oss 100 kroner!
En kort logisk psykologisk analyse
Av psykologspesialist Tom Green.
Krig
Det er 3 typer krig, de med deg selv, de mellom oss, og de mellom land,
- krig avsluttes i den rekkefølgen.
Det er 3 parter i en hver krig, den som vil angripe, den som vil forsvare, og den som vil ha fred,
- det er krig fordi den tredje parten får minst oppslutning.
Det er 3 årsaker til at den tredje parten får minst oppslutning.
- Uvitenhet, Primitivitet og Uferdighet (UPU).
I tidligere artikler på Steigan.no og Binders.info har jeg sannsynliggjort sammenhengen mellom innskrenkninger av muligheter for å gjøre personlige frie valg når det gjelder egen kropp, under covid-tiden, og manglende faktisk human bevissthet hos politikere, myndighetspersoner og journalister.
For å kunne undersøke denne sammenhengen brukte jeg UPU-analyse. UPU-analyse har vist seg egnet, på et logisk erfaringsmessig grunnlag, til å sannsynliggjøre individuelle forskjeller når det gjelder nivåer av human bevissthet og mellommenneskelig skjelne-evne. Et eksempel på en slik forskjell er at noen av oss, i en konflikt-situasjon, har en tilbøyelighet til å være partiske, mens andre har en tilbøyelighet til å ønske alle parter godt.
I denne artikkelen sannsynliggjør jeg, ved bruk av UPU-analyse, sammenhengen mellom krig og innskrenkninger av muligheter for fred med oss selv og andre, og manglende faktisk human bevissthet, ikke bare hos politikere, myndighetspersoner og journalister, men hos oss andre også.
Du er desto mer tilbøyelig til å utvikle din humane bevissthet, desto mindre uvitenhet du har om hvordan en personlig fornemmelse av helhet og pluss, henger sammen med hva du gjør mentalt for å skape den fornemmelsen. Din personlige erfaring med denne årsak-virkning sammenhengen, kan vi beskrive som din gasspedal for utvikling av human bevissthet. Freden du har med deg selv og andre for eksempel, er avhengig av hvor mye du har brukt den gasspedalen.
I et humant bevissthets-perspektiv er det derfor ikke bare to, men tre parter, i en hver krig, nemlig; – den som vil angripe, den som vil forsvare seg, og den som vil ha fred. Har du tilbøyelighet til å være partisk når det er krig, om det er krig med deg selv, mellom oss eller mellom land, er det fordi freden med deg selv og andre har en begrenset oppslutning i din humane bevissthet, selv om du sluttet opp om fred før krigen startet.
Ved siden av Uvitenheten om gasspedalen for vår humane bevissthet, er det ytterligere to årsaker til at den tredje parten i en krig får minst oppslutning, om det er krig med oss selv, mellom oss eller mellom land. Den første årsaken er Primitivitet, som vi kan si er bremsen for utviklingen av vår humane bevissthet, og den andre er Uferdighet, som vi kan si er håndbrekket. Sammen med uvitenhet, utgjør primitivitet og uferdighet de tre UPU-tilstandene våre; UPU1, UPU2 og UPU3, som betegner tre nivåer av human bevissthet med stigende grad av uvitenhet, primitivitet og uferdighet.
Den første ‘U’ i Upu-tilstandene våre står som allerede nevnt for uvitenhet om gasspedalen for utvikling av vår humane bevissthet. Når du har begrenset erfaring med å bruke den pedalen, vil du i mer eller mindre grad være uvitende om hva det personlig betyr å være i fred med deg selv. I den personlige bevisstheten din vil det derfor heller ikke være ryddet særlig med plass for hva fred og frihet betyr personlig for andre, og du vil kanskje til og med oppleve at akkurat det vedgår ikke deg.
‘P’ i uPu-tilstandene våre står for Primitivitet og er den resignerte eller autoritære reaksjonen på uvitenheten om den nevnte gasspedalen. Hvorfor skulle du trykke på en gasspedal du ikke personlig har erfaring med å trykke på? Vil det ikke da være mer nærliggende å bremse og overbevise både deg selv og andre om nødvendigheten av å ta parti, i de konflikter du møter? Ikke bare i et humant bevissthets-perspektiv, men også på et dypere psykologisk plan, utviser du da en motstand mot utviklingen av din humane bevissthet. Ditt bidrag til freden med deg selv og andre, faller da på din egen begrensede humanitet.
‘U’ i upU-tilstandene våre står for Uferdighet og er håndbrekket i den humane utviklingen vår, som kan være på uten at vi merker det. Hvorfor skulle du, når håndbrekket er på, i det hele tatt tenke på å bruke gasspedalen for din humane bevissthet? Tilsvarende så er det tilsynelatende legitimt at vår faktiske humane bevissthet bortfaller, når en krig først har startet. Et godt eksempel på dette er når Jens Stoltenberg uttalte at bombingen i Libya var “utmerket trening for det norske luftvåpenet” (Aftenposten 15 oktober 2014). Når fred med deg selv og andre, har en så begrenset oppslutning i din humane bevissthet, vil du fort kunne bidra til mer krig, uten at det var det du ville i utgangspunktet.
Alle selv-inspekterende mennesker vil måtte innrømme varierende grad av human bevissthet i forskjellige situasjoner i livet, som sammenfaller med at vi fort kan bli vår verste fiende, og motarbeide fred med oss selv og andre. For eksempel, nå for tiden forteller fler og fler at de hver dag, hver time og til og med hvert eneste lille minutt, har tanker med tvil om de bestemmer over sin egen kropp, sin frihet, og freden med seg selv og andre.
Som beskrevet i tidligere artikler på Binders.info så utvikler du human bevissthet på livets Sannhets-skole, og ikke på livets Trygghets-skole. Du blir tatt opp på livets Sannhets-skole når erfaring har lært deg en innlevingsevne med deg selv og med andre, stor nok til at du ønsker fart på utviklingen av din humane bevissthet og mellom-menneskelig skjelne-evne. Denne bevisstheten og skjelne-evnen kan bli så skarp at du konsekvent slutter opp om den tredje parten i kriger du møter. Forestill deg et samfunn der politikere, myndighetspersoner og journalister, gjør det samme.
Til slutt vil jeg konkludere med at det internasjonale scenariet som har utspilt seg i de siste åra, med covid, og nå med krigen, ikke er så dumt at det ikke er godt for noe: Det har blitt tydeligere for noen av oss hvor enormt mye mer viktig human bevissthet er som byggestener for samfunnet, enn det som de fleste politikere, myndighetspersoner, journalister, og mange av oss andre også, enda har fått hodet rundt.
