Klassekampen, husk at hydrogen ikke er en energikilde

15
Foto: Shutterstock

Avisa Klassekampen hadde et stort oppslag 28. desember 2019 under tittelen Det grønne i det blå som handlet om framtidas energikilder med stikktittelen Hva skal vi satse på etter 50 år med olje?

Artikkelen omtaler det som kalles hydrogenrevolusjonen, og det er utvilsomt interessant å lese om det industrielle nybrottsarbeidet som gjøres ved Tizirs fabrikk i Tyssedal. Det er veldig bra at avisas journalister kommer seg ut i industrien og skriver om virkeligheten der.

Men artikkelen gir et inntrykk av at hydrogen kan være en energikilde, og det er en vanlig misforståelse.

Derfor til Klassekampens redaksjon: Husk at hydrogen ikke er en energikilde, men en energibærer. For å produsere hydrogen, må du bruke energi, mye energi. Brukt i bil, får du tilbake vel en femdel av den energien som gikk med til å framstille hydrogenet.

Jan Herdal skriver på oljekrisa.no:

«Hydrogenbiler er elbiler. Strømmen til motoren framstilles av en hydrogendrevet brenselcelle. Brenselcelleeksperten Ulf Bossel fastslo allerede i 2006 at en hydrogenbil basert på komprimert hydrogen vil kreve 3 ganger så mye strøm pr. mil som en elbil.  

Av den strømmen som puttes inn i en hydrogenbil, får du tilbake 23 prosent i form av framdrift. En vanlig elbil leverer 69 prosent, ifølge Bossel. Konverteringene fra strøm til hydrogen og tilbake til strøm er svært energikrevende. En slik energisløsing vil ingen ha råd til under kommersielle vilkår.»

Å bruke elektristet til å produsere hydrogen for så å bruke hydrogen til framdrift, gir ingen mening, skriver Bossel. Prisen vil bli fire ganger høyere enn om du bruker strømmen direkte fra nettet.

Nullutslipp? Bossels regnestykke er basert på hydrogen framstilt gjennom elektrolyse. Den metoden er i dag ikke internasjonalt konkurransedyktig. Hydrogen framstilles i hovedsak kjemisk med naturgass som råstoff. For hvert kilo hydrogen slipper prosessen ut 4-5 kilo CO2.

Ca. 50 prosent av gassens energiinnhold går tapt i prosessen. Standard komprimering til 700 bar koster nye 15 prosent. Når brenselcellen konverterer hydrogenet tilbake til strøm, går nesten halvparten av energiinnholdet tapt. Reell virkningsgrad blir 15-20 prosent.

Det er jo mulig at de eksperimentene man gjør i Tyssedal en gang i framtida kan bringe kostnadene med hydrogenproduksjon nedover, men de vil aldri kunne fjerne nøkkelproblemet med at det skjer et energitap med produksjon av hydrogen og at hydrogen ikke er noen energikilde.

Og da er vi tilbake til utgangspunktet: Hvordan produseres strømmen? I Norge skjer det med vannkraft, og det er jo utmerket. Den elektrisiteten kan brukes direkte som den er istedetfor å bli redusert ved å gå veien om hydrogen. I andre land produseres strømmen med kull eller gass, og hydrogen kan ikke løse det problemet.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Hydrogen er i hovedsak overhypet, men det kan likevel under visse forutsetninger bli en viktig energibærer.

    En forutsetning er at vi om noen år får en energiforsyning som i stor grad er basert på vind og solenergi. Ettersom disse energikildene har en svært varierende energiproduksjon, vil det ofte være overskudd av kraft som kan utnyttes nærmest gratis.

    Dette kan benyttes til hydrogenproduksjon.

