Lafarge sier seg skyldig i å ha betalt IS

0
Betinggiganten Lafarge har spilt en svært viktig rolle i krigen mot Syria. Shutterstock

Fransk sementgigant dømt til å betale 777 millioner dollar for sitt samarbeid med terrorgruppa.

CNBC skriver:

Lafarge SA erkjenner straffskyld og har gått med på å betale en bot på 777,8 millioner dollar for å løse en kriminell siktelse knyttet til det franske selskapets betalinger til terrororganisasjonen IS for å holde et anlegg i drift i Syria. De mer enn 10 millioner dollar i betaling til IS ble gjort fra 2012 til 2014, og skjedde mens terrorgruppa kidnappet og drepte vestlige personer. Etterforskning som førte til at Lafarge ble tiltalt i US District Court i Brooklyn, New York, pågår fortsatt. Ingen personer er siktet. Lafarge ble kjøpt av Sveits-baserte Holcim i 2015. Aldri før er et selskap blitt dømt på denne måten for materiell støtte til en terrororganisasjon.

Vi skrev om denne saka blant annet i 2016:

Oljefondet investerer i selskap med IS-tilknytning

Oljefondet har investert 4,2 milliarder kroner i et selskap som anklages for å ha betalt penger til terrorhæren IS, skriver VG. Avisa fortsetter:

Lafarge Cement Syria, et datterselskap av det franske selskapet Lafarge, drev frem til september 2014 en sementfabrikk nord i Syria, mellom Raqqa og Manbij.
Da terrorgruppen IS rullet inn i området i 2013 trakk nesten alle internasjonale selskap seg raskt ut. Men Lafarge Cement opprettholdt driften. Det vil si: De trakk internasjonalt ansatte ut og fortsatte med lokalt ansatte syrere.
Dette har resultert i en anklage om å ha drevet forretninger med IS i Syria, og slik bidratt til å finansiere terrorgruppen. Anklagen dreier seg om medvirkning i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Syria.

Lafarge er ikke hvem som helst. De er verdensledende i bygningsmaterialer. Og selskapet har vært en av de store krigsprofitøtrene i Irak.

Denne saka kom opp sommeren 2016 gjennom artikler i Le Monde. Og det er ytterligere dokumentert her.

En pikant detalj er at Lafarge har tette forbindelser til Hillary Clinton. Hun har vært direktør i selskapet på 90-tallet og har fungert som deres advokat – og selskapet har vært en av hennes donorer. The Canary skriver:

In 2013, Lafarge’s Executive Vice President for Operations, Eric Olson, was a ‘featured attendee’ at the Clinton Global Initiative’s annual meeting.
The company is a regular donor to the Clinton Foundation – the firm’s up to $100,000 donation was listed in its annual donor list for 2015. Lafarge is also listed again as a donor to the Clinton Foundation for the first quarter of 2016.

Naturligvis er det svært ille at Oljefondet på denne måten indirekte har støttet IS, men skal man være en smule ærlige så har flere europeiske land kjøpt olje fra IS via Tyrkia og på den måten bidratt til å finansiere terrororganisasjonen. Hvorfor skulle Oljefondet være noe unntak?

(Ifølge Norges Bank eier fondet 2 % av Holcim Ltd som selskapet nå heter, nesten like mye som Vanguard, en av de «vanlige mistenkte»)

Tunnelene under Douma og internasjonal betongkapital

Frigjøringa av Douma har ført til at den syriske hæren har kunnet avdekket det enorme underjordiske tunnelsystemet i Douma. Store transportsystemer og depoter bygd med stål og armert betong og beregnet til å bli brukt av lastebiler og militære kjøretøyer. Man skal være svært naiv hvis man ikke innser at dette undergrunnsanlegget aldri hadde kunnet blitt bygd uten nærmest ubegrenset tilgang til utenlandsk kapital og byggematerialer. Noen har skaffet stål og armert betong. Når det gjelder hvem som har levert betongen, kan vi ha en ganske sikker antakelse. Vi har tidligere vist hvordan det multinasjonale selskapet Lafarge, nå LafargeHolcim, har produsert betong for å i forståelse med IS.

Tunnellene under Douma er en by under byen, et sofistikert og påkostet system bygd med slavearbeid og store summer utenlandske penger.

Den franske avisa Libération har denne våren avslørt at Lafarge har samarbeidet tett med den franske staten og fransk etterretning når det gjelder sin virksomhet i Syria. I en annen artikkel viser avisa at det har dreid seg om en enorm betongproduksjon for IS, både i Irak og Syria.

