USA erklærer krig mot Russland, Tyskland, Nederland og Frankrike

0

Den franske kommentatoren Thierry Meyssan ser på sabotasjeaksjonen mot NordStream-rørledningene som en krigshandling fra USA mot ikke bare Russland, men i vel så stor grad mot Tyskland og EU.

Av Thierry Meyssan, Voltairenet.org

Mens den internasjonale pressen behandler sabotasjen av gassrørledningene Nord Stream som en nyhetssak, analyserer vi det som en krigshandling mot Tyskland og EU. De tre gassforsyningsrutene til Vest-Europa er kuttet samtidig, på samme tid som det er åpnet en ny gassrørledning til Polen.

Akkurat som Mikhail Gorbatsjov så Sovjetunionens uunngåelige sammenbrudd i Tsjernobul-katastrofen, så tror vi at sabotasjen av Nord Stream markerer begynnelsen på unionens økonomiske sammenbrudd.

USAs kamp for å opprettholde sitt globale hegemoni har nådd sitt tredje stadium. Etter utvidelsen av NATO østover i strid med vestlige forpliktelser om ikke å stasjonere amerikanske våpen i Sentral-Europa, er Russland, som ikke kan forsvare sine enorme grenser, under direkte trussel.

Russisk satellittfoto av det sydende vannet etter sabotasjen mot NordStream

I strid med sine forpliktelser fra den andre verdenskrigen har Washington satt «hardcore nasjonalister» («nazister» i Kreml-terminologi) ved makten i Kiev. De forbød sine russisktalende landsmenn å snakke morsmålet sitt, fratok dem offentlige tjenester og til slutt bombet dem i Donbass. Russland hadde ikke noe annet valg enn å gripe inn militært for å få slutt på deres prøvelser.

Den tredje runden er den autoritære endringen av energiforsyningen til Vest- og Sentral-Europa. Samme dag som Baltic Pipeline kom i drift, ble de to Nord Stream-rørledningene stengt, mens vedlikeholdet av Turkish Stream ble avbrutt. Dette er den mest ødeleggende sabotasjen i historien. En krigshandling mot både Russland (51%) og Tyskland (30%), medeiere av disse enorme investeringene, men også mot deres partnere, Nederland (9%) og Frankrike (9%). Foreløpig har ingen av ofrene reagert offentlig.

For å gjennomføre denne betydelige ødeleggelsen var det nødvendig å ha ubåter i området, som maktene i regionen har identifisert. Hvis det offisielt ikke er noen ledetråder, i politiets forstand av begrepet, har «overvåkings-kameraene» (sonar) allerede talt. De berørte statene vet med sikkerhet hvem den skyldige er. Enten reagerer de ikke, og de vil bli politiske utslettet, eller de forbereder sine reaksjoner på denne hemmelige handlingen i skjul, og de vil bli virkelige politiske aktører når de reagerer.

La oss huske statskuppet i Alger i 1961 og de påfølgende attentatforsøkene mot den franske republikkens president Charles de Gaulle. De Gaulle lot som om han trodde at de ble utført av Secret Army Organization (OAS), en gruppe franskmenn som motsatte seg algerisk uavhengighet. Men hans utenriksminister Maurice Couve de Murville nevnte offentlig rollen til det spanske Opus Dei og USAs CIA i å organisere og finansiere dem. De Gaulle oppsporet dem og identifiserte forræderne, reorganiserte politiet og hæren, og plutselig, fem år senere, kunngjorde Frankrikes tilbaketrekning fra NATOs integrerte kommando. Han ga de siste, to uker til å stenge hovedkvarteret i Paris-Dauphine og flytte til Belgia; litt mer tid til å stenge de 29 NATO-militærbasene i landet. Så begynte han å reise utenlands for å fordømme amerikansk hykleri, spesielt Vietnamkrigen.

Frankrike ble umiddelbart en ledende makt i internasjonale relasjoner. Disse hendelsene har aldri blitt forklart offentlig, men alle politiske ledere på den tiden kan bekrefte dem [1]. (“When the Stay-Behind wanted to replace de Gaulle”.)

