To målestokker for rettferdighet – én for eliten, én for folket

Flere har spurt meg hvordan det er mulig at Thorbjørn Jagland, Terje Rød-Larsen og Mona Juul slipper unna varetekt og kan reise fritt til andre land der utlevering til Norge ikke har trådt i kraft, samtidig som det offentlige bruker millioner av kroner på å holde Lillian Gran varetektsfengslet – nå snart på sjette måneden.

Svaret kan ligge i hvem som kontrollerer påtalemyndigheten.

1. Den politiske utnevnelsen

Regjeringen Solberg utnevnte i sommeren 2020 Pål Lønseth som leder for Økokrim. Ikke bare var han tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet i Justisdepartementet – navnet hans ble holdt hemmelig under hele søknadsprosessen.

Lønseth tjente under justisminister Grethe Faremo fra 2009 til 2013. I samme regjering satt også Anniken Huitfeldt og Hanne Bjurstrøm.

Og her blir bildet virkelig uhyggelig: Bjurstrøm er samboer med riksadvokat Jørn Maurud. Hennes datter jobber som advokat hos Regjeringsadvokaten.

2. Et nettverk av lojalitet

Når man plasserer en tidligere Ap-statssekretær i spissen for landets viktigste enhet for økonomisk kriminalitet, foretar man ikke en faglig utnevnelse – man foretar en politisk utnevnelse. Hemmeligholdet rundt prosessen taler sitt tydelige språk: Dette var ikke ment å tåle dagslys.

Økokrim skal etterforske korrupsjon og økonomisk kriminalitet – nettopp den type saker der Jagland, Rød-Larsen og Mona Juul nå står i søkelyset. Samtidig sitter Lillian Gran i varetekt, måned etter måned, uten at det offentlige nøler med å bruke millioner på å holde henne bak lås og slå. Uten dom.

3. To rettssystemer

Dette handler om makt og beskyttelse:

De med de rette kontaktene, de rette partibøkene, de rette nettverkene – de går fri. De uten politisk vern blir knust av systemet.

Når påtalemyndigheten ledes av politisk utnevnte aktører med tette bånd til regjeringsapparatet og riksadvokaten, da har vi ikke lenger et uavhengig rettssystem. Da har vi et system der lojalitet belønnes og der uavhengighet straffes.

Spørsmålet er ikke om dette er urettferdig. Spørsmålet er hvor lenge vi skal finne oss i det.

---

Kameraderiet

VG stiller nå spørsmål ved vennskap, relasjoner og tette bånd i Forsvarsdepartementet etter en rekke skandaler – og minner om det åpenbare: Forsvarsministeren,Tore Sandvik, har det øverste ansvaret.

Men dette er ikke noe nytt fenomen.

Vi har sett det før. Gang på gang.

Gå tilbake til 2012. Den gang satt Trond Giske som kulturminister. Hva skjedde? Jo – han utnevnte kona til Tore Sandvik til styret i Trondheim Symfoniorkester.

Dette er altså ikke noen nytt. Det nye er at det er mer fokus på dette i kjølvannet av Epstein-filene.