Og som Libération slår fast: Den franske staten har stått sentralt i dette. Syria var gammel fransk koloni, og som vi har sett har Frankrike prøvd å spille en offisiell rolle i krigen mot Syria. Noen har sørget for produksjonen, og det er i hvert fall Lafarge. Noen har klarert og tilrettelagt. Her har den franske staten vært deltaker sammen med USA, Tyrkia og andre. Og noen har finansiert, og det er i første rekke oljediktaturene, men også Norge, direkte og indirekte.

Tegninga begynner å bli ganske klar ettersom de velutsyrte undergrunnsfestningene til jihadistene faller. Krigen mot Syria er en krig der oljediktaturer, imperialistiske makter og internasjonal storfinans har brukt utrolig store ressurser for å rive landet i filler.

Det må være pinlig for visse sjølerklærte sosialister som i årevis har hevdet at dette dreier seg om en «folkelig revolusjon» mot «diktatoren Assad» når sannheten kommer på bordet og det viser seg i all sin grellhet at de har vært på parti med de verste imperialistiske kreftene i verden. Men har de moral til å innrømme at de har tatt så katastrofalt feil? Eller vil de bare glatte over det og håpe at folk vil glemme det?

Nordmannen Jacob Wærness arrestert i Paris for terrorfinansiering – hva har vært PSTs rolle?

Den franske avisa Le Monde skriver at nordmannen Jacob Wærness, som skal være tidligere ansatt i PST, er arrestert i Paris siktet for «finansiering av terrorisme». Le Monde har fulgt denne saka tett i lang tid. I en annen artikkel skrev avisa om den måten Lafarge hadde brukt for å finansiere terroristene, nemlig i form av donasjoner. Avisa har også, med rette, stilt spørsmålet om hva den franske staten visste om denne virksomheten. (Vårt stalltips er at fransk etterretning visste alt som var verdt å vite.) Le Figaro skriver at ledelsen for Lafarge informerte fransk etterretning og at det franske forsvarsdepartementet var spesielt opptatt av å sikre fabrikken fordi den skulle brukes som base for franske speialstyrker.

Wærness ble arrestert av fransk politi 2. mai 2018 på flyplassen Roissy – Charles-de-Gaulle. Han var tidligere sikkerhetssjef for sementgiganten Lafarge i Syria. Dette har vi skrevet om tidligere blant annet her.

Wærness har også skrevet bok om sine opplevelser i Syria, som kanskje mer tildekker enn avdekker hans egen rolle. Risikosjef i Syria – På jobb mellom regime, opprørere og IS (Pax).

I vaskeseddelen skriver forlaget:

I 2011 får Jacob Wærness, tidligere ansatt ved Seksjon for kontraterror i Politiets sikkerhetstjeneste, et jobbtilbud: det multinasjonale selskapet Lafarge trenger en sikkerhetssjef til sin sementfabrikk nord i Syria, landets største. På det tidspunktet er Syria et relativt velfungerende diktatur, preget av et gryende opprør som de fleste antar vil roe seg relativt snart. For Wærness virker jobben utfordrende og eksotisk, og han takker ja.

Pax skrev altså den gangen, helt opplagt i forståelse med Wærness, at han hadde vært ansatt i PST. Vi får anta at dette stemmer.

Det som er hevet over tvil er at i den tida da Wærness var sikkerhetssjef i Lafarge, drev selskapet samarbeid med Den islamske staten IS. At dette samarbeidet med IS også omfattet betalinger fra Lafarge til terrororganisasjonen, kan det heller ikke herske tvil om.

I TV-intervjuer har Wærness også innrømt sin aktive rolle i den perioden da samarbeidet mellom IS og Lafarge ble innledet.

NRK hadde et oppslag om Wærness 28. juni 2017 der vinkelen var at de var sjokkerte over at Wærness står på svarteliste i Syria for sitt samarbeid med terroristene.

Men så var det altså ikke bare Syria som hadde Wærness på svarteliste. Han har også tydeligvis stått på ei ganske kort liste hos fransk politi.

Jacob Wærness er arrestert. Men hva har vært Norges rolle i dette og hva har vært den norske etterretningstjenestens rolle?

Forrige artikkel– Det er utenlandske intervensjoner som skaper kaos og elendighet i Haiti
Neste artikkelEuropeerne er blitt rundspilt av USA
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).