  2. kjell108 says:

    Jeg skjønner ikke matematikken din her. Pris på vind og solenergi er lite konkurransedyktig. Breakeven ligger på 28 øre for strøm fra vindkraft er jeg blitt fortalt.
    Da Australia nedla et stort kullkraftverk hoppet strømprisene opp. Prisene falt ikke etterpå.
    Hva jeg hører er at vi må forvente høyere strømpriser i framtiden.
    Dersom man gir bort halvparten av strømmen fra et vindkraftverk, med 28 øre som breakeven, da må nødvendigvis den andre halvparten prises til 56 øre for å nå breakeven.

  3. Jeg skjønner ikke matematikken din her. Pris på vind og solenergi er lite konkurransedyktig. Breakeven ligger på 28 øre for strøm fra vindkraft er jeg blitt fortalt.

    Det er fordi vi snakker om ulike markeder for strøm. De som betaler for subsidiene til sol- og vindkraft er nesten utelukkende sluttbrukerne, dvs. du og jeg. Industrien er for det meste skjermet.
    Det er i spotmarkedet for strøm at prisene ofte er svært lave nå, ja selv negative i perioder. Siste gang var rett før jul med mye vind og lavt forbruk, da ble spotprisene i Tyskland og Danmark negative, og svært lave i nabolandene. I Norge forble prisene mer stabile fordi vi har mest vannkraft hvor man bare kan velge å stenge av generatorene hvis man ikke oppnår en pris man er fornøyd med.

    De som handler (selger og kjøper) strøm i spotmarkedet er kraftprodusentene selv, både de som kun leverer til store kunder slik som Statkraft og de som også leverer f.eks til husholdningene. Men store industrikunder kan også kjøpe kraft der, de som er direkte koplet til sentral- eller regionalnettet.
    I framtida kan man se for seg at en industribedrift ønsker å framstille hydrogen når prisen i spotmarkedet er lav nok. Et framtidig tilfelle i Norge kan bli Yara på Herøya og i Glomfjord. Nå bruker de bare naturgass for framstille hydrogen som igjen omdannes til ammoniakk som igjen er viktigste bestanddelen i kunstgjødsel. På Herøya skal de snart sette opp en pilot med noen få 5 MW elektrolyserør for å produsere hydrogen. For å dekke alt hydrogenbehov til ammoniakk vil de trenge 100 slike (500 MW). Hvis Yara velger en slik løsning ser jeg for meg at de i framtida vil framstille ammoniakk med 2 metoder: Ved strøm/elektrolyse når prisen i spotmarkedet er lav og ved naturgass ellers.

    Hvis man kan lagre nok hydrogen er det opplagt at man kan produsere bare i lavprisperioder, men det er ikke sikkert det er praktisk mulig. En stor tank vil ved eksplosjon ha en enorm sprengkraft, tør man risikere det? Det samme vil gjelder for f.eks hydrogenferjer og alle andre hydrogenbrukere som eventuelt kommer til å produsere hydrogenet “in situ”.

  4. kjell108 says:

    “vil det ofte være overskudd av kraft som kan utnyttes nærmest gratis.”

    Du snakker om at Norge kan kjøpe overskuddskraft fra Danmark - av og til for ingenting. Selvfølgelig kan Norge det, men det forandrer ikke at vindkraftverk krever en breakeven pris som er ganske høy. Du bare overfører regningen til danskene

    Vindkraft har per idag en høy kost jamført med alternativene. Jan Kjetil tror det er omvendt.
    Her er selve matematikken til Jan Kjetil feil.

  5. [quote=“kjell108, post:7, topic:5070, full:true”]
    “vil det ofte være overskudd av kraft som kan utnyttes nærmest gratis.”

    Du snakker om at Norge kan kjøpe overskuddskraft fra Danmark - av og til for ingenting. Selvfølgelig kan Norge det, men det forandrer ikke at vindkraftverk krever en breakeven pris som er ganske høy. Du bare overfører regningen til danskene

    Vindkraft har per idag en høy kost jamført med alternativene. Jan Kjetil tror det er omvendt.
    Her er selve matematikken til Jan Kjetil feil.