Siden Sovjetunionens forsvinning har USA utviklet et kart over verden som forstyrrer internasjonale relasjoner, noe som fører til at landet styrter regjeringer og fører kriger for å bygge transportruter for energikilder. Dette var hovedaktiviteten til visepresident Al Gore i åtte år, i dag er det aktiviteten til spesialrådgiver Amos Hochstein. Vi husker krigen i Transnistria for å få tak i et rørledningsknutepunkt [2] (Au cœur de la «Guerre du gaz», la petite République de Transnistrie), deretter krigen i Kosovo for å bygge en kommunikasjonsrute gjennom Balkan, den «8. korridor». Nå kommer alle de andre brikkene i puslespillet frem i lyset.

Det er spesielt vanskelig å forstå ondskapen som nettopp har rammet EU og etter all sannsynlighet vil føre til dens økonomiske sammenbrudd, fordi unionen selv har tatt noen av de beslutningene som er nødvendige for sin konkurs.

Frem til 26. september 2022 ble unionen hovedsakelig forsynt med gass av Russland. Denne ble levert enten gjennom Brotherhood-rørledningen gjennom Ukraina, Nord Stream-rørledningen eller Turkisch Stream. USA, som garanterer unionens sikkerhet, har nettopp avskåret disse tre rutene etter hverandre. Selvfølgelig fungerer Brotherhood-rørledningen fortsatt, men den kan når som helst avbrytes på Kievs vilje, Nord Stream har blitt sabotert og Turkisch Stream kan ikke lenger vedlikeholdes på grunn av sanksjonene som unionen har tatt på forespørsel fra USA.

For 11 år siden jublet europeerne sammen med Russland over NordStream 1. De trodde at de var med på å skape en fredelig og velstående verden.

Frem til 26. september var unionens økonomi hovedsakelig basert på den tyske industriproduksjonen. Ved å kutte Nord Stream ødela USA tysk industri. I de berømte ordene til Lord Ismay, den første generalsekretæren i NATO, var målet for angelsakserne «å holde amerikanerne inne, russerne ute og tyskerne under kontroll».

Ronald Reagan var motstander av russisk gassforsyning til Frankrike. Han ga sjefen for CIA, William Casey ordre om å sabotere Yamal-rørledningen i Polen. Det ble gjort.

Denne politikken har blitt fulgt av alle amerikanske administrasjoner uten avbrudd siden 1950-tallet. Nord Stream ble bygget av 9 stater, hvorav 4 er eiere. Den begynte å operere i 2011. Fra og med Donald Trumps presidentperiode truet den amerikanske kongressen i 2017 med sanksjoner mot selskapene involvert i driften av Nord Stream 1 og de som var involvert i Nord Stream 2-prosjektet. President Trump har selv gjort narr av Tysklands vasall – avhengighet av russisk gass. En rekke juridiske hindringer har blitt satt på plass for å blokkere russisk gass til Vest-Europa, ikke bare av USA, men også av Polen. Fra dette synspunktet har den nye amerikanske administrasjonen ikke endret noe. Tyskland tok feil da de trodde at den var mer velvillig.

Det er sant at det i juli 2021 ble oppnådd en avtale der Nord Stream 2 ville ha blitt erstattet av hydrogen produsert i Ukraina og transportert, fra 2024 (datoen for slutten av den russisk-ukrainske kontrakten), gjennom den konverterte Brotherhood-rørledningen.

Kansler Olaf Scholz, som ble valgt i desember 2021, har gjort to alvorlige feil på få måneder. 7. desember dro han til Det hvite hus hvor han prøvde å motstå USAs krav om at han skulle slutte å akseptere russisk gass. Hjemme valgte han å opprettholde Nord Stream og blokkere Nord Stream 2, mens han søkte fornybare kilder. Han trodde feilaktig at han balanserte krigshissingen fra amerikansk strategisk tenkning, behovene til egen industri og doktrinen til De grønne, medlemmer av hans regjeringskoalisjon.

Kansleren hadde hatt en «nær døden opplevelse*»: Under sin presse-konferanse med USAs president, sa Joe Biden at landet hans kunne ødelegge Nord Stream 2, og at hvis Russland invaderte Ukraina, ville han gjøre det. Det var helt skremmende for Scholz å høre sin Herre spytte ham i ansiktet, at Biden kunne ødelegge en investering på titalls milliarder dollar hvis en tredjepart handlet uten hensyn til Presidentens diktater. Vi vet ikke om president Biden også nevnte ødeleggelsen av Nord Stream 1 under samtalene bak lukkede dører, men det er ikke umulig. I alle fall, ifølge de tyske journalistene som fulgte ham, kom kansleren blek tilbake til Tyskland. (*«a close call». Overs.merkn.)

