Norsk psykiatri på et blindspor

5. august 2023

Avsløringen

Det er tidligere redegjort for hvorfor høyt utdannede og sosialiserte medmennesker ofte ikke vurderer kritisk nok hvordan politiske og kommersielle krefter infiltrerer og styrer kulturen vi er en del av. (2)

Det er derfor ikke så overraskende at en vitenskapelige høyborg som norsk helsevesen eller norsk psykiatri lett kan bli politiske redskaper.

I sin ignoranse.

Men, en slik utvikling vil bli avslørt.

Peter Breggin (1936-) (“…Peter Breggin is the conscience of psychiatry.” – Bertram Karon, Professor of Psychology). (1)

Som vi senest har sett med bevisene for myndighetenes dødelige vaksinekampanje (3), og med bevisene for bruk av psykiatrien for å kneble politiske opposisjon i Haaland-saken i Stavanger. (4) (5) (6)

Ufattelig ubehagelig for de involverte, men åpenbart helt nødvendig for oppvåknings- og bevisstgjøringsprosessen som norsk helsevesen ser ut til å være i.

Det er grenser for hvor lang tid vi mennesker kan gå rundt og late som om keiseren ikke er naken, eller at det kan finnes alvorlige svake punkter i en ellers så tilsynelatende robust ´human´ geskjeft som for eksempel norsk psykiatri.

The Achilles Heel – Blackbird

Akilleshæl

Legenden forteller at helten Akilles, mot slutten av den store Trojakrigen, mellom 1200 og 1300 f.Kr., ble skutt med en forgiftet pil i hælen som drepte han kort tid etter.

Akilleshæl er blitt et fast uttrykk for et sårbart punkt på noe som ellers er robust og usårlig. Akilleshæl refererer til den ene svakhet som til tross for alle andre kvaliteter og beskaffenheter kan føre til ens fall eller tilbakegang. (7)

I denne artikkelen redegjøres det først for hvor pilen nødvendigvis måtte treffe norsk psykiatri.

Ikke i hælen denne gang, etter undertegnedes vurdering, men midt i hjertet.

Haaland-saken i Stavanger brukes deretter for å belyse spørsmålet om psykiatriens vitenskapelig påberopte humane autoritet (jfr. Akilles´ helte-status), er blitt et skalkeskjul for en utbredt mangel på personlig indre human autoritet hos utøvere av yrket. (8)

Som i så fall nødvendigvis må bli en psykiatri som lettere lar seg bruke av andre interesser enn pasientens, for eksempel politiske og kommersielle.

Som er et blindspor for en psykiatri som skal tjene den norske befolkning.

Avslutningsvis følger en refleksjon over hvordan norsk psykiatri kan komme på sporet av en human profil, som er mer kritisk intellektuell til uønskede krefter som infiltrerer og styrer kulturen og tilbudet vi er en del av.

Robert Laing (1927-1989)

Hvor traff pilen norsk psykiatri?

Det er tidligere redegjort for at det i arbeid med mennesker er viktig å utvikle evnen til åpenhet og nysgjerrighet. (2)

På den veien blir vi som helsepersonell forundret over hvor mye og mangt vi ikke vet og forstår.

Og det er helt greit.

Det er imidlertid i mye større grad forholdet vårt til denne ‘uvitenheten’ enn innholdet i alle bøkene vi har lest, som blir avgjørende for vår praksis som helsepersonell.

Ofrer vi åpenheten og nysgjerrigheten i møte med alt vi ikke forstår, til fordel for behovet for å være flink, ikke gjøre feil, og vanemessig følge rutiner og prosedyrer uten å stille spørsmål, mister vi hjertevarme og intuisjon i det vi gjør som fagpersoner.

Vi mister synet av medmennesket vi har rett foran oss, og vi får fort en kunstig, autoritær og overlegen ´helte-lignende´ væremåte, som blir mer fordømmende enn bedømmende, uten at vi nødvendigvis selv legger merke til det.

Michel Foucault

Når mangel på hjertevarme, intuisjon og en personlig indre human autoritet blir vår skjebne som terapeuter og hjelpere, påfører vi medmennesker som lider eller er i vanskelig situasjoner, bare enda flere problemer.

Da vil vi bli rammet av piler; –

Midt i hjertet av det vi holder på med

I mangel på åpenhet og nysgjerrighet i klinikken, har altså vår personlige bevissthet og indre humane autoritet de dårligste utviklings-betingelser.

Vi taper den viktige hjertevarmen, som dermed blir vårt svakeste punkt og nettopp det stedet der piler kan ramme.

Som punktvis kan redegjøres for psykologisk som følger:

Vi er personlig bevisst når vi tenker med referanse til egne erfaringer.
Har vi egne erfaringer med lidelse, vil vi føle ubehag når andre vesener lider.
Gjentagende refleksjon over denne sammenhengen styrker vår intuisjon, som er umiddelbar forståelse uten bruk av rasjonell tenkning.
Har vi utviklet mye intuisjon, vil vi føle ytterligere ubehag når vi velger ikke å handle på ubehaget.
Det kalles samvittighet.
Velger vi å handle på ubehaget, for eksempel ved å engasjere oss og være mer åpen og nysgjerrig, vil vi mobilisere ytterligere intuisjon.
Selv i møte med veldig vanskelige kliniske situasjoner, vil vi da bevisst kunne velge å handle på opplevelsen av en indre human autoritet.
Selv om alle andre mener vi er vanskelige eller gale og heller burde rette oss etter ytre autoriteter og konsensus, følger vi likevel vårt eget hjerte.
Vi uttrykker utad en personlig indre human autoritet.
Da rammer ikke piler i hjertet.
Retter vi oss derimot vanemessig etter ytre autoriteter og konsensus, blir vår indre personlige kritiske sans svekket.
Vi blir lettere redskaper for politiske eller kommersielle krefter, som vi i utgangspunktet har ignorert.
Men som er infiltrert i jobben vår i form av prosedyrer og rutiner for å definere, klassifisere, kontrollere og regulere medmennesker.
Vi blir ikke fagpersoner som er åpne, nysgjerrige og bedømmende.
Vi taper hjertevarmen og fordømmer meninger og ytringer vi ikke selv har erfaring med, og ikke forstår.
Vi taper opplevelsen av en indre human autoritet.
Utad uttrykker vi en mangel på personlig indre human autoritet.
Og da rammer piler midt i hjertet.

