Dømt i tingretten – venter svar på anke
Av Eirik Værnes.
PCR-testene ga en stor grad av falske positive resultater, meldte en forskergruppe allerede i november 2020. Smittetallene la grunnlaget for nedstengingen, som fikk store negative konsekvenser både for enkeltindivider og samfunnet som helhet. Mange nektet å teste seg av prinsipp, og noen mottok bøter som følge av valget. Martin Øyo nektet å teste seg da han ankom Oslo Lufthavn Gardermoen i mai 2021. Han er nå dømt til å betale en bot på 12000 kroner.
I 2020 var testing ved grensen til Norge anbefalt. I 2021 ble det obligatorisk. Fra 18. januar 2021 ble reisende som kom fra andre land påbudt å teste seg.
Hvis PCR-testen var så pålitelig som det ble hevdet, kunne myndigheter verden over lett ha stanset spredningen av SARS-CoV-2 på tvers av landegrenser med det samme, enten ved å innføre obligatorisk testing eller ved å stenge grensene. Det gjorde de ikke. Grensene var åpne uten testing etter at viruset ble identifisert. Viruset ble oppdaget i Wuhan i Kina i desember 2019. Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet av korona-viruset som en internasjonal folkehelsekrise i slutten av januar 2020, og fra det tidspunktet fulgte norske myndigheter utviklingen nøye. Det første smittetilfellet i Norge kom 26.februar. Hvorfor ble ikke grep som obligatorisk testing ved grensene innført tidligere?
Myndighetene burde kanskje ha blitt holdt ansvarlige for å ha bidratt til spredning på denne måten. Hvis vi skulle trodd deres vurderinger om at testen er pålitelig når det kommer til å oppdage SARS-CoV-2-viruset. I 2021 hadde reglene endret seg. Da var det de reisende som ble påført dårlig samvittighet, og måtte teste seg ved grenseovergangene og holde seg i karantene.
De som nektet, kunne få bøter på 10 000 kroner eller mer. Men lovligheten rundt inngrepet er ikke avklart. Av dem som har gått rettens vei fordi de mener inngrepet ikke var lovlig i utgangspunktet, er det flere som har fått sakene sine henlagt. Men praksisen virker som den er sprikende rundt omkring i landet.
The Corman-Drosten Review
Det var allerede i 2020 gode grunner til tvile på testens effektivitet. Flere fagfolk med innsikt i hvordan PCR-testen fungerer – blant dem tidligere visepresident i Pfizer, Michael Yeadon – forklarte hvorfor den ikke egner seg for å finne koronavirus eller for å fastslå om noen er syke. En forskergruppe ledet av Pieter Borger, ekspert i molekylærbiologi, utførte en uavhengig fagfellevurdering av PCR-testen og fant ti alvorlige problemer med å benytte testen for å finne SARS-CoV-2.
Forskerne bak The Corman-Drosten Review sier testen ikke kan skille mellom levende og døde virus, at den kjøres med et altfor høyt antall sykler, og på den måten gir mange falske positive resultater.
At PCR-testen ikke kan skille mellom dødt og levende virus betyr at selv om man kun har rester etter viruset i kroppen, etter en tidligere infeksjon, så kan man teste positivt og bli registrert som et Covid-19-tilfelle.
Når PCR-testen kjøres over et visst antall sykler begynner den å bli upålitelig. Grensen er sagt å være på 25 sykler, og ved over 35 sykler kan man få opp til 97% falske positive testresultater.
Forskergruppen skriver dette om å bruke amplifikasjons-sykler på over 35:
«Ved viruspåvisning vil mer enn 35 sykler oppdage signaler som ikke er i samsvar med smittsomt virus, hvilket som blir bestemt ved isolering i cellekultur; dersom noen tester PCR-positivt der en terskelverdi på 35 sykluser eller mer er benyttet (som er tilfellet i de fleste laboratorier i Europa og USA), er sannsynligheten for at denne personen faktisk er smittet mindre enn 3%, mens sannsynligheten for at nevnte resultat er en falsk positiv er 97%»
Når man kjører PCR-testen med sykler på over 35 vil sannsynligheten for falske positive være hele 97 %.
Hele dokumentet foreligger nå på norsk, oversatt av Foreningen Lov og Helse:
I tillegg skulle et positivt testresultat alltid sees i sammenheng med personens allmenne helsetilstand for å bedømme om vedkommende var syk. Men det ble ikke gjort, og smittetallene økte på grunn av positive testresultater. Uansett om de som ble testet var syke eller ikke. Ethvert positivt testresultat ble registrert som et smittetilfelle og tallene på dem som var rammet av korona økte.
Også FHI har skrevet at 14 av 15, blant 12 000 tilfeldige personer, som testet positivt for korona ville være falske positive.
Under koronapandemien anbefalte WHO medlemslandene å kjøre PCR-testen på 45 sykler! Dette ble også gjort i Norge. Dette førte til et høyt antall positive testresultater, fra mennesker som ikke egentlig er syke.
Økende bekymring for smitte
I tråd med økningen i smittetilfellene, økte bekymringen i befolkningen. For en sykdom som for den generelle befolkningen var beregnet å ha en dødelighet på 0,12 prosent.
