Krigens ekkokammer – angrep og forsvar!

6. desember 2022

Brussels,,Belgium.,27th,June,2019.,Secretary,General,Jens,Stoltenberg,Gives — Shutterstock

Av psykologspesialist Tom Green.

Angrep og forsvar

I tidligere artikkel er det sannsynliggjort en sammenheng mellom krig, og manglende faktisk human bevissthet. (1)

For å kunne undersøke denne sammenhengen ble det brukt UPU-analyse, som på et logisk erfaringsmessig grunnlag, har vist seg egnet til å sannsynliggjøre nivåer av human bevissthet.

Ved bruk av UPU-analyse, er også spørsmålet om det kan være lavere nivåer av human bevissthet som står i veien for fred, blitt belyst. (2)

Temaet i denne artikkelen er hvordan dette lavere nivået av human bevissthet kommer til uttrykk hos samfunnsledere, i krigen vi er i nå.

Spørsmålet reises om samfunnsledere nå befinner seg i et ekkokammer av sine egne tanker om angrep og forsvar, og om konstruktive tanker om fred rett og slett er for mye for bevisstheten deres, å bære?

Det er som kjent alltid to sider av en sak, og det er også som kjent størst sjanse for å løse saken når en starter med å analysere sitt eget bidrag.

Artikkelen vil derfor undersøke spørsmålet ovenfor ved å bruke et utdrag av Jens Stoltenberg sin tale på AUFs sommerleir på Utøya i år.

Hva er human bevissthet?

Du er bevisst i din humanitet når du vurderer at andres liv er like viktig som ditt eget.

Et godt eksempel på høy human bevissthet er når en soldat ´skyter i bakken´.

Situasjonen vi er i vil ofte være avgjørende for hvor høyt nivå av human bevissthet vi erfarer.

Mens en mor eller en far vil kunne dø for å redde livet til sitt barn, kan det være fort gjort for den samme faren og moren å bli partisk i en krig og ønske død over sine medmennesker.

Når du ønsker medmennesker sin død, eller snakker dem ned (nedverdiger dem), selv om de er motstandere i en krig, er du ikke bevisst i din humanitet.

I det øyeblikket du ønsker for eksempel Putin død, er din humane bevissthet bokstavelig talt blokkert. Akkurat i det øyeblikket tar tankene dine om angrep eller forsvar så stor plass i din bevissthet at det dannes et ekkokammer hvor det ikke er plass for konstruktive tanker om fred.

Da er det ikke bare Putin du ikke har fred med, du har da heller ikke fred med deg selv.

Hva er fred?

Det er 3 parter i enhver krig, 1) den som vil angripe, 2) den som vil forsvare, og 3) den som vil ha fred, og det er krig fordi den tredje parten får minst oppslutning.

Og det er 3 typer krig, den med deg selv, den mellom oss, og den mellom land.

Alle kriger og konflikter avsluttes i den rekkefølgen.

Og all fred oppstår i den rekkefølgen.

Fordi, når den tredje parten i krigen med oss selv får mer oppslutning, så blir det mer plass i bevisstheten vår til tanker om hva vi konstruktivt kan gjøre for å bidra til fred, for andre, så vel som for oss selv.

Denne årsak-virkning-sammenhengen, er gasspedalen for utviklingen av vår humane bevissthet til et Pluss-nivå, et bevissthets-nivå som kan bære konstruktive tanker om fred, likeverdighet, og gjensidig respekt, høyt.

Trinnene i utviklingen av en human bevissthet til et Pluss-nivå er tidligere beskrevet i detalj. (3) (4)

Før din humane bevissthet har utviklet seg til et Pluss-nivå, vil du, i ditt ekkokammer av tanker om angrep og forsvar, tro at vi må ha krig for å få fred.

”Verdens viktigste og flotteste talerstol”

TV 2 skriver at Jens Stoltenberg innledet sin tale på AUFs sommerleir på Utøya i år, med å beskrive talerstolen sin som “verdens viktigste og flotteste talerstol”.

*(TV 2) “Stoltenberg med kraftsalve mot Putin.” Utøya 4 august 2022.*

Så hva ble Jens sin humane bevissthet båret oppe av under talen fra den talerstolen?

