Det grå, grå skiftet

2. april 2024

Fagbokforfatter

Gradvis ødelegges naturmangfoldet i verden. 8 milliarder mennesker er helt avhengig av skog, fjell, hav, myrer og myriader av liv rundt oss. Uten dette er vi fortapt. Her i vårt eget land, med verdens rimeligste og reineste energiproduksjon, skal den gå til batterifabrikker, BitCoin og datasentre som finansieres av tullevideoer og AI-basert, skreddersydd reklame for enda mer forbruk. Og den mest miljøfiendtlige industrien av dem alle: Våpenproduksjonen har fått sitt Klondyke.

Og: Dette vakre landet vårt skal teppelegges med komposittmaster store som Oslo Plaza. Og «parker» med solceller.

Vi er ikke i et grønt skifte. Men et grått.

Albert Einstein skal ha sagt at «Galskap er å gjøre de sammen tingene igjen og igjen og forvente et annet resultat».

Vi blir utsatt for en ekstrem «grønnvasking» av alt mulig. Grønne flyreiser, melk fra kuer som ikke promper(!). Alt er bærekraftig og grønt. Og med en heiagjeng som reiser til Davos med 400 private jetfly. Det er virkelig litt av et teater! Regjeringen i Norge vil faktisk tappe Finnmark for sin reine strøm og bruke 15 milliarder skattekroner på å flytte utslippet av CO2 i Norge, men brenne den og slippe ut CO2 alle andre steder på kloden.

Historien lærer oss at urettferdighet alltid må kamufleres. Før i tida ble undertrykking kamuflert som del av det «hellige», kristne eller muslimsk eller jødiske. I det tidligere Sovjet var det forsvar av den «virkelige sosialismen», eller USA-imperialismen, som alltid forsvarer «demokratiet» når de støtter «sine» bestialske diktatorer eller bomber land etter land sønder og sammen. Det er nærmest en lovmessighet at urettferdighet alltid må kamufleres som noe helt annet. For ingen skal tro at keiseren ikke har klær!

Det grønnvaskede grå skiftet

I den tiden vi nå lever i blir denne grønnvaskingen svært skadelig og farlig. Fordi det truer hele menneskehetens eksistens. Nå er det alvor. Det er derfor tid for å lage et skarpt skille mellom ekte og falskt grønt skifte. Klint må skilles fra hvete. Mulig fra umulig. Bra fra dårlig.

La oss gi det et navn. Det grønnvaskede grå skiftet.

Til dette trenger vi bedre forståelse for systemer. Vi trenger mange millioner flere systemtenkere.

Et virkelig grønt skiftet derimot, handler om så utrolig mye mer enn karbonnøytralitet. Det handler om å ta ut, dyrke, bruke og gjenskape i samspill med jordas tåleevne. Vi må forstå og respektere naturens balanserte og sirkulære prosesser. Med 8 milliarder på jorda er sirkulærøkonomi helt avgjørende for menneskeslektas framtid. Vi har bare en klode og kan ikke bruke ressurser som om vi har to. Fortsatt vekst er rett og slett umulig.

Det er agendaen til 1% av oss

De 1% rikeste av de rike vil at det økonomiske systemet som bygger på kontinuerlig vekst skal fortsette, de rikeste skal fortsatt bli rikere, og vi andre skal fortsette å være «kunder og marked» og «grønne forbrukere» av en masse som vi ikke trenger. Uten denne veksten, vil ikke pengebingene – BlackRock de andre store kapitalfondene – vokse. Galskapen Einstein snakket om denne illusjonen om «grønn vekst». De fleste regjeringer, med våre Stoltenberg-Solberg-Støre-regjeringer i spissen (Børge Brende, Barth Eide m.fl) og World Economic Forum, sammen med en drøss med NGO-er har gjort det til sitt levebrød og «frelse verden». Det er nesten så man får lyst til å rope – galskap! For å forstå at dette faktisk er galskap må vi forstå virkelig verden som systemer. Og vi må forstå hvordan vi selv tenker dem.

