere ønske enn å legge seg paddeflat for EU.

Utenriksministeren sier at regjeringa har som mål å innfri EUs tidsfrist på fem måneder for det omstridte Fornybardirektivet. Det kan potensielt utløse en regjeringskrise, men det hviler i så fall på Senterpartiet. Det går klart fram av utenriksminister Espen Barth Eides uttalelser. Han formelig higer etter å underkastes seg EU på dette feltet også.

Nationen skriver:

Utenriksministeren sier regjeringen har som mål å vedta en ny og omstridt energilov innen fem måneder.

– EU har satt en frist til 13. august for å innføre fornybardirektivet. Vil regjeringen gjøre det?

– Vi skal være en ordentlig partner for EU. Det er riktig at Norge har utsatt dette lenge, så vi vil jo jobbe for det. Det er energiministeren som har hovedansvar for dette. Men ja, det er intensjonen, sier utenriksminister Espen Barth Eide til Nationen.

Direktivet er presentert på regjeringas nettsider under tittelen Revidert fornybardirektiv, og det er helt tydelig at regjeringa tar sikte på å la direktivet bli norsk lov. Som alltid vil Norge underkaste seg EU helt uavhengig av hva som er i Norges interesser og helt uavhengig av enhver form for demokratisk nasjonal sjølråderett.

Da regjeringa la Fornybardirektivet ut på høring 26. januar 2024 lå det ikke ved verken noe høringsbrev eller høringsnotat fra regjeringa. Regjeringa la med andre ord ikke fram noen egen politikk eller analyse, men opptrådte bare som postbud for EU-kommisjonen.

Det foreligger heller ikke noen norsk versjon av direktivet eller noen norsk konsekvensutredning. Dette er koloniadministrasjonen som ikke vil legge to pinner i kors for å stå opp for norske interesser.

I høringssvaret fra Motvind Norge heter det:

Oppsummering
Hvis EUs reviderte fornybardirektiv vedtas i Norge, vil konsekvensene bli svært inngripende og omfattende. Mange av plan- og bygningslovens prosesser og tidsfrister vil bli overstyrt.
Kommunene vil miste kontroll over energiutbyggingen, noe som vil redusere graden av selvråderett. Resultatet blir at store natur- og friluftsområder ødelegges av kraftutbygging.
Det reviderte fornybardirektivets kanskje mest inngripende klausul, er at fornybarprosjekter skal defineres som å være av vesentlig samfunnsmessig interesse. Dette er en definisjon som åpner for systematisk bruk av statlig plan for godkjenning av eksempelvis vindkraftverk.
Fornybardirektivet legger opp til hasteprosesser med svært korte tidsfrister. Om myndighetene ikke lykkes med å overholde gitte frister, åpnes det for automatisk godkjenning av prosjekter.
En rekke uklare artikler åpner for at vindkraftutbyggere kan utnytte dette til sin egen fordel.
Resultatet blir uvegerlig at innbyggernes rett til deltagelse og innflytelse i
konsesjonsprosessene begrenses eller elimineres av EU. Veien legges åpen for miljøkriminalitet og menneskerettsbrudd av den typen vi har bevitnet på Fosen.
Fornybardirektivet er utformet med tanke på europeiske slettelandskap hvor vindkraftutbygging gjør mindre varig skade på geologien enn i norske fjell og heier. Det vil derfor være både meningsløst og svært skadelig for Norge å innføre dette uegnede direktivet.
Det vil bare lede til enda en omdreining på forbruksspiralen som driver frem den globale oppvarmingen.
Fornybardirektivet må betraktes som et angrep både på naturen og på rettsstaten Norge.
Dermed er det også et angrep på vanlige innbyggere i landet. Slik Motvind Norge ser det, er det uakseptabelt å prioritere vindindustriens økonomiske behov fremfor behovene til landets innbyggere. Det er feil å ødelegge det vi har igjen av natur for å dekke EUs umettelige kraftbehov.
Fornybardirektivet må ikke vedtas i Norge, eller i EØS-lovverket. Det må heller ikke
innføres bit for bit i våre lover og regler, verken i offentligheten eller på tildekte måter.

Vindmøllebygging i ekspressfart?

På sin blogg skriver Øyvind Andresen om konsekvensene av Fornybardirektivet:

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Agder til Finnmark med vindturbiner. Planen er å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopper for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå kan de få hjelp fra EU til å tvinge gjennom sine planer og overkjøre alle protester og hensyn til naturen.

Dette er essensen i EUs reviderte fornybardirektiv som er ute til høring med frist til 19. april. Direktivet er ikke engang oversatt til norsk og kan bli en del av norsk lovverk om Norge ikke legger ned veto. Det kan føre til at konsesjonsbehandlinga for vindkraftverk kan kuttes ned til 12 måneder mot tidligere seks til sju år. Og i konsesjonsbehandlingen i utvalgte områder skal ikke ta miljøhensyn!

Det skal pekes ut såkalte «renewable acceleration areas», altså «akselerasjonsområder» der utbygging av elektrisk kraft skal foregå med rekordfart. Dette likner på det forslaget til rammeplanen for vindkraft som fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la fram i 2019 der store deler av Rogaland og Agder var markert som egnet til utbygging av vindkraft.

Ap vil selge ut Norge enda en gang, vær ikke i tvil om det

Svaret fra Barth Eide er klart nok, og vi vet det fra tidligere handlinger fra Aps side. Ap vil legge seg paddeflate for Fornybardirektivet og la EU-kommisjonen plyndre landet vårt.

Vil Sp skape regjeringskrise på dette? Det forutsetter at partiet har skaffet seg en ryggrad siden sist. Det ville i så fall være et mirakel.

Vil du si din mening om dette, kan du sende inn et høringssvar her.

(Det har kommet inn mange nye høringssvar etter at vi skrev om dette første gang.)


Forrige artikkelGulfstatene nekter USA å bruke sine baser der til angrep på Iran
Neste artikkelIran starter massivt gjengjeldelsesangrep på Israel
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).