Nedenfor har artikkelforfatteren direkte transkribert deler av talen på NRK Nyheter, med egne uthevinger, fra 19:13 til 27:29. Talen varte fra 10:30 til 55:30 i innlegget på NRK Nyheter. (5)

Utdrag av Jens sin tale

«NATO og dermed også Norges grunnleggende oppgave i forhold til krigen i Ukraina, det er to ting. Det ene er å støtte Ukraina, det andre er å hindre at den krigen blir en storkrig, og begge deler er viktig. Først, støtte Ukraina. NATO og NATO-land har støttet Ukraina helt siden 2014, da de ble angrepet første gang, og President Putin tok Krim og deler av Øst-Donbass. Ikke minst har USA, Canada Storbritannia utstyrt, trent og hjulpet mange Ukrainske soldater, og derfor er den Ukrainske hæren mye bedre utrustet, mye bedre trent og mye sterkere enn i 2014, og etter angrepet i februar har vi trappet veldig opp støtten, fra NATO og NATO-land, og Norge gir bidrag, militærstøtte, humanitær støtte og økonomisk støtte, det er veldig bra, det står det respekt av.

Men det som er utfordringen vår er at vi må fortsette å gi mye støtte, kanskje over veldig lang tid, denne krigen vil ikke nødvendigvis ende snart. Og da er det slik at vi skal støtte Ukraina, for jeg mener det er et moralsk ansvar når vi ser drap, ødeleggelser og angrep på verden, så har vi et moralsk ansvar for å støtte dem.

Men det er også i vår interesse at President Putin ikke vinner frem, for hvis han kan se at han enda en gang kan bruke militær makt å få det som han vil, slik han på mange måter gjorde i …, da Russiske soldater gikk inn der, eller da de tok Krim fra Ukrainerne første gang, hvis han nå vinner igjen, så er det jo lærdommen; at selv om vi protesterer, og selv om vi mobiliserer så vinner han til slutt og får det som han vil, det er en farligere verden også for oss. Så vi skal støtte Ukraina, både fordi vi i solidaritet med dem skal hjelpe dem, men også fordi det er i vår interesse at den type aggressiv politikk, våpenmakt, ikke fører frem, det handler om grunnleggende rettigheter for land som Norge.

Også jeg, – altså jeg har fått med meg, fordi jeg reiser rundt i Europa, og jeg har lest norske medier og andre europeiske medier, og jeg har fått med meg at vi betaler en pris for den støtten vi gir til Ukraina, vi betaler en pris for de våpnene, for det drivstoffet, for det utstyret vi sender, vi betaler en pris for de sanksjonene vi iverksetter, og vi ser den prisen blant annet i form av økte gasspriser, høyere kostnader i vårt land, det er en kostnad, det er en pris vi betaler. Men når vi da ser den kostnaden, så har jeg sagt igjen og igjen at vi må hele tiden huske at den prisen vi betaler, det er en pris som kan måles i kroner og ører. Den prisen menneskene i Ukraina betaler den måles i tapte menneskeliv, flere hundre drepte og skadete hver eneste dag, så ja, selvfølgelig skal vi være bekymret for de kostnadene som vi betaler blant annet som følge av økte energipriser, vi skal også hver dag også huske at Ukraina betaler en mye høyere pris, som handler om tapte menneskeliv.

Så, den ene oppgaven, det er å støtte Ukraina, den andre oppgaven er å hindre at dette blir en storkrig, jeg må alltid lete etter de rette ordene og finne balansen, fordi vi skal ikke skremme, vi skal ikke overdrive, men skal være klar over at vi er i den farligste situasjonen Europa har vært i siden 2 verdenskrig, det er full krig i Ukraina. Russland er involvert i en angrepskrig, og de har truet også NATO, og da må vi tenke oss veldig nøye om, slik at vi greier både å støtte Ukraina, men samtidig unngå at det blir en full krig, der vi også blir direkte involvert. Det er ille det som skjer i Ukraina, men det er mye verre om det blir en krig mellom Russland og NATO i Europa. Derfor føler jeg, eller derfor er det vi gjør fra NATO sin side, og Norge er med på det … for det første at vi har gjort det klart at vi støtter Ukraina med våpen, med penger, med utstyr, men vi går ikke inn med våre soldater i Ukraina, noen vil mene at det var riktig, jeg mener det var feil, det har en pris, med det er for å hindre den storkrigen vi alle er opptatt av å unngå.

Det andre vi gjør er å gjøre det veldig klart for president Putin, at hvis han overhodet tenker på å gjøre noe tilsvarende mot et NATO-land, som han har gjort mot Georgia, Moldova eller Ukraina, så er hele NATO der med en gang.

Og hensikten med det er å hindre at han gjør det, han må skjønne at, ja, Ukraina er en tidligere Sovjet-republikk, og han mener i sitt forvirrede hode, at han kan bestemme hva Ukraina kan gjøre. Latvia, Estland, Litauen, er også tidligere Sovjetrepublikker, men, President Putin har ingen rett til å bestemme hva de landene kan gjøre. Og for å gjøre det helt sikkert at han skjønner det, så har vi styrket veldig NATOs nærvær i Øst-alliansen, over førti tusen NATO soldater, mange flere skip, fly, ikke fordi vi vil krig, men fordi vi vil forklare, og fortelle og formidle, en klar beskjed om at vi er der for å forsvare de, for å forhindre krig. Eller, som de gamle romerne sa, hvis du vil fred, så må du planlegge for krig. Det er et litt vondt og trist budskap, men det er der for å sikre freden i de landene.