FHI beregnet at viruset hadde en dødelighet på 0,12 prosent for den generelle befolkningen, og 0,0022 prosent for dem under 39 år. Men tallet for dem som døde av korona, og ikke med, var kanskje mye lavere.
Riksmediene formidlet smittetall daglig. Til tross for den lave dødeligheten, bredte redselen seg, og myndighetenes tiltak som skulle bremse smitten ble tatt imot med takk. Avstand, munnbind, sosiale begrensninger.
Smittetallene skapte frykt i befolkningen. De åpnet opp for at myndighetene kunne innføre tiltak og restriksjoner som gjorde livet vanskelig for mange. Barnehager og skoler måtte holde stengt. Barn og unge fikk ikke treffe venner. Cafeer og restauranter holdt stengt eller de var åpne kun for take-away. I perioder kunne restauranter og barer holde åpent, men alkoholserveringen var stengt. Vinmonopolet ble stengt i én dag, for så å åpne opp igjen. Treningsentere, derimot, måtte holde stengt i store deler av pandemien. I tillegg gikk myndighetene ut med råd om å holde avstand, unngå sosiale sammenkomster, holde seg inne ved tegn på sykdom. Resultatet av tiltakene ble blant annet en økning i mentale lidelser som angst og depresjoner, og økonomiske vanskeligheter for bedrifter som ikke fikk nok støtte.
I tillegg til konsekvensene det hadde for samfunnet generelt, hadde det også innvirkning på eget liv dersom man testet positivt. Karantene, distansering fra venner og familie, fravær fra jobb. Selv om man ikke var syk.
Av disse grunnene var det mange som av prinsipp ikke lot seg teste. Ikke bare hadde det en enorm konsekvens for samfunnet som helhet, det ble oppfattet som et unødvendig inngrep i eget liv, med konsekvenser for jobb, venner og familie.
Dømt for brudd på smittevernloven
Martin Øyo var en av dem som nektet. Han ønsket ikke å la seg teste da han ankom Oslo Lufthavn Gardermoen etter en utenlandsreise 18. mai 2021. Han godtok heller ikke karantene. Mens han snakket med sikkerhetsvaktene filmet han samtalen og la den etterpå ut på YouTube, men videoen er nå tatt ned. Nå er han dømt for brudd på smittevernreglene. Øyo møtte ikke opp i tingretten, men sendte inn en omfattende anke etter dommen.
Saken gikk i Romerike og Glåmdal tingrett. 8. juli ble Øyo dømt til å betale 12 000 kroner, og til å betale saksomkostninger på 2000 kroner.
I smittevernloven § 1-5 står det at smitteverntiltak etter loven skal være basert på en «klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.»
I dommen refererer retten til hyttedommen hvor de mener at retten har redegjort for at vilkårene om «klar og medisinskfaglig begrunnelse» er oppfylt, og at begrepet medisinskfaglig begrunnelse ikke skal tolkes for strengt. (Hytteeierne mente at deres bevegelsesfrihet var krenket da de ikke fikk lov til å overnatte på hytta i Sverige uten å måtte gå i 10 dagers karantene da de kom tilbake til Norge, og tingretten ga dem medhold i saken. Staten anket og vant saken i lagmannsretten.)
Øyos dom reiser en del spørsmål. Var vilkårene for en domfellelse tilstede? Er den medisinskfaglige begrunnelsen for smitteverntiltaket med testing klart og tydelig formulert? Var det grunnlag for de inngripende tiltakene som ble innført? Det står også i smittevernloven at frivillighet skal vektlegges. Øyo har anket dommen og han setter fokus på disse og flere spørsmål i sin anke.
Øyo mener at rettens avgjørelse strider mot Grunnlovens §106 som sier at «enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der».
Han mener at retten tar for lett på formuleringene i smittevernloven som sier at et «grunnleggende krav for iverksetting av smitteverntiltak» er at «smitteverntiltak skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillighet og medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.»
En av formuleringene retten brukte i dommen var at: «det pågikk en veldig alvorlig pandemi som gjorde det nødvendig med svært inngripende tiltak.»
Øyo påpeker at det ikke er klart hvorfor det er nødvendig med inngripende tiltak fra et medisinskfaglig ståsted. Han mener at det hverken i dommen eller av våre helsemyndigheter har blitt klart formulert.
I dommen står det videre: «Retten vurderer at krav om en slik test ikke var uforholdsmessig når det ses i sammenheng med hvilken situasjon samfunnet var i.» Både dette og det tidligere utdraget fra dommen er tynne begrunnelser for å ta i bruk inngripende tiltak, og de sier ingenting om hvilke medisinske vurderinger som ligger til grunn. Handlinger som ville blitt sett på som overgrep hvis de ble utført av privatpersoner, kan staten slippe unna med ved å gjemme seg bak ord som tåkelegger temaet.
Å se en dyptgående samtale om PCR-testens svakheter og styrker, og nødvendigheten av smitteverntiltakene som ble innført i forhold til krisen de skulle beskytte oss mot, ville vært interessant. En domstol kunne vært et passende sted å få bevisene frem i lyset.
- https://cormandrostenreview.com/report/?fbclid=IwAR2dqgHJjOvfgepj6sAO3Lq7ZSYQefyYbYxJDlKjauQmMkmLGlWLwVwDGkw
- https://sykepleien.no/2020/05/fhi-unodvendig-teste-store-grupper-av-friske