En kort logisk psykologisk analyse
Av psykologspesialist Tom Green.
I tidligere artikkel på Steigan.no har jeg sannsynliggjort sammenhengen mellom krig, og manglende faktisk human bevissthet, ikke bare hos politikere, myndighetspersoner og journalister, men hos oss andre også.
For å kunne undersøke denne sammenhengen brukte jeg UPU-analyse, som på et logisk erfaringsmessig grunnlag, har vist seg egnet til å sannsynliggjøre nivåer av human bevissthet i oss.
I denne artikkelen sannsynliggjør jeg, ved bruk av UPU-analyse, sammenhengen mellom human bevissthet, og fred. Jeg vil belyse spørsmålet om det kan være lavere nivåer av human bevissthet i oss som står i veien for fred?
Hva er human bevissthet?
Du er bevisst i din humanitet når du vurderer at andres liv er like viktig som ditt eget.
Situasjonen vi er i vil ofte være avgjørende for hvor høyt nivå av human bevissthet vi erfarer. Mens en mor eller en far vil kunne dø for å redde livet til sitt barn, kan det være fort gjort for den samme faren og moren å bli partisk i en krig og ønske død over sine medmennesker.
Nar du ønsker medmennesker sin død, selv om de er motstandere i en krig, er du ikke bevisst i din humanitet.
I det øyeblikket du ønsker for eksempel Putin død, er din humane bevissthet bokstavelig talt blokkert. Akkurat i det øyeblikket tar tankene dine om angrep eller forsvar så stor plass i din bevissthet at det ikke er plass for den tredje parten, i en hver krig, som er fred. Du er i krig med deg selv.
Det er 3 parter i en hver krig, den som vil angripe, den som vil forsvare, og den som vil ha fred, det er krig fordi den tredje parten får minst oppslutning, og det er 3 typer krig, de med deg selv, de mellom oss, og de mellom land, krig avsluttes i den rekkefølgen.
Alle kriger og konflikter avsluttes i den rekkefølgen. Når den tredje parten i krigen med oss selv får mer oppslutning, så blir det mer plass i vår bevissthet til tanker om hvordan vi personlig skal tenke eller opptre, for å være til gavn og glede også for andre som ikke tenker akkurat som oss selv. Det er da det kan bli fred.
Det er denne årsak-virkning-sammenhengen som er gasspedalen for utviklingen av din humane bevissthet, og som gjør at du i en hver krigs eller konflikt-situasjon med andre, eller mellom andre, bevisst kan reflektere konstruktivt over hvordan du kan tenke eller handle for å bidra til løsning og til fred.
Det er også når den tredje parten får mer oppslutning, i krig mellom land, at vi går inn i forhandlinger om fred. Når den nevnte årsak-virkning sammenhengen mer eller mindre uteblir i måten vi resonnerer rundt en hvilken om helst krig eller konflikt, er vår humane bevissthet for blokkert eller for innsnevret, til å bidra til fred.
Det må legges til at det ikke bare er fred vi kan stå i veien for når vår humane bevissthet blokkeres eller innsnevres på denne måten. Vi kan også stå i veien for frihet. Når vi ikke enda sammen som samfunn har et høyt nok humant bevissthets-nivå, vil det være mange nok medmennesker som vil se mer eller mindre usynlige fiender som de vil angripe, eller forsvare seg mot, om det er covid, aids, cyber-angrep, opplevde miljø-trusler eller andre mennesker.
Jeg vil derfor avslutte med å stille spørsmålet om det egentlig var en innsnevring av vår humane bevissthet som fanget oss i hjemmene våre, under covid-tiden? Effektuert av WHO og etterhvert helse-myndigheter i mer enn 90 land, begrenset nærmere 3.9 billioner mennesker friheten i livene sine, i krigen mot en usynlig fiende. Den krigen har visstnok tatt flere liv enn det selve fienden tok.
