oss 100 kroner!
(Del 1 av to artikler i anledning klimatoppmøtet COP27 i Egypt som nettopp har begynt)
Av Erik Plahte.
Advarselen kom fra António Guterres, generalsekretær for FN, da IPCC la fram sin siste rapport i august i fjor. Marco Lambertini, leder for World Wildlife Fund, gjentok advarselen da organisasjonen la fram sin Living Planet Report 2022 for kort tid siden: «Kode RØD for planeten (og menneskeheten). Meldinga er klar og varsellampene blinker rødt.»
Kode Rød betyr vanligvis Brann! . Den lange rekka av stadig mer alarmerende rapporter fra IPCC, UNEP, IPBES og andre organer og organisasjoner, og de stadig hyppigere, voldsommere og mer omfattende skogbrannene i mange land gir Guterres og Lambertini all mulig grunn til varselet. Men når varsellampene blinker hos sentralbankene og i regjeringskontorene, er det av helt andre årsaker: Den økonomiske veksten i Vesten stagnerer. Hva gjør man da? Tar det med ro og satser på at brannen kan slokkes med «grønn vekst».
Søndag 6. november begynte det 27. klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh i Egypt. Ingenting tyder på at det vil få noen vesentlig betydning. Brannalarmen kimer for døve ører. Det strømmer på med rapporter fra FNs miljøprogram UNEP (Making Peace with Nature), fra FNs klimakonvensjon (UN Climate Change Conference, pressemelding 26.10.2022), fra World Meteorological Organization WMO (United in Science). Alle viser klart og utvetydig at verdens regjeringer ikke holder løftene sine, at Parismålet på 1,5 °C (eller 2 °C) blir mer og mer uoppnåelig. Etter de vedtatte planene vil den globale temperaturen øke med 2,5–3 °C i løpet av dette hundreåret. Det vil innebære en global katastrofe som vår sivilisasjon ikke vil overleve.
Forvarsler får vi fra alle verdenshjørner. Jorda står allerede i brann, bokstavelig talt. Kraftige hetebølger som omfatter flere regioner på den nordlige halvkula skjer nå gjennomsnittlig 143 dager i året, sju ganger så ofte som på 1980-tallet, og rammer mange hundre millioner mennesker. Kombinert med langvarig tørke har dette ført til stadig mer omfattende og voldsomme skogbranner på flere kontinenter. I USA har f.eks. totale nedbrente areal pr år økt jamnt fra ca 8000 km2 omkring 1980 til omtrent fire ganger så mye de siste årene (kilde: EPA).
En gruppe forskere fra USA har publisert en analyse i Nature som viser at om ikke utslippene av klimagasser blir kraftig redusert innen slutten av dette århundret, vil store områder i Inda og det sentrale Afrika oppleve opptil to uker i året med ekstremt farlig høye temperaturer, dvs følt temperatur på over 51 °C. Da står det om livet etter bare få timer. Med andre ord: for bortimot halvparten av verdens befolkning vil valget stå mellom å flykte eller å dø. (Se nærmere omtale av rapporten på MRonline.)
– Som vanlig peker alle rapportene på at vi gjør for lite, og det vi gjør, skjer for sakte, sier Bjørn Samset, klimaforsker ved Cicero, til NRK, som gir en oversiktlig oppsummering foran toppmøtet. Han har rett, men som de fleste andre, henger han ikke bjella på katten. Det er ikke «vi» som ikke gjør nok. Det er de ansvarlige politikerne verden rundt som sitter med det formelle ansvaret, det er de som ikke tar grep, og det er den globale fossilindustrien og fossilkapitalen som forlenger fossilalderen så lenge de kan, trass i at de har vært fullstendig klar over klimatrusselen i 40–50 år.
Hvor mye klimapreiket til den norske regjeringa er verdt illustreres av at den vil bygge ut det oljeproduserende Wisting-feltet, som etter planene vil være i drift i årevis etter at alle globale utslipp må være null. Den bryr seg ikke om at alle (realistiske) utslippsbaner som er analysert av en rekke organisasjoner – også IEA –, viser at ingen nye gass- og oljefelt kan bli utvikla dersom Parismålet skal kunne bli nådd (en det canadiske International Institute for Sustainable Development (IISD).
