Advarsler mot intervensjon i Niger

0
Fra protestene mot Frankrike i Niger. Som man ser er Russlands flagg populært.

Ledelsen i den vestafrikanske økonomiske unionen ECOWAS har gitt militærregjeringa i Niger ei ukes frist til å fratre og overføre makta i landet til den valgte regjeringa. I motsatt fall truer ECOWAS med militær intervensjon. Det er Nigeria som har presidentskapet i unionen, så derfor er det god grunn til å legge merke til at den tidligere visepresidenten i Nigeria, Atiku Abubakar, advarer sterkt mot en militær intervensjon.

Nettavisa SaharaReporters siterer ham slik:

«Krisa i republikken Niger krever diplomatisk engasjement, og det må bety at kanalene for dialog bør opprettholdes på en god måte.»

Også lederne for de sju nordligste delstatene i Nigeria advarer president Bola Tinubu mot en intervensjon.

Her er det viktig å vite at Nigeria, som er Afrikas desidert mest folkerike land, er en forbundsrepublikk med 36 delstater. Det er store regionale, kulturelle og religiøse forskjeller mellom dem. I sør er delstatene dominert av kristne, i nord, mot grenas til Niger er de dominert av muslimer. Niger er også muslimsk, og i de nordlige delstatene i Nigeria har den jihadistiske terrororganisasjonen Boko Haram i årevis gjennomført blodige aksjoner mot landsbyene.

En nigerianskledet militærintervensjon i nabolandet Niger er derfor dømt til å møte mange vanskeligheter. Det er også poenget når lederne av de sju delstatene som grenser til Niger; Kebbi, Sokoto, Zamfara, Katsina, Jigawa, Yobe og Borno, advarer president Tinubu mot å gå til krig.

De sju delstatene deler en 1608 kilometer lang grense med Niger-republikken og kan bli «direkte mål for kuler og missiler» dersom det blir krig, skriver de.

Tidligere nestleder i Peoples Democratic Party (PDP), Olabode George, skriver:

«I Nigeria i dag er det ingen mat, ingen økonomisk evne til å kjøpe drivstoff, ikke lys, ingen penger. Nigerianere er psykologisk strandet og folk går gjennom mye. Så jeg vet ikke hva vi vil oppnå med å dra til Nigerrepublikken med full militær makt.»

Det rike Nigeria med sine store olje- og gassforekomster har en stadig fattigere befolkning, så det George peker på er at en slik krig også vil være som å kaste en fakkel inn i et ammunisjonslager. Dessuten har ikke Nigeria noen garanti for at det vil vinne en slik krig, sjøl om det har Afrikas femte sterkeste hær, i hvert fall på papiret. George er tidligere general, og henvender seg også som militær til presidenten:

«Jeg er en pensjonert general. Så jeg vet at krig ikke er lett. Vær så snill, ikke tving nigerianere til å delta i en endeløs krig.»

George minner også om at nabolandet Niger har rike mineralforekomster, men en utfattig befolkning:

«Til tross for sin mineralrikdom, har Niger-republikken blitt holdt nede av ledelsen i flere tiår. Mer enn 75 prosent av nigeriene er fattige og uutdannede. Til rett tid, hvis de ikke vil ha Tchiani, blir de kvitt ham. La innbyggerne i Niger takle takle sine egne problemer og la oss fokusere på hvordan vi kan redde vår egen situasjon her hjemme.»

Med det peker George også på det underliggende problemet, nemlig at Niger har vært holdt nede av ikke minst kolonimakta Frankrike med en liten, korrupt elite som redskap, og dermed er det slett ikke sikkert at Afrikas sympati vil være på Nigerias side dersom det kommer til krig.

Fra gata i Nigerias hovedstad Abuja meldes det at befolkninga der slett ikke ønsker noen intervensjon. En reporter skriver:

Da vi snakket med folk i Nigerias hovedstad, var deres sinne tydelig. De fortalte oss at spenningen delvis koker over i regionen på grunn av årevis med fattigdom som er blitt forverret av fremmede land som utnytter ressursene.

Kuppregjeringa i Nigers hovedstad Niamey har gjort det klart at den stanser all eksport av uran og gull til Frankrike og at den ikke bryr seg om at USA og EU kutter bistanden til landet.

«Vi trenger ikke pengene deres. Gi dem i stedet til de millioner av husløse mennesker i USA,» sa kuppleder Abdourahamane Tchiani.

Og han har jo rett. Niger er riktignok verdens fattigste land, men det er samtidig veldig rikt. Hvis landet fikk beholde ressursene sine og fikk selge dem på sine egne vilkår, ville Niger ha vært velstående. Bistanden er en del av det systemet som holder landet nede i ekstrem fattigdom, fordi den gis på vilkår av at landet godtar imperialismens plyndring.

Meldinger fra Niamey sier at Nigers unge befolkning mobiliserer mot en eventuel invasjon fra ECOWAS:

Russlands president Vladimir Putin sier at Russland ikke godtar noen intervensjon i Niger. Det betyr at en slik intervensjon ikke vil få støtte fra FNs sikkerhetsråd.

Den avsatte presidenten, Mohamed Bazoum, skrev i en kronikk i Washington Post 3. august der han ber om utenlandsk intervensjon i hjemlandet.

USA har 1100 soldater i Niger og en strategisk viktig dronebase. Utenriksminister Blinken har gitt sin helhjertede støtte til Bazoum og har fordømt militærkuppet. Men det betyr ikke at USA er klar til å gå inn i enda en stedfortrederkrig. Redaksjonen i Washington Post er enige med Blinken og går inn for å stanse bistanden til Niger, men heller ikke de later til å ha veldig stor lyst på å bruke USAs egne styrler til dette.


På steigan.no finner du ti artikler der temaet er Niger.

Forrige artikkelUkraina arresterer amerikansk blogger som prøver å søke asyl i Ungarn
Neste artikkelNorsk psykiatri på et blindspor
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).