Markedets iboende ondskap del II – strømmarkedet

0
Bucharest, Romania - October 02, 2022: Anti-government protest organized by Alliance for the Union of Romanians against the increase in energy prices.

Av Tollef Hovig.

Strøm har gått fra å være en venn til å bli en fiende. Strømregningen har blitt månedens mareritt.  Prisen på strøm har frikoblet seg fra produksjonskostnadene (12 øre). I august kunne vi lese om priser opp mot kr 8,50 pr. KWh (eks. mva.) i Sørvest-Norge,  et prisområde som i 2020 hadde en snittpris på 21 øre. At prisøkningen er verst i dette prisområdet er ikke vanskelig å forstå, når man ser hvor strømkablene til kontinentet går fra:

Fra kjøpers marked til selgers marked

Strømkabler til utlandet er ikke noe nytt. Norge har 17 stykker av dem, spørsmålet er hvorfor disse siste fører til at markedets iboende ondskap blir så dominerende. Enkelt forklart, kan vi si at markedet endrer seg fra å være kjøpers marked til å bli selgers marked. Når det er kjøpers marked, kan kjøper jakte de laveste prisene som selgerne føler seg tvunget til å selge for. Når det er selgers marked, kan selgerne jage etter de kjøperne som er mest villig til å gi en høy pris og tvinge den prisen på alle andre kjøpere. Har de nye kablene til England og Tyskland fått markedet til å tippe over fra kjøpers til selgers marked? Hvis vi ser på Norge som helhet får vi dette bildet av forholdet mellom tilbud og etterspørsel før kablene kom:

Vi ser et kraftoverskudd på rundt 15TWh. Det er med andre ord kjøpers marked. Den nye kabelen til Tyskland kalles Nordlink, og går fra Sirdal i Agder til Schleswig-Holstein i Tyskland. Den nye kabelen til England kalles North Sea Link og går fra Suldal i Norge til Blyth i England. Begge disse kablene ble åpnet i 2021, etter den tidsperioden som vises i grafen over. Til sammen har disse kablene en eksportkapasitet på minst 20TWh (Odd Handegård, steigan.no, 5/10-2022) Som vi ser er det mer enn tilstrekkelig til å fylle den ledige kapasiteten som fantes i 2020. Det fører til at markedet tipper over fra å være kjøpers marked, til å bli selgers marked. Dette er sett på landsbasis. Men situasjonen er langt mer tilspisset enn dette bildet gir inntrykk av.

Norge er delt inn i 5 prisområder, fordi nettet har begrenset overføringskapasitet mellom områdene. Områdene ser slik ut:

Både Suldal og Sirdal ligger i NO2, som til sammen produserer 51 TWh i året. 20TWh, er derfor mer enn nok til å tippe markedet fra kjøpers til selgers marked i dette prisområdet. Nettet fra omkringliggende områder går naturligvis varmt, og prisene smitter derfor til nærliggende områder NO1 (Oslo) og NO5 (Bergen).  Det er derfor ikke tilfeldig at det nettopp er Sørvest-Norge som er hardest rammet av høye strømpriser.

Europeiske endringer i forholdet mellom tilbud og etterspørsel

Denne importen av skyhøye strømpriser hadde ikke vært mulig uten skyhøye strømpriser i landene kablene går til. I England er kraftproduksjonen lavere i 2019 enn i 1998, i Tyskland er den omtrent på samme nivå i 2021 som i 1990.

United Kingdom, kilde Wikipedia

Tyskland, kilde BDEW

Utviklingen på etterspørselssiden er derimot en helt annen. Her har flere faktorer virket sammen til å skape en tilnærmet uendelig etterspørsel. Den viktigste faktoren er ideologien om det grønne skiftet, ulike dataprodukter av typen kryptovaluta, dyrere gass til gasskraftverk osv. Godheten i disse behovene er en diskusjon som ligger utenfor denne artikkelens tema.

Norge var et av de første landene som gjorde strøm til en markedsvare med den nye energiloven i 1991. Europeiske land for øvrig grep begjærlig ideen om strøm som markedsvare. De har satset tungt på å utvikle et varemarked for strøm fra siste halvdel av nittitallet fram til i dag. De to grafene over viser hvordan strømproduksjonen har utviklet seg i perioden med etablering av strømmarkeder i disse landene. Ingen produksjonsøkning i perioden, mens behovet som vi vet har skutt i været.

Markedets iboende ondskap

Vi har kommet dit at strømmarkedet har blitt selgers marked. Det kan skje fordi ny produksjon av strøm er dyrere enn den eksisterende. Forbedringer av strømproduksjonen, med påfølgende prisfall har blitt erstattet av fordyrende produksjon med stadig prisøkning, parallelt med at behovet av ulike grunner har gått til himmels. Jeg skrev i min forrige artikkel: «Den andre og viktigere markedsfunksjonen utspiller seg på produsent/selgersiden. Den består i konkurransen mellom de ulike produsent/selger-grupperinger. Forbruker/kjøpersiden presser prisene ned så lavt som mulig, gjennom å sette de ulike produsent/selgergrupper opp mot hverandre. Denne markedsfunksjonen bringer lavere priser så lenge det skjer forbedringer i produksjonen av varer og tjenester. Det er imidlertid en rekke motkrefter til utviklingen av lavere priser. Disse motkreftene blir synlige etter hvert som produktivitetsveksten stanser opp.» Her er strømmarkedet nå. Utviklingen av markedet for strøm de siste 30 årene har resultert i en gigantisk omfordeling fra strømforbrukerne til kraftprodusentene, og ikke til noen forbedringer av produksjonen. Denne utviklingen vil etter hvert som forbedringene av produktiviteten avtar, omfatte fler og fler markedsområder. På matvaresektoren er politikere og storkapital allerede godt i gang. Markedets iboende ondskap vil komme til syne som stadig økende omfordeling i selgers favør, etter hvert som forbedringer av produksjonen stanser opp.

I den klassiske kapitalismen, det jeg kaller «kapitalismens ungdom», kom kapitaleiernes hovedkilde til fortjeneste fra forbedringer av produksjonen. Fra 1970 – 2020, det jeg kaller «kapitalismens voksenalder», var kapitaleiernes hovedkilde til fortjeneste oppbygging av et gjeldsberg uten inflasjon. I den fasen som vi er i nå, som jeg kaller «kapitalismens alderdom», vil hovedkilden til kapitaleiernes fortjeneste være omfordeling fra det arbeidende folket godt hjulpet av sentralbankenes «pengetrykking». Kapitalismens store ide er å tjene penger uten å arbeide for dem. Tjene penger skal man gjøre ved å eie kapital. Mulighetene for å klare dette er i ferd med å tømmes.

Les også: Markedets iboende ondskap

Forrige artikkelNobelkomitéen er seg sjøl lik – enda en pris til provestlige grupper
Neste artikkelDet hvite hus pynter på Bidens «Armageddon»-uttalelse