Skal venstresida omfavne nazistene i Ukraina?

0
Kiev / Ukraine - 01.23.2014: The clash of opposition with special forces on the street Grushevskogo during the events of the revolution on the Maidan. The smoke from burning tires.

Vi hadde aldri trodd at det skulle være nødvendig å stille dette spørsmålet, men etter innlegget fra Jonas Bals i Klassekampen 11. januar der han går til angrep på Rødts tidligere nestleder, Marielle Leraand, og skriver at hun og hennes «fredsvenner er en karikatur», er det dessverre grunn til å stille dette spørsmålet.

Jonas Bals er rådgiver i LO og han regner seg til og blir regnet til venstresida. Men man blir i tvil når han skriver:

«Marielle Leraand skriver i Klassekampen 7. januar at krigen i Ukraina er en «proxykrig mot Russland». Hun beskriver den ukrainske verdighetsrevolusjonen i 2014, som mobiliserte hundretusener av ukrainere til kamp mot politivold og for demokrati, som et statskupp utført av «Nato-vennlige væpna høyreaktivister». Hun går også langt i å hevde at det ukrainske folket ikke er så forent i kampen mot Russland som det vestlige «narrativet» skal ha det til.»

Her ser vi at Bals identifiserer seg med sjøloppfatninga til dem som sto bak Maidan. Han kaller det, akkurat som de gjør, for en «verdighetsrevolusjon», men den var ikke mye verdig.

Se for eksempel på Oliver Stones dokumentarfilm: Ukraine on fire. (Den er tungt sensurert i den CIA-kontrollerte sosiale mediene, med det lar seg gjøre å få sett den:

Den ukrainske TV-kanalen 112UA hadde i 2019 planlagt å vise Oliver Stones dokumentar «Revealing Ukraine», men høyreekstreme demonstranter omringet TV-bygningen og ansatte i kringkastingen mottok en rekke trusler. Det som imidlertid ble utslagsgivende var at TV-bygningen ble beskutt med et prosjektil, antakelig fra en granatkaster. Dette melder 112UA.

Ehor Benkendorf, som er direktør for TV-kanalen, appellerte til presidenten og sikkerhetstjenesten om å sørge for at kanalen kan få arbeide i fred.

Også ukrainske Unian melder om dette.

Det mest åpenbare statskuppet i historien

Det er ikke bare Marielle Leraand som kaller det som skjedde 22. februar 2014 for det statskupp. Det gjorde også Klassekampens Peter M. Johansen:

Les: Det skjedde et kupp i Kiev natt til 22. februar 2014.

Og i desember 2014 ble dette bekreftet av George Friedman, president for den amerikanske geopolitiske etterretningsplattformen STRATFOR, i et intervju:

Russland definerer hendelsen som fant sted i begynnelsen av dette året [i februar 2014] som et kupp organisert av USA. Og faktisk var det det mest åpenbare [kuppet] i historien.

I motsetning til europeiske observatører, var Atlanic Council, til tross for at de var sterkt for NATO, raskt til å merke seg at Maidan-revolusjonen var blitt kapret av visse oligarker og ultranasjonalister. Den bemerket at reformene lovet av Ukraina ikke var blitt gjennomført, og at vestlige medier holdt seg til en kritisk «svart-hvitt»-fortelling.

En telefonsamtale avslørt av BBC mellom Victoria Nuland, daværende assisterende utenriksminister for Europa og Eurasia, og Geoffrey Pyatt, USAs ambassadør i Kiev, viser at amerikanerne selv valgte ut medlemmene av den fremtidige ukrainske regjeringen, i strid med Ukrainere og europeere. Denne samtalen, som ble berømt takket være Nulands berømte «F*** the EU!»

I CIAs arkiv finnes kopier av ei bok med en artikkel av Kevin C. Ruffner med tittelen: Cold War Allies: The Origin of CIA’s Relationship with Ukrainian Nationalists. 

Det går fram av teksten at dette samarbeidet startet umiddelbart etter annen verdenskrig og at CIA utmerket godt visste at det var nazikollaboratører de samarbeidet med.

Arkivreferansen lever ikke rom for mye tvil: «STUDIES IN INTELLIGENCE NAZI – RELATED ARTICLES». CIAs tette samarbeid med ukrainske fascister og ultranasjonalister var et hjertebarn for CIA-sjef Richard Helms.

