oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Kraftsituasjonen i norske vannmagasin varierer regionalt – slik den alltid gjør: Situasjonen er nå svak i Rogaland/Agder og i Møre/Trøndelag, og «normal» i resten av landet, mens snømengden i fjellet er litt under «nomalen». Som kjent spekulerer traderne på NordPool ved å etterspørre kraft hvis de tror de kan tjene penger på krafta, dvs. når kraftprisen i EU er høy, eller forventes å bli høy, noe som også passer en kraftbransje som ikke er spesielt interessert verken i norsk forsyningssikkerhet eller i norske husstander (eller i fulle kraftmagasin). Det så vi i fjor da bransjen saboterte alle oppfordringer fra energiministeren om å redusere eksporten. Heldigvis for statsråden, ble han reddet av kolossalt mye nedbør en periode i høst.
Eksporten hittil i år er skremmende. Den siste uka var nettoeksporten på mer enn en halv TWh, og med 52 uker i året skjønner alle utviklingen. I regjeringens ferske Energimelding (som jeg ikke gidder å kommentere), var tiltakene mikroskopiske og bidrar kun til at strømprisen vil bli redusert med et par hundrelapper i året. Lite snø i fjellet, og mye eksport allerede nå, kombinert med en sovende regjering, lover ikke godt.
Parallelt med at regjeringen dropper arbeidet for å redusere folks energiutgifter, er det igangsatt en voldsom kampanje av energipolitikere og kraftbransje for å sløse bort strøm på industri vi stort sett ikke trenger: Hydrogen- og batteriproduksjon, elektrifisering av alle sokler, mer eksport av energi, og en mengde ny vindkraft og nye kabler osv. Elektrifisering av sokkelen er likevel i ferd med å bli et gigantisk problem for regjeringen fordi de lokale fylkespartiene i Troms og Finnmark (og etter hvert også andre fylker?) er i ferd med å aksjonere mot elektrifiseringen av oljeinstallasjonene i Barentshavet, jfr. lederartikkelen i Nordlys 20. februar 2023. Interessant, selv om også Ap og Sp i nord fortsatt snakker litt om (urealistisk) utbygging av kraft.
Jeg fant forresten forleden et intervju med en av Statnetts direktører som ganske åpent bekreftet en policy Statnett hittil bare har hvisket om: Utkopling og rasjonering av strøm til norske husstander, vil øke med utbyggingen av mer vindkraft (dvs. av mer «forbrukerfleksibilitet»). Se siste avsnitt i Vi trenger et fortsatt velfungerende kraftmarked.
Landet største politiske tåkebanke
Mitt siste poeng i dag gjelder ikke energi, men det som mer og mer er i ferd med å bli landets største, politiske tåkebanke: Personer og grupper av personer som innbiller seg at de blir diskriminert på en eller annen måte, enten de er skeive, utlendinger eller samer. Og nå også et norsk maleri av Christian Krohg fra 1890-tallet av Leiv Eiriksson som ca. 973 fant Amerika, plutselig er blitt et problem. Bildet var så «kolonialistisk» for ledelsen av Nasjonalmuseet at bildet ble fjernet og plassert i kjelleren. Litt bråk førte til at bildet igjen vil bli hengt opp – i fire uker.
Jeg klarer ikke å hisse meg opp over slik sensur som normalt kalles «plattformnekt»: Minoriteter tror ofte at de diskrimineres. De «føler seg krenket», og kampen mot slik innbilt diskriminering fører ofte til krav om begrensning av ytringsfrihet for personer som har alternative synspunkter på politiske problemstillinger. Jeg har flere ganger tidligere skrevet om «plattformnekt».
Egentlig burde man bare gapskratte av hysteriet, og i dette tilfellet begrense spørsmålet til hvordan det er mulig å ansette direktører som ser rasisme og kolonialisme uansett hvor de retter blikket. Men verre enn hysteriet og overdrivelsene blant skeive, samer og innvandrere osv., er det at minoritetenes innbilninger, beskyldninger og reaksjoner ofte er så hinsides all virkelighet at minoritetenes innbilningene kan føre til negative holdninger til minoritetene som tidligere ikke eksisterte, blant folk flest: Minoritetene «realiserer» negative holdninger og «diskriminering» til seg selv, ved å fortelle eventyr om innbilt diskriminering. Godt gjort.
