Kinas vitenskapelige overlegenhet endrer maktbalansen

0

Kina publiserer nå flere vitenskapelige artikler av høy kvalitet enn noen annen nasjon – og USA er og bør være bekymret

I en artikkel i The Conversation som også er gjengitt i Asia Times formidler Caroline Wagner resultatet av sin granskning at Kinas, USAs og Europas posisjon innenfor vitenskapelig forskning av høy kvalitet. Wagner forsker innen vitenskap og teknologi og dets forhold til politikk, samfunn og innovasjon, med særlig vekt på internasjonalt samarbeid.

Vi gjengir deler av hennes artikkel:


Med minst en måte å måle det på er Kina nå verdensledende når det gjelder å produsere vitenskap av høy kvalitet . Forskningen min viser at kinesiske forskere nå publiserer en større del av de 1 % mest siterte vitenskapelige artikler globalt enn forskere fra noe annet land.

Jeg er en policyekspert og analytiker som studerer hvordan statlige investeringer i vitenskap, teknologi og innovasjon forbedrer sosial velferd. Mens et lands vitenskapelige dyktighet er noe vanskelig å kvantifisere, vil jeg hevde at mengden penger brukt på vitenskapelig forskning, antall vitenskapelige artikler publisert og kvaliteten på disse oppgavene er gode målestokker.

Kina er ikke den eneste nasjonen som drastisk har forbedret sin vitenskapelige kapasitet de siste årene, men Kinas fremgang har vært spesielt dramatisk. Dette har gjort amerikanske politiske eksperter og myndighetspersoner bekymret for hvordan Kinas vitenskapelige overlegenhet vil endre den globale maktbalansen. Kinas nylige fremgang er et resultat av år med statlig politikk som tar sikte på å være på toppen innen vitenskap og teknologi. Landet har tatt eksplisitte skritt for å komme dit det er i dag, og USA har nå et valg å ta om hvordan de skal svare på et vitenskapelig konkurransedyktig Kina.

Vekst over flere tiår

I 1977 introduserte den kinesiske lederen Deng Xiaoping de fire moderniseringene, hvorav den ene var å styrke Kinas vitenskapssektor og teknologiske fremskritt. Så sent som i 2000 produserte USA mange ganger så mange vitenskapelige artikler som Kina årlig. Imidlertid har Kina i løpet av de siste tre tiårene eller så investert midler for å øke den innenlandske forskningskapasiteten, sende studenter og forskere til utlandet for å studere, og for å oppmuntre kinesiske bedrifter til å gå over til å produsere høyteknologiske produkter.

Siden 2000 har Kina sendt anslagsvis 5,2 millioner studenter og forskere for å studere i utlandet. De fleste av dem studerte realfag eller ingeniørfag. Mange av disse studentene ble igjen der de studerte, men stadig flere vender tilbake til Kina for å jobbe i ressurssterke laboratorier og høyteknologiske selskaper.

I dag er Kina nummer to etter USA i hvor mye de bruker på vitenskap og teknologi. Kinesiske universiteter produserer nå det største antallet ingeniørdoktorgrader i verden, og kvaliteten på kinesiske universiteter har blitt dramatisk forbedret de siste årene .

Produserer mer og bedre vitenskap

Takket være all denne investeringen og en voksende, dyktig arbeidsstyrke, har Kinas vitenskapelige produksjon – målt ved antall totalt publiserte artikler – økt jevnt over årene. I 2017 publiserte kinesiske forskere for første gang flere vitenskapelige artikler enn amerikanske forskere.

Men kvantitet betyr ikke nødvendigvis kvalitet. I mange år avskrev forskere i Vesten kinesisk forskning som lav kvalitet og ofte som ganske enkelt å imitere forskning fra USA og Europa. I løpet av 2000- og 2010-tallet fikk mye av arbeidet som kom fra Kina ikke betydelig oppmerksomhet fra det globale vitenskapelige samfunnet.

Men ettersom Kina har fortsatt å investere i vitenskap, begynte jeg å lure på om eksplosjonen i mengde forskning ble ledsaget av bedre kvalitet.

For å kvantifisere Kinas vitenskapelige styrke, så kollegene mine og jeg på siteringer. En sitering er når en akademisk oppgave blir referert – eller sitert – av en annen artikkel. Vi vurderte at jo flere ganger en artikkel har blitt sitert, jo høyere kvalitet og mer innflytelsesrik er arbeidet. Gitt den logikken, bør de øverste 1% av de mest siterte artikler representere det øvre sjiktet av høykvalitetsvitenskap.

Med minst ett mål er Kina nå verdensledende når det gjelder å produsere vitenskap av høy kvalitet. Forskningen min viser at kinesiske forskere nå publiserer en større del av de 1 % mest siterte vitenskapelige artikler globalt enn forskere fra noe annet land.