Det er direkte patetisk at regjeringa nå går ut med en forsterka klimamål om 55 % reduserte utslipp fra 1990-nivået – noe som fortoner seg som fullstendig urealistisk tatt i betraktning av at de norske utslippene i 2021 gikk ned med usle 0,7 % fra 2020 og med 4,7 % fra 1990, dvs 0,15 % pr år i snitt (SSB).
Hva gjør man som ansvarlig person når brannalarmen går? Slipper det man har i hendene, legger alle andre oppgaver midlertidig til side og setter alt inn på å VARSLE, REDDE og SLOKKE, de tre umiddelbare oppgavene når det er varsla brann. Men hva gjør verdens ledende politikere, de som sitter med det formelle og reelle ansvaret?
Prioriterer politikerne å SLOKKE og REDDE?
Å slokke vil i denne sammenhengen si å stabilisere, aller helst redusere, den globale middeltemperaturen på maksimum 1,5 °C over førindustrielt nivå. Det er nødvendig å redusere menneskehetens globale økologiske fotavtrykk siden vi overforbruker hva naturen kan levere av naturgoder med 75 %. For om mulig å bevare en natur som representerer et trygt miljø for menneskeheten, er det nødvendig å lege bruddene med flere av de ni planentariske grensene.
Å redde vil i denne sammenhengen si å berge folk, samfunn og andre levende organismer fra de ødeleggende virkningene av de miljø- og klimaendringene som ikke lenger er til å unngå, selv om det skulle lykkes å begrense temperaturstigninga til Parismålet.
Les bare hva António Guterres hadde å si om regjeringenes innsats da den siste delen av IPCCs rapport ble lagt fram i april i år (sitat fra en FN-nettside):
Generalsekretæren kalte den siste rapporten fra IPCC «et litani over brutte klimaløfter» som viser at verden er «på full fart mot en klimakatastrofe». (Et litani er kirkebønn som blir lest eller sunget vekselvis av prest og menighet, min merknad.)
I en video sa António Guterres at rapporten «er et skammens dokument, en katalog over tomme løfter som fører oss ettertrykkelig inn på en bane som leder til en ulevelig verden». Ifølge den nye rapporten er planeten på vei mot en global oppvarming som er mer enn dobbelt så høy som grensa på 1,5 grader som det ble enighet om i Paris. «Noen regjeringer og bedriftsledere sier en ting – men gjør noe annet. For å si det enkelt, de lyver. Og følgene vil bli katastrofale», sa Guterres.
Han minte om den siste klimakonferansen, COP26 i Glasgow i november 2021, der det internasjonale samfunn forlot konferansen «med en naiv optimisme basert på nye løfter og forpliktelser». Trass i denne innsatsen, sa Guterres, ble hovedproblemet – det enorme, økende utslippsgapet [mellom nødvendige reduksjoner og faktiske utslipp] – så godt som ignorert. For å holde grensa på 1,5 grader som det ble enighet om i Paris, innen rekkevidde, må verden redusere de globale utslippene med 45 % i dette tiåret.
Men trass i dette målet vil de eksisterende klimaløftene føre til at utslippene øker med 14 %. Guterres sa at «klima-aktivister blir noen ganger framstilt som farlige radikalere», men for han «er de virkelig farlige radikalerne de landene som øker produksjonen av fossilt brensel». «Å investere i ny fossil infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap. Slike investeringer vil snart gå tapt (will soon be stranded assets) – bli skampletter i landskapet og en verkebyll i en investeringsportefølje», advarte han.
Det er ufattelig: Verden er på full fart mot en klima- og naturkatastrofe som vil rasere grunnlaget for vår sivilisasjon i løpet av en mannsalder, og alle politikere, framfor alt regjeringene i de vestlige industrilandene som mer enn noen andre er ansvarlige for klimaproblemene, tar det helt med ro og lar alarmen kime mens de lar det økonomiske systemet som gir opphav til problemene, rulle og gå mer eller mindre som før. Med få unntak prioriterer de ikke å varsle brann heller. Mer om det i del 2. Der skal jeg også rette et kritisk søkelys på hvordan Guterres og FN-systemet vil slokke brannen.
Du finner begge artiklene ved å skrive @KodeRød i søkefeltet i steigan.no.