Menneskene og jordens metabolisme

Vi kan starte med å observere hva vi bærer inn og ut av våre egne hjem. Nesten hver uke må vi kaste emballasjeplast i kilovis. Det er umulig å kjøpe grønsaker, fisk eller kjøtt uten en mengde ulike plastemballasjer vi må bære ut (og pent sortere!) i plastdunker ut mot gata. Eller alle andre gjenstander (verktøy, mobiltelefoner og gaver) som er pakket i tykk plast (som nesten er umulig å åpne). Et systemisk blikk på emballasjeplast starter industrielt med å lage maskiner for utvinning av olje, utvinne, fortsetter i industrielle prosesser som separerer de ulike molekylene (crackere), deretter fabrikkering av ulike plasttyper som PVC, Polypropylen, polyetylen og mange andre. Deretter pakking (sekk og bulk), transport og logistikk rundt om i verden (noen millioner trailere, kontainere, skip) og til fabrikker som foredler dette til produkter vi kan kjøpe eller som går inn i andre verdikjeder som emballering av grønnsaker osv. Det samme kan vi si om herdeplaster. Ta en titt på båthavnene i for eksempel Oslo og Bærum. Tusenvis av plastbåter med tunge bensin/diesel motorer som ligger ubrukt store deler av året. Dette handler ikke om moralisme mot de som har båt, eller flyr mye, men om å forstå at det er systemiske sammenhenger i alle ting. Selv el-biler har verdikjeder som gjør at vi må kjøre mange tusen kilometer før de er mindre belastning enn en tradisjonell dieselbil. El-biler produseres også med oljebasert energi, de samme metaller og plasttyper, samt forbruker litium og en rekke andre metaller det er lite av på kloden. Det er her vi må utvikle en bedre tenkemåte. Vi må slutte å tro at et produkt er «grønt» og et annet er svart. Vi må lære oss å se hele systemet og hvor mye systemet forbruker av naturens ressurser.

Systemtenkning handler om å forstå verden rundt oss som systemer som har blitt utviklet gjennom århundrer. Ta et stykke brød du har til frokost. Hvor kom dette fra? Ta bort alt menneskelig arbeid fra brødet på bordet ditt og kva har du igjen? Tenk hardt! Resultatet er noen grasstrå vilt voksende i en eller annen skog. Det er det menneskelige arbeidet og de sosiale og prosessene som har utviklet seg for at du skal ha fersk brød på frokostbordet. Det har blitt utviklet i mange faser opp gjennom historien. Men hvis du tegner opp disse verdistrømmene vil du finne mange aktiviteter som ikke tilfører ferskt brød til frokost. Du vil også se at store deler av verdikjeden er 100% avhengig av olje og gass. Derfor hjelper det lite om brødet pakkes i resirkulert papir. Alt tas fra naturen og alt trenger energi for å bli produsert og transportert.

Nå som de fattige landene ser ut til å løsrive seg fra de vestlige strukturer som har holdt mange land nede i kunstig fattigdom i flere hundre år, vil de utvikle seg mye raskere enn før. Afrika vil blomstre og mange som tidligere var utfattige, vil få hus, bil, strøm og et bedre kosthold. Dermed vil kampen om jordas knappe ressurser øke drastisk. Kan Moder Jord tåle dette? Kanskje hun kan det, men det vil forutsette en avskaffing av det økonomiske systemet slik det fungerer i verden i dag.

Hva må gjøres?

Vi kan starte med å forstå sammenhengen mellom alle deler av et system. For eksempel at friskt vann er en syklus som må odles og vernes om, eller et kraftsystem som må vekk fra børs og over i fornuftig forvaltning. Jo mer systemforståelse folk flest utvikler, jo mer vil de være i stand til å ta flere riktige beslutninger og gjøre færre feil. En av de nålevende ledende systemtenkere Dr. Derek Cabrera fra Cornell University, skriver: “Slutt å løse problemer før man forstår systemer»!