Mine kolleger og jeg telte hvor mange artikler publisert av et land som var i topp 1% av vitenskapene målt ved antall siteringer i ulike disipliner. Vi gikk år for år fra 2015 til 2019, og sammenlignet deretter forskjellige land. Vi ble overrasket over å finne at kinesiske forfattere i 2019 publiserte en større prosentandel av de mest innflytelsesrike avisene, med Kina som kunne vise til 8422 artikler i toppkategorien, mens USA hadde 7959 og EU hadde 6074. I bare ett nylig eksempel fant vi at i 2022 publiserte kinesiske forskere tre ganger så mange artikler om kunstig intelligens som amerikanske forskere; i topp 1% mest siterte AI-forskning, overgikk kinesiske artikler amerikanske artikler med et 2-til-1-forhold. Lignende mønstre kan sees med Kina som leder blant de 1% mest siterte artikler innen nanovitenskap, kjemi og transport.

Vår forskning fant også at kinesisk forskning var overraskende ny og kreativ – og ikke bare kopierte vestlige forskere. For å måle dette, så vi på blandingen av disipliner referert til i vitenskapelige artikler. Jo mer mangfoldig og variert den refererte forskningen var i en enkelt artikkel, desto mer tverrfaglig og nyskapende vurderte vi arbeidet. Vi fant ut at kinesisk forskning var like innovativ som andre land med beste resultater.

Til sammen antyder disse tiltakene at Kina nå ikke lenger er en imitator eller produsent av kun lavkvalitetsvitenskap. Kina er nå en vitenskapelig makt på linje med USA og Europa, både i kvantitet og kvalitet.

Kommentar: Dette er en tendens vi har påvist lenge

Faste lesere av steigan.no vil vite at vi har fulgt denne utviklinga lenge og påvist med internasjonalt kontrollerbare data hvordan Kina går forbi Vesten på område etter område når det gjelder forskning og teknologi.

Les for eksempel: Kina regner med å bli teknologisk supermakt

En side ved dette som vi har påpekt er hvordan Kina nå er den dominerende makta i verden innen patenter og industridesign. Se denne grafen fra WIPO:

Made in China 2025

I 2015 lanserte president Xi Jinping Kinas mål fram mot 2025, det som blir kalt Made in China 2025. Landet tar sikte på å gå fra å ha en eksportdrevet økonomi til å ha en innovasjonsdrevet økonomi.

I offisiell kode går denne planen ut på å ha en økonomi som er innovasjonsdrevet, som legger vekt på kvalitet over kvantitet, som har en sterk økologisk dimensjon og fostrer menneskelig talent.

For å bryte ned disse kodene kan man si at Kina ønsker å erobre den høyeste delen av den globale produksjonskjeden. Den hjemlig produksjonen av høyteknologikomponenter skal øke til 40% i 2020 og 70% i 2025.

Det dreier seg om:
1) Avansert informasjonsteknologi
2) Automatisert og robotisert maskinindustri
3) Luftfarts- og romteknologi
4) Skipsutstyr og høyteknologisk skipsfart
5) Høyteknologisk jernbaneutvikling
6) Kjøretøyer med nye energisystemer
7) Ny energiproduksjon
8) Moderne landbruk
9) Nye materialer
10) Biopharma og avanserte medisisnske produkter

Council on Foreign Relations, elitens fremste tenketank i USA, kaller Made in China 2025 for en «eksistensiell trussel mot USAs teknologiske lederskap».

«Kinas intensjon med Made in China 2025 er ikke så mye å slutte seg til rekkene av høy-teknologiske økonomier som Tyskland, USA, Sør-Korea og Japan – men å erstatte dem fullstendig.»

Kina går forbi i forskning også. I 2018 var Kina ledende forskningsnasjon på 32 av 138 felter bare forbigått av USA som var ledende på 82 områder. Men Kina haler innpå. I 2017 var landet ledende på 25 områder. Målt i antall fagfellevurderte forskningsartikler har Kina allerede gått forbi USA på områder som kjemi, datavitenskap, energi, fysikk og astronomi, engineering og så videre. USA holder fortsatt en del viktige førsteplasser og er fortsatt en ledende forskningsnasjon, men tendensen er klar: De blir tatt igjen og forbigått. I antall patentsøknader er Kina alt forbi USA (kilde World Intellectual Property Organization WIPO):

Kinas akilleshæl innen datateknologi har vært at landet har vært avhengige av USA-produserte datachips. Handelskrigen har gjort at Kina setter store krefter inn på å rette opp dette misforholdet, og det er liten tvil om at de kommer til å klare det, siden de alt leder på nært beslektede felter, slik som kunstig intelligens (AI) og hardware.

Se også Scimago Journal & Country Rank:

Så det er liten tvil. Basert på harde fakta er Kina i ferd med å gå forbi eller har allerede gått forbi USA på område etter område, og det går historisk sett veldig fort.

Forrige artikkelPentagon opphever vaksinetvangen for soldatene
Neste artikkelUvirkelige påstander om energi i Stortingets spørretime
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.