Michel Foucault

Et skalkeskjul for mangel på personlig indre human autoritet

Kjetil Tveit skriver;

“Trond Harald Haaland ble tvangsinnlagt på psykiatrisk p.g.a anonymt tips om konspiratoriske facebookposter.

Paranoide vrangforestillinger relatert til postingen på Facebook var helt sentralt også da overlegen intenst argumenterte i kontrollkommisjonen for å fortsette å holde ham innelåst fredag.

Ifølge hans advokat Barbro Paulsen innrømmet overlegen riktignok å ikke ha lest hva han skriver, siden hun ikke selv har Facebook. Men hun har altså fått vite av «noen» (de anonyme?) at det dreier seg om konspirasjonsteorier … som dermed er «psykt”. (4) (5) (6)

Fra et psykologisk perspektiv, påberoper overlegen seg her en personlig indre human autoritet.

Overlegen argumenterer intenst diagnostisk for å fortsette å holde Trond Harald Haaland innelåst.

Det er imidlertid ingen informasjon som undertegnede har tilgang til, som tyder på at embetshandlingen til overlegen er styrt av en opplevelse av indre human autoritet.

Slik begrepet er redegjort for ovenfor.

Og da overlegen heller ikke har lest hva Haaland har skrevet på Facebook, blir spørsmålet;

Hvordan kan overlegen vise noe annet utad enn et skalkeskjul (maske) for mangel på en personlig indre human autoritet?

Berliner Kinderoper: «Zirkus Liliput» / Wikimedia

Som reiser spørsmålet om det ligger et aldri så lite hykleri til grunn for overlegens embetshandling?

Politiske eller kommersielle motiver for et slikt hykleri er ikke tema for denne artikkelen.

Men, hykleri er også å utgi seg for å ha personlige egenskaper man egentlig ikke har, eller uttrykker, i en situasjon.

Som er mangler du i form av å være overlege kan skjule bak makt og autoritet, jfr. Akilles´ helte-status.

I den forstand er ikke Haaland-saken enestående.

For mange med fartstid i helsegeskjeften Norge så er dette dessverre et kjent scenario, som skjer altfor ofte ubemerket.

Som ikke minst kom til sitt sanne uttrykk i covidtiden, med de dødelige konsekvenser det har fått. (3)

Overlegen i Stavanger er med andre ord i godt selskap.

Men la oss fortsette nedenfor å belyse spørsmålet om psykiatriens vitenskapelig påberopte humane autoritet maskerer en mulig mangel på en ´personlig indre human autoritets kultur´ i norsk psykiatri.

På sporet av en human profil i norsk psykiatri

Beholder helsepersonell åpenheten og nysgjerrigheten, har vi en jobb der vi kan bli inspirert av forskjellene mellom oss, utvikle vår personlige bevissthet og indre humane autoritet til et Plussnivå. (9)

John Ralsten Saul (1947-)

Så, forestill deg en samfunns-situasjon der opplevelsen av en indre human autoritet var mye mer utbredt blant helsepersonell enn den er i dag.

Tror du ikke da at flere helsepersonell utad hadde uttrykt en større personlig indre human autoritet?

Og, vil du ikke tro da at deres evne til å ‘se andre’, vise hjertevarme og intuisjon, var større?

I tillegg, tror du ikke også da at vi oftere hadde takket nei til legemiddels-industriens mange kostbare tilbud om bruk av medikamenter i behandling?

Og, tror du ikke også da at forsøk på å skjule vår mangel på personlig indre human autoritet bak en maske, ville avsløres og avhjelpes av utdannings-systemet før vi ble for eksempel leger, psykiatere eller psykologer, eller annet helsepersonell?

Og, til slutt, tror du ikke også da at uønskede krefter som infiltrerer og styrer kulturen vi er en del av, i form av prosedyrer og rutiner for å definere, klassifisere, kontrollere og regulere medmennesker, ville avdekkes raskere?

For undertegnede fremstår det logisk å svare positivt på alle de nevnte spørsmålene.

I denne artikkelen er Haaland-saken i Stavanger diskutert som tegn på at norsk psykiatri som del av norsk helsevesen, er på et blindspor i forhold til å tjene befolkningen.

Som er en påtrengende nødvendig diskusjon, også i lys av at offisielle myndigheters publiserte tall nå beviser at norske myndigheters vaksinekampanje er dødelig. (3)

Det er redegjort for hvorfor utfordringen til norsk psykiatri er å komme på sporet av en human profil, som er mer kritisk intellektuell til de politiske og kommersielle krefter som infiltrerer og styrer kulturen og tilbudet vi er med på å gi våre medmennesker.