Så det andre vi gjør er at vi bidrar til å hindre at krigen sprer seg, gjennom betydelige økende militært nærvær i Øst-alliansen spesielt, og også ved å investere mer i forsvar … og da vil jeg bare si at, og det gjelder også Norge, og da vil jeg bare si at, huske, at dette angår også Norge, den opprustningen og den aggressive politikken vi ser fra president Putins side … Vi ser det også i Nord, vi har sett Cyber-angrep mot Norge, vi har sett en betydelig militær opprustning fra Russland i Nord-områdene, og vi har også sett at ledende Russiske politikere har utfordret dele-linje avtalen, altså avtalen som Norge og Russland gikk inn for en del år siden om å dele Barentshavet og Pol-havet. Det var en avtale som ikke minst daværende utenriksministeren Jonas Gahr Støre sørget for at kom på plass, det var et kjempeviktig arbeid som han nedla, og det å ha klare og ryddige grenser er helt avgjørende for å sikre et godt naboskap, og hindre krig og konflikt. Så, den aggressive retorikken vi nå ser fra Russlands side, det angår også oss, og derfor er det også dessverre slik at også vi må investere mer i forsvar.

Det er vondt å si det, men jeg er som dere, jeg skjønner at det er mange andre ting vi heller vil bruke penger på, utdanning, helse, miljø istedenfor forsvar, men hvis vi lykkes … eller ikke lykkes med å sikre freden, så lykkes vi heller ikke i klimakampen, eller i kampen for en mer rettferdig verden, eller med alle de andre oppgavene vi har. Så når vi er opptatt når vi er opptatt av NATO, så er det jo nettopp for å muliggjøre at vi løser alle de andre oppgavene, som forutsetter at det er fred i verden, og fred i vår del av verden.»

Kommentar

På grunnlag av denne transkripsjonen av talen til Jens, kan han åpenbart bli tatt til inntekt for oppfatningen at krig fører til fred.

På grunnlag av resonnementet ovenfor, og i tidligere artikler, er ikke en slik oppfatning sammenfallende med en human bevissthet på et Pluss-nivå. (6)

Når vår humane bevissthet ikke er på et Pluss-nivå, vil som nevnt virkelighetsforståelsen vår være preget av et ekkokammer av tanker om angrep og forsvar.

Som begrunnet innledningsvis, i et slikt ekkokammer vil ikke bevisstheten vår kunne bære konstruktive tanker om fred, likeverdighet, og respekt for medmennesker høyt nok til å kunne vinne frem i for eksempel forhandlinger om fred.

Dette utdraget av Jens sin tale støtter derfor at spørsmålet må reises om samfunnsledere i Europa nå befinner seg i et ekkokammer av sine egne tanker om angrep og forsvar og om konstruktive tanker om fred rett og slett nå er for mye å bære for bevisstheten deres, og dermed også for deres karakter.

Betingelser for å skape fred

Det er når den tredje parten i en hver krig får mer oppslutning, at vi går inn i konstruktive forhandlinger, om fred.

Årsaken er som nevnt, at det først er da det blir mer plass i bevisstheten vår til tanker om hvordan vi kan tenke eller opptre, for å kunne demonstrere høye nok humane egenskaper for andre enn oss selv.

Det er, som også nevnt, bevisstheten om denne årsak-virkning-sammenhengen som er gasspedalen for utviklingen av vår humane bevissthet, slik at den kan bære en høy nok human karakter til å kunne vinne frem i for eksempel forhandlinger om fred.

Når denne bevisstheten er for liten, egner den seg, som også nevnt, mer som et ekkokammer for tanker om angrep og forsvar.

*Viktor Orbán intervjues på Kossuth Radio. Foto: Kossuth Radio.*

Ungarns statsminister Orbán: – Sanksjoner bringer oss stadig nærmere krig. (6)

Statsministeren i Ungarn Orbán har uttalt at det Europa gjør nå er veldig farlig, og la da til; «vi prøver å holde dem tilbake, for å hindre dem fra å gjøre dette; vi snakker fredens språk, vi vil ha en våpenhvile, vi vil ha fred, men nesten ingen andre følger denne linjen.» (7)

Uttalelsen støtter spørsmålet som er reist, og at behovet for en human bevissthet hos Europeiske samfunnsledere som kan bære en høy nok human karakter til å kunne vinne frem ved et forhandlingsbord, er stor.

Som nevnt innledningsvis et godt eksempel på høy human bevissthet er når en soldat ´skyter i bakken´.