Regjeringa kjører på med «det grønne skiftet» uten tanke på konsekvensene

0
Hywind Tampen / Equinor

I går åpnet kronprinsen og statsministeren verdens største flytende havvindanlegg, og ingen har oversikt over hva vil det bety for forurensninga i havet og for landområdene nær sjøen.

Av Romy Rohmann.

NRK Vestland skreiv i dag:

Hywind Tampen er Noreg si første satsing på vindkraft til havs – 140 kilometer frå norskekysten.

Anlegget utanfor Florø består av 11 flytande vindturbinar som skal sørga for 35 prosent av kraftforsyninga til dei fem Snorre- og Gullfaks-plattformene i Nordsjøen.

I dag skriv vi historie, sa statsminister Jonas Gahr Støre under opninga på Gullfaks C-plattforma.

Denne åpninga var også et innslag på Dagsrevyen på NRK klokka 19.00.

Prosjektet har en totalkapasitet på 88 Mega watt. Til sammenlikning er regjeringa sitt mål å tildele areal tilsvarende 30.000 Mega watt havvind innen 2040. Hywind Tampen leverer altså knappe 3 promille av dette målet.

Hywind Tampen er Norges første satsing på vindkraft til havs, og ligger 140 kilometer fra norskekysten. Dette anlegget utafor Florø består av 11 flytende vindturbiner, disse skal forsyne 35 prosent av kraftforsyninga til de fem Snorre- og Gullfaks-plattformene i Nordsjøen.

Les: Kronprins Haakon ønsker seg flere kraftkabler til Tyskland

På Vestjyllan høsten 2022 ble det oppdaget at 180 kyr som beitet i kystenga inneholdt så høye nivåer av PFAS (PolyFluorAlkyl Substances) at de ikke kunne selges som menneskemat eller annen dyremat på grunn av høye nivåer av PFAS i kjøttet. De måtte slaktes og destrueres.

Disse kyrne hadde spist sjøskum og beitet gresset på strandengene. Man mistenker at de høye nivåene av PFAS kommer fra de store vindparkene som ligger utenfor kysten vest for Danmark. Det eroderer fra rotorbladene og blåser deretter som mikroplast mot land. PFAS er en hovedkomponent og stabilisator i maling på plasten som dekker vingene.

Myndighetene har nå startet en stor etterforskning for å måle PFAS i vann, på vingene, i sjøskummet, i gresset og så videre. Denne undersøkelsen vil trolig være ferdig høsten 2023. Så stedet for å vente på svarene fra denne undersøkelsen durer man i gang med vindkraftutbygginga til havs uten pause.

https://www.falkopingstidning.se/2023-04-03/nodslakt-pa-grund-av-vindkraft?fbclid=IwAR1s7kkwtQrXoLc6KS7ndIK8eQteMquHuQ_SG8zLuqG2FAOzFQNEtOOQQjQ

Det har også tidligere vært store miljøskader på grunn av forurensning av PFAS, og i Sverige var det en miljøskandale i Kallinge, Ronneby, hvor brannøvelser på flyplassen med PFAS i slokkeskummet forgiftet grunnvannet.

I vår ble det avgjort at denne saken skal behandles i Høyesterett etter av saken har vært gjennom Tingretten og Lagmannsretten med forskjellig resultat. Da saken ble behandlet i Tingretten vant PFAS-foreningen frem mot Ronneby kommune. Tingrettens dom slo fast at Ronneby Miljöteknik måtte erstatte de rundt 160 Kallinge-beboerne i PFAS-foreningen, som saksøkte det kommunale selskapet etter at det kom frem at det var PFAS i drikkevannet.

Tingretten begrunnet dommen med at forhøyede nivåer av PFAS i blodet vil bli klassifisert som personskade. Men Lagmannsretten var uenig og opphevet dommen.

Etter at det nå har gått nesten ti år siden denne alarmen om de forhøyede PFAS-verdiene i drikkevannet kom i Kallinge, vil antakelig denne saken få en avslutning når saken skal opp i Høyesterett i september.

PFAS er en hormonforstyrrende, reproduksjonshemmende gift. Myndigheter i Sverige vurderer også om språkforsinkelsen hos mange barn i Ronneby-området skyldes høye nivåer av PFAS i drikkevann, man tror også at PFAS også kan føre til økt risiko for kreft.

https://www.svt.se/nyheter/lokalt/blekinge/da-kommer-besked-fran-hogsta-domstolen-i-pfas-malet

Med vindkraftutbygginga til havs overkjører statsministeren og kronprinsen landets fiskere. Når regjeringa la fram sin havvindsatsing i februar 2022 var ikke fiskerinæringa nevnt med et ord.

Hanna Arctander, daglig leder i Norges Kystfiskarlag har uttalt om havvindsatsninga:

Sjøareala er under stadig aukande press, ikkje berre i kystnære område men også lenger til havs. Inntoget av havvind, havbruk, petroleumsverksemd, seismikk, skytefelt, gruvedrift på havbotnen og verneområde utgjer samla eit stort press på areala som fiskeria er avhengig av. Å beslagleggje det viktigaste fiskefeltet til havfiskeflåten vil berre flytte arealkonfliktane og auke konfliktnivået i andre område.

Fiskeriorganisasjonane har gitt klare tilrådingar til energisektoren for å unngå interessekonfliktar med fiskeria, det er synd og svært kritikkverdig at desse tilrådingane er ikkje tekne til følgje når NVE la fram oversikta si over nye område for fornybar energiproduksjon til havs. Fiskeriorganisasjonane er derfor klare på at det er nødvendig med justeringar og reduksjonar av dei til no føreslåtte områda slik at fiskeriinteressene ikkje blir skadelidande.

https://www.nrk.no/vestland/desse-to-karta-betyr-konflikt-1.16519566

Det vi nå ser på område på område både til lands og til havs er at regjeringa overkjører viktige næringer og folks rettigheter for å få gjennom «det grønne skiftet».  

Les også: Kronprins Haakon vil «redesigne verden» etter malen til World Economic Forum

Forrige artikkelInterview with Chris Hedges in Oslo, August 2023
Neste artikkelF-16 vinner ingen krig i Ukraina