Les også: Vesten samarbeidet med nazister for å gjennomføre kuppet i Ukraina i 2014

Bals hvitvasker Stepan Bandera

Bals liker ikke at Marielle Leraand skriver en del om Stepan Bandera:

«På Facebook-veggen til Leraand får talløse Putin-apologeter stå uimotsagt mens de gjentar russisk propaganda. Strået de klynger seg til, og som Leraand også gjør en hel del ut av i sitt innlegg her i avisa, handler om Stepan Bandera. Han kjempet en stund på tyskernes side mot Sovjet under annen verdenskrig , før han endte opp i en tysk konsentrasjonsleir.»

Nå er det ikke bare Leraand som kritiserer dyrkinga av Stepan Bandera i Ukraina.

Da Ukrainas nasjonalforsamling vedtok å forby kommunismen og å hylle fascister i ukrainsk historie, og gjøre det ulovlig å kritisere dem, ble det for mye. I følge Jerusalem Post har Simon Wiesenthal Center uttalt følgende:

The passage of a ban on Nazism and Communism equates the most genocidal regime in human history with the regime which liberated Auschwitz and helped end the reign of terror of the Third Reich, said Wiesenthal Center director for Eastern European Affairs Dr. Efraim Zuroff.

In the same spirit the decision to honor local Nazi collaborators and grant them special benefits turns Hitler’s henchmen into heroes despite their active and zealous participation in the mass murder of innocent Jews. These attempts to rewrite history, which are prevalent throughout post-Communist Eastern Europe, can never erase the crimes committed by Nazi collaborators in these countries, and only proves that they clearly lack the Western values which they claim to have embraced upon their transition to democracy, he added.

Israels president Reuven Rivlin besøkte Kiev og holdt en tale til nasjonalforsamlinga Verkhovna Rada i anledning 75-årsdagen for jødemassakrene ved Babij Jar. Til ei forsamling full av tilhengere av fascisten Stepan Bandera og den ukrainske nazi-organisasjonen OUN sa han blant annet følgende:

Omkring 1,5 millioner jøder ble drept på territoriet til det moderne Ukraina under den annen verdenskrig, ved Babij Jar og mange andre steder. De ble skutt i skogene, nær grøfter og diker og så skuffet ned i massegraver. Mange av kollaboratørene som utførte disse forbrytelsene var ukrainere, inkludert OUN-militser, som utmerket seg spesielt ved å spotte jøder, drepe dem eller overlevere dem til tyskerne.

OUN-parolen Slava Ukrayini

Bals liker heller ikke at Leraand kritiserer parolen Slava Ukrayni.

Bandera eier ikke hilsenen Slava Ukrayni, det gjør de 40 millionene ukrainere som nå kjemper en eksistensiell kamp, for å unngå å havne under Putins støvler.

Nå har jo Bjørgulv Braanen og Klassekampen allerede hvitvasket denne parolen og gjort den til sin, så er kommer Bals bare etter.

Om akkurat denne parolen skriver den engelske utgaven av Wikipedia (oversatt av oss, red.):

Uttrykket «Slava Ukraini!» (Ære til Ukraina!) dukket opp i militære grupperinger under den ukrainske uavhengighetskrigen (fra 1917 til 1921). Det ble en del av det sentrale ordforrådet til ukrainske nasjonalister på 1920-tallet.

OUN-UPAs formelle hilsen er skrevet på ukrainsk på to av de horisontale linjene: «Ære til Ukraina—ære til (hennes) helter»

Det moderne svaret «Heroiam slava!» (Ære til heltene!) dukket opp på 1930-tallet blant medlemmer av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN) og den ukrainske opprørshæren (UPA) som begynte å bruke dette slagordet for å minnes veteraner fra 1918 til 1921 i den ukrainsk-sovjetiske krigen og den bredere ukrainske krigen av uavhengighet. Hilsen «Ære til Ukraina! Ære til heltene!» ble et offisielt slagord for Stepan Banderas OUN-B i april 1941.

Alt dette vet naturligvis en belest mann som Bjørgulv Braanen. Og det vet antakelig Bals også, men han har stilt seg som oppgave å hvitvaske nazistene i Ukraina, og da blir det sånn. For å komme opp i 40 millioner ukrainere må Bals riktignok inkludere befolkninga på Krim og i Donbass, og de sistnevnte har jo i åtte år ført en eksistensielle kamp for å overleve angrepene fra det regimet i Kiev som Bals støtter så helhjertet.

Og det er en viss logikk i det, for skal man framstille NATOs stedfortrederkrig mot Russland som en «frigjøringskrig mot Russland» ender man opp med å glorifisere nazistene, for de er utvilsomt de beste og mest motiverte soldatene i denne krigen. De er NATOs «frigjøringshelter».

Forrige artikkelUvirkelige påstander om energi i Stortingets spørretime
Neste artikkelEt møte i Moskva knuser fantasier om en syrisk «konføderasjon»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).