oss 100 kroner!
Spørretimen i Stortinget 11. januar 2023 og Debatten dagen før handlet ikke om norsk virkelighet. Gahr Støre hadde en hel time til disposisjon der han fikk breie seg, uten knapt å si en eneste setning som hadde noe med energirealitetene i Norge å gjøre. Han startet igjen med Putins krig i Ukraina, der Putin fikk skylda også for forbrytelser han ikke har hovedansvaret for, nemlig energikrisen i EU. – Ellers var Støres svar på ulike spørsmål kun en eventyrfortelling han ufattelig nok sjanser på å gjenta og gjenta til tross for at partiet nå snart er halvert.
Av Odd Handegård.
Se: https://tv.nrk.no/serie/muntlig-spoerretime/2023/NNFA71011823/avspiller
1. Det andre han sa (og som han gjentok flere ganger), var at «vi trenger kraft, nett og enøk». Han forutsatte – uten dokumentasjon – at det eksisterer et enormt behov for kraftkrevende industriutbygging i Norge, uten å eksemplifisere behovet med en eneste setning. Støres taushet hadde selvfølgelig sammenheng med at Statnetts angivelige (konfidensielle) oversikt over behovet for slik industriutbygging, ikke består av realistiske, lønnsomme prosjekter, men av urealistisk, tvilsom spekulasjon: Elektrifisering av soklene, vindkraft i Norge og havvind, hydrogenproduksjon og andre former for meningsløst strømsløseri. Det er dette sløseriet vi trenger mer kraft for å realisere.
2. Så snakket Støre mye om det norske kraftsystemet som er problematisk fordi det er «værbasert»: «Tiltak vi tar for å stabilisere strømprisen må sees i sammenheng med behovet for å sikre forsyningssikkerheten i et værbasert system». «Norge har et væravhengig kraftsystem som i normale år kan dele strøm med andre. Og så har vi en stor effektiviseringsutfordring – vi trenger å bygge ut mer kraft, og vi er avhengige – i tørrår – at vi kan ha utveksling med andre land». – Jeg har diverse ganger forklart hvorfor Norge aldri har hatt og heller aldri vil få «tørrår». Her skal jeg bare gjenta ett enkelt poeng: Vi får bare noe som kan likne på et tørrår når kraftbransjen eksporterer mer enn vårt kraftoverskudd.
3. Støre føyde til: «Et væravhengig system vil være uforutsigbart. Det er dager hvor vannkraftmagasinene kan renne over. Og det vil være måneder etter tørrår hvor vi kan ha for lav kapasitet, og vi trenger utveksling med andre land». Begge deler er feil: Det renner bare over litt vann i forbindelse med vedlikehold og når enkelte magasin er for små. Og «tørrår» får vi bare når kraftbransjens direktører ikke gjør jobben sin. Den normale argumentasjonen til Ap har vært at dersom Norge begrenser eksporten til EU, må vi regne med at EU vil straffe oss når vi trenger strøm – i tørrår. Men denne gang brukte ikke at Støre dette argumentet. Det gjorde derimot en statssekretær i Energidepartemenet , i Debatten på NRK, dagen før:
https://tv.nrk.no/…/debatten/202301/NNFA51011023/avspiller
4. På spørsmålet om alternativer for å holde kontroll på strømprisen, svarte Støre at han hittil ikke hadde sett noe realiserbart alternativ til tross for at regjeringen snart «har snudd alle steiner». Men han føyde til noe om vanskelighetene: «Det å kommunisere med over 1000 vannkraftmagasiner krever kommunikasjon både med norske interesser og med andre land», og han konkluderte med at markedet ville redusere strømprisen til det normale, i løpet av 2-3 år.
5. Spørretimen ble et sammensurium av påstander der ingenting hang sammen: Støre klarte ikke å forklare hvorfor mer kraft og nett skal gi en lavere strømpris i Norge. Han klarte ikke å forklare hvorfor Norge rett som det er angivelig har «tørrår», og han hoppet over spørsmålet om hvordan de kostbare «klimatiltakene» påvirker klimautviklingen. Han tok det som gitt at klimatiltakene virker. – Noe de ikke gjør.