Alle mennesker kan utvikle sin tenkemodenhet, men det forutsetter at vi får anledning til å øve og utvikle oss. Hva lærer vi i skolen? Som Einstein også skrev. «Verdien av en høyskoleutdanning er ikke læring av mange fakta, men trening av sinnet til å tenke.»

Vi må kvitte oss med skoler der elevene pugger «sannheter» og dogmer enten det er religiøse eller politiske. Systemtenkere kan utvikles i rause lærende og demokratiske felleskap. Som Mao Zedong en gang formulerte det: «La hundre blomster blomstre og hundre tankeretninger strides». Demokrati og involvering er en nøkkel. Ikke ved at vi av og til får lov å stemme på politikere som vi etterpå blir skuffet over (og som vi ser styres av helt andre interesser), men ved at vi får anledning til på delta aktivt. I demokratiske, lærende felleskapene vil det vær mange vanskelige oppgaver vi må finne løsninger på. Her er noen av dem:

Det første og mest opplagte er å fjerne sløsing og «bullshit-jobber».
Tegn et kart på kritiske produkter og se hva som skaper verdi (målbar nytteverdi) og det som bare er til for at unødvendige mellomledd eller eiere skal tjene penger. Du vil finne at over 80% av aktivitetene ikke tilfører produktet eller tjenesten verdi (se Wig, 2014 LEAN, Gyldendal Akademisk). Strømselskapene har for eksempel laget et børssystem der det sitter tusenvis av folk og leker butikk. Dette er helt unødvendig for at du og jeg skal ha strøm i kontakten. Her i Piemonte produseres det store mengder kvalitetsvin. De som faktisk jobber på markene og i cantinaene (der man lager vinen) jobber for sin inntekt, men også for et enormt byråkrati av kontrollører og byråkrater som snylter på vinproduksjonen. Slik er det over alt og i alle bransjer.

I en undersøkelse i Nederland svarte 40% at deres jobb ikke hadde grunn til å eksistere. I boken Bullshit Jobs: A Theory, spurte antropologen David Graeber (1961-2020) om hva som lå bak disse tallene – og om bakgrunnen for veksten av jobber som er så komplett meningsløse eller skadelige at selv ikke de som hadde dem kunne forsvare deres eksistens. Graeber annonserte at han ønsket vitnemål fra «bullshit»-jobbenes verden, og e-postene strømmet inn. Beskrivelsene minner om fanger som må bære stein fra en ende av vaktgården til en annen, for så å flytte dem tilbake.

Det andre er å videreutvikle lokalsamfunn med sirkulærøkonomi basert på lokale og god kortreist mat og kulturtradisjoner
Alle lokalsamfunn (inkludert bydeler i store byer) over hele verden lager sitt «økonomiske forum» der man dyrker fram allmenningen, støtte lokale produsenter, videreutvikler sine ressurser basert på paroler som «god, rettferdig, sunn mat» (formålet til Slowfood bevegelsen). Her er det mange aktiviteter folk kan delta i:
– Kontinuerlig forbedre systemer for sirkulær økonomi.
– Resirkuler og reparer i stedet for bruk og kast. En person fra Libanon jeg hørte om lager musikkinstrumenter til mennesker med handikap basert på gjenstander fra søppeldynger!

– Produsere gjødsel og energi av alt avfall.

Hva med å tømme de fleste gigantiske kjøpesentra og i stedet lage møtesteder og torg der folk kan skape og dele basert på gjensidig nytte.

Vi må videreutvikle og mobilisere folk, lage flere kooperativer det folk kan delta aktivt og utvikle seg. Vekk fra bare å være «kunde» og «velger»!

Det tredje og kanskje det viktigste på kort sikt. Avskaffelse av våpenindustrien. Ingenting forbruker så mye energi som dette destruktive militærindustrielle komplekset.

Det ekte og virkelige grønne skiftet er uløselig knyttet til kampen for demokratiet og mot system som innebærer kontinuerlig vekst og berikelse av 1% av befolkningen. Det er knyttet til kampen mot imperialismen der sterke land skaffer seg naturrikdommer og holder millioner nede i kunstig underutvikling og fattigdom.