Hans andre feil ble gjort 16. september, 2022. Tyskland ønsket å komme seg ut fra den angelsaksiske paraplyen og sikre sin egen sikkerhet så vel som hele EU. «Som den mest folkerike nasjonen, med størst økonomisk makt og lokalisert i sentrum av kontinentet, må vår hær bli pilaren for konvensjonelt forsvar i Europa,» sa kansleren. Ved å spesifisere at han bare snakket om «konvensjonelt forsvar», hadde han til hensikt å spare følsomheten til sin franske nabo, den eneste atommakten i unionen. Han skjønte ikke at han brøt den straussiske doktrinen ved å forestille seg at han kunne rømme fra det amerikanske militære protektoratet. I 1992 signerte Paul Wolfowitz Forsvarspolitisk veiledning, utdrag av disse ble publisert i New York Times. Han indikerte at USA ville betrakte ethvert ønske om europeisk frigjøring som et cassus belli [3].

Seks dager senere sprengte Navy Seals de to gassrørledningene i Østersjøen, noe som satte Tyskland elleve år tilbake.

Illustrasjon: Shutterstock

Samtidig ble Baltic Pipe-rørledningen innviet med stor fanfare, få timer etter sabotasjen, av den polske presidenten, den danske statsministeren og den norske energiministeren. Den har slett ikke samme kapasitet som Nord Stream, men det vil være nok til å endre tidene. En gang var EU dominert av tysk industri som brukte russisk gass, den vil nå bli dominert av Polen som bruker norsk gass. Den polske statsministeren Mateusz Morawiecki erklærte triumferende ved innvielsesseremonien: «Epoken med russisk gassdominans går mot slutten; en epoke som var preget av utpressing, trusler og makt-misbruk.»

Krigshandlingen begått mot Russland, Tyskland, Nederland og Frankrike tvinger oss til å revurdere hendelsene i Ukraina. Krigshandlingen er mye viktigere enn det som har skjedd før, i den grad at USA har angrepet sine allierte. Jeg har i tidligere artikler utførlig forklart hva straussianerne var ute etter med sine provokasjoner i Ukraina. Det som nettopp har skjedd viser oss hvorfor Washington som stat støtter det straussiske prosjektet, og at deres «store strategi» ikke har endret seg siden 1950-tallet.

I 2017 kom USAs president Donald Trump til Polen for å være med på lanseringa av Three Seas Initiative.

I praksis vil EU kollapse økonomisk, med unntak av Polen og dets elleve sentraleuropeiske allierte, medlemmer av Three Seas Initiative (Intermarium) [4] (The scuttling of peace in Europe). Tidevannet er i ferd med å snu. Fra nå av løper Warszawa foran.

De store taperne vil være Vest-Europa og Russland, men også Ukraina, som vil ha blitt ødelagt bare for å tillate dette massakrenes spill.

Originalens tittel: Les États-Unis déclarent la guerre à la Russie, l’Allemagne, les Pays-Bas et la France

Oversettelse til engelsk av Roger Lagassé: https://www.voltairenet.org/auteur125483.html?lang=en

Noter:

[1] “When the Stay-Behind wanted to replace de Gaulle”, by Thierry Meyssan, Translation Anoosha Boralessa, Voltaire Network, 10 September 2001.

[2] « Au cœur de la “Guerre du gaz”, la petite République de Transnistrie », par Arthur Lepic, Réseau Voltaire, 3 juillet 2007; et « En 1992, les États-Unis tentèrent d’écraser militairement la Transnistrie », par Thierry Meyssan, Réseau Voltaire, 17 juillet 2007.

[3] « US Strategy Plan Calls For Insuring No Rivals Develop » Patrick E. Tyler and « Excerpts from Pentagon’s Plan : “Prevent the Re-Emergence of a New Rival” », New York Times, March 8, 1992. « Keeping the US First, Pentagon Would preclude a Rival Superpower » Barton Gellman, The Washington Post, March 11, 1992.

[4] “The scuttling of peace in Europe”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 29 June 2022.

Se også:

Hvem tjener på rørlednings-terror? | steigan.no


Thierry Meyssan er politisk konsulent og grunnlegger av Réseau Voltaire (Voltaire Network).
Nyeste verker på engelsk: – Before Our Very Eyes, Fake Wars and Big Lies: From 9/11 to Donald Trump, Progressive Press, 2019

Signerte innlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens standpunkter.

Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.


Les også: Polens doble agenda i Ukraina

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.