oss 100 kroner!
«Norge trenger dobbelt så mye kraft for å unngå dramatiske strømpriser. – Situasjonen vi står i er prekær, og kraftbehovet øker dramatisk,» sier NHO-direktør Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Følsvik i en felles rapport om behovet for ny kraft. Dette skriver Nettavisen.
Fredag lanserer landets største arbeidsgiverorganisasjon og den dominerende fagforeningen et felles varsel om kritisk kraftmangel fremover.
I den nye rapporten, som er utarbeidet av analyseselskapet THEMA Consulting, legger de to organisasjonene frem 11 regionale kraftutredninger.
– Kartlegging vi har gjennomført viser at det per november 2023 foreligger søknader om tilknytning av 140 TWh økt kraftforbruk, som innebærer en dobling av Norges kraftproduksjon. Etterspørselen idag er langt høyere enn Energikommisjonens anbefalinger om å øke krafttilgangen med 60 TWh de neste ti årene, heter det i konklusjonen, som Nettavisen har fått tilgang til.
Mye høyere kraftpriser
Både arbeidsgiverne og arbeidstakerne frykter konsekvensene av politisk handlingslammelse hvis man ikke gjør et krafttak for å få opp energiproduksjonen.
Den mest umiddelbare løsningen er mer vindkraft på land, men også økt vannkraft, havvind, solkraft og energiøkonomisering.
«Trenger enormt mye kraft»
I rapporten ser analytikerne på hvilket behov som er innmeldt for ny kraft. «Krisefylket» er Nordland, er det trengs 31 milliarder kilowattimer mer strøm i året for å bygge hydrogenfabrikk, elektifisere industri og olje, samt transport, oppdrett, batteriproduksjon, datasenter og vanlig forbruk. Planene som nå foreligger om mer produksjon, er bare en dråpe i havet – og vi styrer rett mot et enormt underskudd eller gap mellom ønsket nytt forbruk og ny produksjon.
Nå kommer det flere vindmøller
Hvis LO/NHO får det som de vil, så betyr det massiv utbygging av vindkraft – eller en økning på rundt 60 prosent fra i dag.
De andre viktige tiltakene er:
- Øke vannkraftproduksjonen med 10 TWH innen 2030.
- Solkraft fra boligbygg og næringsbygg for 8 TWh
- Så rask utbygging av havvind som overhodet mulig.
- Energieffektivisering med varmepumper.
- Forbedre kapasiteten i strømnettet ved å investere 10-15 milliarder kroner i året gjennom Statsnett.
Et innbilt underskudd drevet fram grådighet og meningsløse prosjekter
Det er ikke slik at Norge trenger batterifabrikker, hydorgenfabrikker eller at vi trenger å elektrifisere sokkelen eller bygge svært kraftkrevende datasentre. Dette er det bare investorer og finanskapitalister som har behov for, og de har fått LO til å gjøre jobben som nyttig idiot for seg. Vindkraft trenger vi heller ikke og vindtrubinene er langt fra bærekraftige. Det eneste LO-medlemmene får ut av dette er høyere strømpriser, mer fattigdom og ødelagt natur.
Det er finanskapitalen som bruker sin lobbymakt til å tvinge fram prosjekter som investorene vil tjene enormt mye på, men som landet ikke trenger og der de fleste av dem vil stå fram som hvite elefanter på rekke og rad. Det vil være den ene «månelandinga», eller skal vi heller si buklandinga, etter den andre. Slik vi så med den norske «batteriprodusenten» Freyr som til nå bare har produsert søkkrike direktører og at anlegget de skulle skape i Mo i Rana ser ut til å gå fløyten. Og vi så det med den svenske batterifabrikken Nilar som er på vei mot skifteretten.
Å bruke vannkraft til å produsere hydrogen som så skal brukes som energikilde er også den rene galimatias.
Hydrogen er ingen energikilde! Hydrogen er en energibærer.
Avisa Klassekampen hadde et stort oppslag 28. desember 2019 under tittelen Det grønne i det blå som handlet om framtidas energikilder med stikktittelen Hva skal vi satse på etter 50 år med olje? Også i den artikkelen ga man inntrykk av at hydrogen er en energikilde, og vi ba dem om å slutte å spre denne misforståelsen. Det hjalp tydeligvis ikke.
For å produsere hydrogen, må du bruke energi, mye energi. Brukt i bil, får du tilbake vel en femdel av den energien som gikk med til å framstille hydrogenet.
I nyttårstalen 2007 var det daværende statsminister Jens Stoltenberg kom med sitt månelandingsprosjekt:
– Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding.»
De rødgrønne brukte 7,2 milliarder kroner på utvikling av teknologier for fangst og lagring av CO2. 1,2 milliarder ble brukt på forskning på fullskalarensing på Mongstad.
I 2013 måtte man slå fast at dette var penger kastet rett ut av vinduet og at hele månelandinga hadde kræsjlandet. Den oppskrytte karbonfangsten hadde mislykkes totalt.
Også regjeringa Solberg ville bruke milliarder på karbonfangst, nemlig mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner.
I en rapport om karbonfangst og lagring fra 2017, som ble utført på oppdrag fra regjeringa, var konklusjonen at Norge bør droppe sine prosjekter for å fange og lagre CO₂, for de er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme.
