Nobelkomitéen er seg sjøl lik – enda en pris til provestlige grupper

0

Nobels fredspris burde gått i strupen på verdens mektigste industri – i kampen for en demilitarisert verden, skrev Fredrik Heffermehl i en kronikk i Klassekampen 7. oktober 2022. Det er ingen overdrivelse å si at det gjør Nobelprisen ikke i år heller.

I en kommentar på Facebook skrev Rødts leder Bjørnar Moxnes:

Dagens fredsprisutdeling er en viktig anerkjennelse av de modige menneskene som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i Belarus, Ukraina og Russland.

Deres kamp for å dokumentere krigsforbrytelser, maktmisbruk og brudd på grunnleggende menneskerettigheter i disse landene er beundringsverdig.

Mellom linjene er pristildelingen også en klar markering mot Putin. Putins propaganda spiller bevisst på det blodige Stalin-regimets «storhet», og har forfulgt organisasjonen Memorial for deres arbeid med å spre bevissthet om regimets overgrep. I møte med denne omskrivningen av historien er Memorials arbeid viktigere enn noen gang.

Senteret for sivile rettigheter gjør en viktig jobb i å dokumentere russiske krigsforbrytelser og i å bedre folkestyrets vilkår i Ukraina.

Det autoritære styret i Belarus fungerer som et haleheng til Putin og en medløper i invasjonen av Ukraina, samtidig som det er skyldig i langvarige menneskerettsbrudd mot egne innbyggere. Nobelprisvinner Ales Bialatski sitter i dag fengslet, og vi håper prisen kan bidra til at han slippes fri!

Denne kommentaren er til forveksling lik hyllesten på nettsidene til CIA-organisasjonen National Endowment for Democracy: NED Congratulates Nobel Peace Prize Winners

Det er mye man kan si om kommentaren til Moxnes. Man kan for eksempel spørre hvilket folkestyre i Ukraina han snakker om. Men la oss holde oss til hovedsakene.

Nok et forræderi mot Julian Assange

Moxnes kunne for eksempel ha poengtert at Nobelkomitéen enda en gang har forbigått den opplagte kandidaten Julian Assange. Men han sitter jo i høysikkerhetsfengsle for å ha avslørt den vestlige supermakta USA, så noe slikt vil Nobelkomitéen aldri finne på. Vi skal ikke ha uttalt oss om arbeidet til Ales Bialiatski, men det kan vel neppe være tvil om at Julian Assange rager noen divisjoner høyere – og at hans soningsforhold er verre i «demokratiet» Storbritannia enn forholdene for Bialiatski i «diktaturet» Hviterussland.

Ingen av kandidatene fremmer folkeforbrødring og nedrustning

Fredrik Heffermehl skriver i Klassekampen:

Ingen i Nobelkomiteen skal si noe om de interne drøftelsene i komiteen, men komitéleder Berit Reiss-Andersen røpet noe viktig i et intervju i NRK onsdag. Hun sa at prisene skal være tro mot Nobels testament, men viste samtidig at prisen kommer til å svikte Nobel i år også. Man skal kjenne de språklige nyansene godt for å oppdage hva hun sa, da hun uttalte at prisen (som vanlig) skal gis til den som til menneskehetens største nytte «har gitt et bidrag til fred».

«Et bidrag til fred», dette er selve kjernefeilen. Ordet «fred» fins ikke i testamentet, derimot ord om
dypt samarbeid (folkeforbrødring) og nedrustning. «Bidrag til fred» åpner for så mangt, ja alt mulig. Ved å tolke dette ordet, fred, ser komiteen bort fra Nobels intensjon og hans egne, klare ord om
hvordan verden kan få fred, nemlig ved et globalt samarbeid om demilitarisering av nasjonene.

I dagens situasjon, der en tredje verdenskrig ikke lenger bare er en teoretisk mulighet, men en høyst aktuell fare, hadde det vært en fordel med prisvinnere som gikk inn for samarbeid og nedrustning. Men det ser ikke Nobelkomitéen som sin oppgave.

Sterkt innslag av CIA-påvirkning

nettsidene til  Center for Civil Liberties går det klart fram at de er finansiert av CIA-organisasjonen NED, US State Department, EU-kommisjonen og Soros-organisasjonen Open Society Foundation.

I sin gratulasjon skriver NED at lederen deres, Oleksandra Matviychuk, er en 2022 NED Democracy Award-vinner.

Også Memorial er støttet av NED/CIA. Lederen Arseny Roginsky fikk  2004 NED Democracy Award for sin kamp mot russiske myndigheter, følge nettsidene til NED.

Om Ales Bialiatski skriver NED:

Han etablerte den fremste menneskerettighetsovervåkings- og forkjemperorganisasjonen, Viasna, i 1996, og har viet livet sitt til å forsvare menneskeverdet i et av verdens mest undertrykte samfunn. Under hans ledelse har Viasna blitt synonymt med å forsvare rettighetene til ofre for undertrykkelse, politiske fanger og deres familier i Lukasjenkas Hviterussland, og å belyse grusomhetene begått av regimet. Bialiatski blir for tiden holdt i fengsel uten rettssak, hans andre lange varetektsfengsling på grunn av oppdiktede, gjengjeldelsesanklager.

NEDs president gratulerer

Ales Bialiatski (helt til høyre) dukket opp i et panel med NEDs grunnleggende president Carl Gershman (helt til venstre) på Forum 2000-konferansen i 2014. Foto: NED.

«NED gratulerer disse modige sivilsamfunnslederne fra Hviterussland, Russland og Ukraina for deres utrettelige arbeid i frontlinjen for å forsvare demokratiet og beskytte menneskerettighetene i møte med stor motgang,» sier NEDs president og administrerende direktør Damon Wilson. «Måtte deres arbeid, og deres anerkjennelse av Nobelkomiteen, fortsette å inspirere andre i den globale kampen for frihet.»

Les: – Mye av det CIA før gjorde i det skjulte, gjør de nå fullstendig åpent

Så overraskende! CIA-finansiert journalist og russisk regimekritiker fikk Nobels fredspris

Når Rødt-lederens hyllest til prisvinnere vanskelig lar seg skille fra hyllesten fra CIA føler man at man er kommet til en fremmed klode. Hvor ble det av kampen for fred og mot imperialismen?

Forrige artikkelZelensky oppfordrer NATO til å lansere forebyggende angrep på Russland
Neste artikkelMarkedets iboende ondskap del II – strømmarkedet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).