oss 150 kroner!
En refleksjon med utgangspunkt i Rosenhans eksperiment, Anaïs Nin og spørsmålet om metainnsikt.
På 1970-tallet sendte psykologen David Rosenhan åtte friske personer til psykiatriske sykehus i USA. De oppga ett symptom – at de hørte stemmer – men oppførte seg ellers normalt.
Psykologspesialist Tom Green
Vi tolker gjennom filtre
Rosenhan experiment – “On Being Sane in Insane Places”. (1)
Resultatet av Rosenhans eksperiment var oppsiktsvekkende:
Alle ble innlagt. Da de senere oppførte seg helt normalt og fortalte at symptomene var borte, ble de likevel ikke oppfattet som friske. Deres handlinger ble fortsatt tolket som symptomer.
Eksperimentet viste hvordan et system kan se sykdom selv når den ikke er der. Diagnosen ble en linse som farget all videre observasjon.
Det avgjørende er dette:
Legene opplevde ikke at de tolket. De opplevde at de observerte virkeligheten.
Vi ser verden gjennom oss selv
Anaïs Nin skrev:
“We don’t see things as they are, we see them as we are”.
Forestill deg at du tar på deg briller med svakt farget glass.
Etter en stund merker du ikke fargen. Du tror verden ser slik ut.
Slik er det også med våre mentale filtre.
Vi tolker verden gjennom dem – og glemmer at vi tolker. (2)
Metainnsikt – eller metablindhet
Problemet er ikke bare at vi tolker.
Problemet er at vi i ulik grad forstår at vi tolker.
Vi kan være:
- metablinde → vi ser ikke at vi ikke ser
- eller ha metainnsikt → vi forstår at vår forståelse er begrenset
Dermed kan vi være:
selvsikre og ta feil samtidig
Dette er godt dokumentert i forskning på kognitiv bias, blant annet hos Daniel Kahneman og Dunning–Kruger-effekten. (3) (4)
Fra psykologi til geopolitikk
Det som gjelder i møtet mellom lege og pasient, kan også gjelde i møtet mellom nasjoner.
Når vi tolker andres handlinger gjennom våre egne filtre:
- egen opprustning → forsvar
- andres opprustning → trussel
oppstår lett en selvforsterkende spiral av mistolkning.
Dette er grundig analysert av Robert Jervis i Perception and Misperception in International Politics. (5)
Psykologiske betingelser for metainnsikt
Metainnsikt oppstår ikke automatisk.
Den forutsetter bestemte kvaliteter i dialogen:
- åpenhet
- nysgjerrighet
- ydmykhet
- respekt
Det er først når vi aktivt utforsker forskjeller i perspektiv at vi kan se våre egne begrensninger. (6) (7)
Mot redusert geopolitisk spenning
Dette peker i retning av at økt metainnsikt kan være en viktig psykologisk forutsetning for redusert geopolitisk spenning.
Ikke fordi konflikter forsvinner,
men fordi vi i større grad forstår at våre tolkninger ikke er identiske med virkeligheten.
Avslutning
Carl Jung skrev:
“The more intelligent and self-aware a person is, the more they suffer from the general unconsciousness of society”.
(«Jo mer intelligent og selvbevisst en person er, jo mer lider de av samfunnets generelle bevisstløshet».)
Økt bevissthet innebærer også å se det ubevisste – både i seg selv og i andre. (8)
Martinus formulerer et beslektet perspektiv:
“Den fælles interesse … er allerede synlig som en voksende interesse for at skabe en vej ud af ufreden bort fra krigens, lidelsernes, uvidenhedens og overtroens zoner.” (9)
Hvis dette er riktig, ligger ikke løsningen først og fremst i å endre verden slik vi ser den.
Men i å utvikle evnen til å forstå at vi ikke ser den som den er.
Referanser
- Rosenhan, David (19 January 1973). «On being sane in Insane places». Science 179 (4070): 250–258.
- Philip Guddemi. Gregory Bateson on Relational Communication: From Octopuses to Nations (Biosemiotics, 20), 2020
- Daniel Kahneman. Thinking, Fast and Slow. 2013.
- David Dunning og Justin Kruger. Unskilled and unaware of it: how difficulties in recognizing one’s own incompetence lead to inflated self-assessments. Journal of Personality and Social Psychology (1999) Dec; 77(6):1121-34.
- Robert Jervis. Perception and Misperception in International Politics (Center for International Affairs, Harvard University). 1976.