    Ja det er riktig stort sett. Hva som er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk bra samsvarer ikke alltid godt. Vindkraft og solkraft er ikke lønnsomme alternativer i dag om man ser på totalen som f.eks må inneholde kostnadene ved å ha nærmest to ulike kraftsystemer tilgjengelige, og at fossilkraftverkene ofte må produsere på lite ideelle laster for å kompensere for svingningene i vindkraften. Hvis de var lønnsomme ville de ikke trenge subsidier av ulike slag, så enkelt er det.

    Men å produsere hydrogen av overskuddskraft vil kunne være en måte å redusere energitapene på og dermed også de totale samfunnsøkonomiske tapene. Hvis man fortsetter utbygginga av uregulerbar kraft samtidig som man ikke gjør noe med kraftforbruket når det blåser mye og/eller er solskinn vil energitapene bare øke. For mange land, særlig de som er store nettoimportører av energi i utgangspunktet (dvs. de fleste i Europa) vil slike løsninger framstå som særlig attraktive fordi det kan redusere importbehovet av energikilder og de tilhørende kostnadene.

  6. kjell108 says:

    Danskene kan produsere hydrogen som “batteri” strøm. Økonomien blir da dårlig på grunn av diverse tap

    … å bruke elektristet til å produsere hydrogen for så å bruke hydrogen til framdrift, gir ingen mening, skriver Bossel. *Prisen vil bli fire ganger høyere enn om du bruker strømmen direkte fra nettet.

    Mht. el-biler må danskene fortest mulig innføre: Kan bare fylle strøm på el-bilen når forbruket av strøm ellers er på lavmål vs. produksjon av strøm.
    (Nå begynner virkeligheten å bli komplisert for bil-eierne)

    Ved fungerer utmerket som “batteri” for solenergi. Ved vokser i sommerhalvåret, og brukes mest i vinterhalvåret. Effektiviteten er nærmest 100%

    Matematikk-kunnskapene til politikerne er fraværende. De nærmer seg hodeløs. De samme så jeg for Torgeir Sahin. Ikke noe hode.

    97% av klimaforskere mener menneskeskapt global oppvarming er en realitet - var matematisk like korrekt som av 6 mill jøder ble 18 mill gasset av Hitler.
    Når den påstanden også er løgn da er klimalæren i media løgn

    Avisa Klassekampen hadde et stort oppslag 28. desember 2019 under tittelen Det grønne i det blå

    Nå er Klassekampen også blitt klimaidioter. Jeg tror 50% på steigan.no fortsatt er klimaidioter. Progressive er gjerne de dummeste. California er et eldorado for progressive. Norske progressive er ikke noe bedre enn Pelosi

  7. Jeg foreslår at du prøver å holde deg litt mer til tema Kjell. Alle avledningene dine blir litt for mye å forholde seg til.

  8. «Jeg skjønner ikke matematikken din her. Pris på vind og solenergi er lite konkurransedyktig. Breakeven ligger på 28 øre for strøm fra vindkraft er jeg blitt fortalt.»

    Jeg går ikke inn på økonomien i utbygging av vind eller solkraft, det er et annet tema.

    Poenget mitt er at om man forutsetter at vind eller solkraft av en eller annen grunn bygges ut i stort omfang, så vil vi ha en situasjon med med svært varierende produksjon av elektrisitet.

    Det kan være ulike scenarier som fører til en slik situasjon. En mulighet er at slik kraft blir så billig at det er lønnsomt selv om man ikke får solgt alt som produseres. En annen mulighet er trussel fra økende CO2 nivå, kombinert med folkelig motstand mot atomkraft, tvinger fram sol og vind, koste hva det koste vil.

    Vi får da en situasjon hvor det Til tider vil produseres mer elektrisitet enn man klarer å konsumere, og denne ekstra kraften vil da være billig.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

5 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

15 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.