oss 150 kroner!
I en artikkel i Nordnorsk debatt sier Erling Dalberg, konsernsjef i Troms Kraft, Tromsø, at: «Kraftsituasjonen i Nord-Norge har nådd et alvor som får konkrete og alvorlige konsekvenser for landsdelen. Nå er tiden inne for å si ja til utredning av vindkraft». Siri Hermo kommenterer.
Hva artikkelen sier:
Det er ikke kraft nok i nord, og Statnett må stanse nye reservasjoner fordi det er uakseptabel risiko for fullstendig kollaps.
Dette er en konstruert løgn.
Nord-Norge flommer over av kraft og har historisk hatt et enormt kraftoverskudd. Hvorfor har de plutselig «mangel»?
Fordi ACER og Energimarkedspakke 3 tvinger Statnett til å maksimere eksportkapasiteten ut av regionen.
Kraften sendes ut via linjene til Sverige og videre til Europa, eller sørover for å dekke opp for den tømte vannkraften i Sør-Norge.
Artikkelen fremstiller det som en lokal naturkrise, men sannheten er at mangelen er kunstig skapt av et overnasjonalt markedssystem som tømmer magasinene.
Hersketeknikken om «tapte arbeidsplasser og utsatte klimamål»
Hva artikkelen sier:
Hvis vi ikke bygger vindkraft, taper vi arbeidsplasser, industriutvikling og investeringsvilje i nord. Dette er den klassiske skremselspropagandaen til kraftlobbyen. De nevner ikke hvem som faktisk krever disse «gigantiske nettreservasjonene» som spiser opp strømmen.
Dette er datasentre, bitcoin-fabrikker og batterianlegg som har fri etableringsrett i Norge via EØS-avtalens artikkel 31.
Statnett har mottaksplikt og har ikke lov til å si nei til utenlandsk tech-kapital.
Troms Kraft vil at lokalbefolkningen skal ofre fjellene sine til vindturbiner, ikke for å sikre lys i husa til vanlige folk, men fordi EØS-retten nekter norske myndigheter å prioritere lokalt næringsliv foran overnasjonale datasentre.
Det skjulte jerngrepet:
Protokoll 31 og LULUCF-fellen.
Hva artikkelen sier: Kommunestyrene har sagt nei til vindkraftutredninger, og den mest samfunnsøkonomiske løsningen er å bygge ut vind i Troms.
-Her er det mest kyniske paradokset som artikkelen skjuler i dyp stillhet.
Kraftdirektørene maser om vindkraft for å oppfylle «klimamålene».
Via Protokoll 31, har Norge underlagt seg EUs skog- og arealregnskap (LULUCF).
Hvis Troms Kraft får viljen sin og raserer fjell, myr og skog i Troms for å spenne opp gigantiske linjer, vil dette utløse enorme CO2-utslipp fra jorda. Norge vil da stryke på EUs eget arealregnskap og bli tvunget til å betale milliarder av kroner i bot til EU via kvotemarkedet.
EU og kraftbaronene vinner uansett: Vi ødelegger naturen i nord, og fellesskapet må betale EU for privilegiet.
Angrepet på lokaldemokratiet
Hva artikkelen sier:
Kommunestyrene bremser utviklingen ved å si nei til konsekvensutredninger.
-Dette er den ultimate ansvarsfraskrivelsen.
Lokalpolitikerne i nord har skjønt det som Troms Kraft prøver å tåkelegge:
At «konsekvensutredning» bare er det første skrittet for å overkjøre det lokale selvstyret.
Kraftlobbyen bruker moralsk utpressing om «beredskap og klima» for å tvinge kommunene til å avstå natur, fordi EUs fornybardirektiv (som presses inn via EØS) krever raskere saksbehandling og mindre lokal vetorett over vindkraft.
Det er gjennom Protokoll 31 at Norge har forpliktet seg til å levere fornybar energi til EUs felles klimaregnskap.
Prinsippet om overstyrende allmenninteresse er verktøyet EU har gitt kraftlobbyen for å sikre at ingen gjenstridige norske kommuner eller lokalpolitikere skal klare å stanse denne strømmen av råvarer til kontinentet.
Når Troms Kraft og andre selskaper reiser rundt og krever «konsekvensutredninger», bruker de dette som en trojansk hest.
De vet utmerket godt at så fort prosessen er i gang, vil prinsippet om overstyrende allmenninteresse sørge for at jussen ruller over lokaldemokratiet.
Det er en ren juridisk ekspropriering av norsk natur, styrt fra Brussel via EØS-avtalen.
Denne artikkelen er skrevet av og for kraftbransjen.
Den opptrer som et reint bestillingsverk for å skremme befolkningen til underkastelse.
De gråter krokodilletårer over «mangel på kraft», men nekter å fortelle sannheten:
At Nord-Norge har mer enn nok strøm, men at EØS-jussen, ACER og de overnasjonale algoritmene har fratatt oss retten til å beholde vår egen energi.
De vil sprengte fjell og rasere Troms-naturen for å fôre et markedssystem der fellesskapet tar regningen og Brussel stikker av med gevinsten.
Siri Hermo
