Polens doble agenda i Ukraina

0

Polen har stått i første rekke for å støtte Maidan-Ukraina, helt siden Trilateralkommisjonens konferanse i Krakow i oktober 2013 da planene for statskuppet i Ukraina ble spikret, og er nå det landet Joe Biden satser på som spydspiss mot Russland i Ukraina.

Men alle som har litt greie på historie vet at Polen har sterke egeninteresser i Ukraina. Fra 1922 til 1938 så Polen slik ut:

Som man ser var Lvov en polsk by i mellomkrigstida

Intermarium

I Polen finnes det en reaksjonær, nasjonalistisk drøm om å skape et såkalt międzymorze, «mellom havene» – det vil si en gjenreising av Polen-Litauen fra den gangen det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Denne ideen går tilbake til den polske lederen Józef Piłsudski , og det dreier seg om det såkalte «intermarium»-konseptet.

Det polsk-litauiske samveldet slik det framsto etter freden i Dywilino i 1618

Det Pilsudski ønsket var å gjenreise storhertugdømmet Polen-Litauen fra dets glansdager da det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Det var etter undertegninga av Unionen av Krevo i august 1385, og forsterket etter freden i Dywilino i 1618. Det omfattet de østlige delene av dagens Polen, Ukraina (uten Donbass), Hviterussland, en snipp av Russland, det som i dag er Kaliningrad-eksklaven, samt det meste av Estland-Latvia og Litauen. Den mest ekstreme varianten av Intermarium tok også med seg Italia pluss Finland og Skandinavia.

Pilsudski var den første europeiske lederen som sendte gratulasjoner til Adolf Hitler da han ble kansler i 1933. Da Pilsudski døde sendte Hitler utenriksminister Ribbentropp til Warszawa som Nazi-Tysklands representant i begravelsen.

USA og de tre hav

Den moderne varianten av Pilsudskis drøm er det som kalles ”Tre hav initiativet”. De tre havene er Østersjøen, Svartehavet og Adriaterhavet, og ideen er å skape en nord-sør-allianse under polsk ledelse nord-sør mellom Tyskland og Russland.

Den amerikanske tenketanken Atlantic Council har applaudert denne planen og mener at den bør være en strategisk prioritering for USA.

Pensjonert marinegeneral James L. Jones, som er en sentral figur i Atlantic Council, sier entusiastisk at ”den måten sentral- og østeuropeerne ser på verden og de truslene de står overfor samsvarer bedre med slik vi amerikanere ser på verden … enn våre tradisjonelle vesteuropeiske allierte.”

Les også Egil Lejon:

Draumen om det firkanta egget – 1

Polen: Storstilt festival for løgn og russofobi

Polen vil støtte Kiev-regjeringa omtrent som repet støtter den hengte. Polen er sterkt mot Russlands invasjon, men vil neppe ha noe imot at den ender med en deling av Ukraina der den vestlige delen havner direkte eller indirekte under polsk kontroll.

Polen er sterk motstander av Ukrainas «Bandera-ideologi».

Den polske Sejmen vedtok 26. januar 2018 en lov som forbyr det de kaller «Bandera-ideologien» i Polen. Dette skrev nyhetsbyrået Unian i Ukraina.

Det vedtaket viser til er den fascistiske ideologien til Stepan Bandera, som er nasjonalhelt i Ukraina. Vedtaket sier om forbrytelsene til Bandera-bevegelsen at de «omfatter handlinger som ble utført av ukrainske nasjonalister i perioden 1925–1950, som inkluderer maktbrukt, terror og andre former for krenkelse av menneskerettighetene, spesielt mot det polske folket».

Loven gjør det til en forbrytelse i Polen å benekte Bandera-bevegelsens massakre mot polakker og jøder i Volhunia og Øst-Galicia og gjør det også forbudt å støtte handlingene og ideologien til Organisasjonen av unkrainske nasjonallister (OUN) og deres militære arm, den ukrainske opprørshæren UPA. Loven har en strafferamme på fengsel inntil tre år.

Forrige artikkelLarry Fink i BlackRock: Krigen i Ukraina har satt en stopper for globaliseringa
Neste artikkelPentagon slipper sannhetsbomber for å avverge full krig med Russland
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).