oss 100 kroner!
Det er viktig både for landbruket, artsmangfoldet og for at vi skal øke sjølforsyninga
Av Romy Rohmann
Det var 100 000 setrer i Norge i overgangen til 1900-tallet, i dag er det i underkant av 900 aktive enkeltsetre igjen rundt om i Norge. På setrene drives det melkeproduksjon, hovedsakelig på ku, men noen steder er det også geit eller begge deler. Det tradisjonelle seterbruket besto av melkeproduksjon og foredling av melka til mer holdbare produkter.
Det er stor variasjon i dagens seterdrift, men det er tilgangen på lokale beiteressurser som legger grunn for melkeproduksjonen på setrene. Noen setre drives på tradisjonelt vis, men moderniseringen også har kommet dit. Mange steder er veiene så godt utbygd at det kan komme tankbiler å hente melka, men mange velger likevel å foredle noe eller all melka slik at de kan produsere tradisjonelle seterprodukter. Mange steder kombineres seterdrifta også med både servering og overnatting. Dette er ikke nytt, setrene har spilt ei viktig rolle for fjellturisme helt sida siste halvdel av 1800 tallet.
I Norge er bare 3% av arealet matjord og bare 1/3 av dette kan brukes til produksjon av korn, grønnsaker, frukt, bær og annen menneskemat. Det gjenstående egner deg bare til produksjon av gras. Dersom vi skal øke vår sjølbergingsevne er det viktig å ta i bruk beiteressursen både i inn- og utmark. 95% av landarealet i Norge er utmark og omtrent halvparten av dette kan brukes til husdyrbeite. Husdyr som sau, geit og storfe kan utnytte denne utmarka og bidra til økt produksjon av norsk mat.
Svært ofte leser vi om konflikter mellom hyttebygging, turisme og beitearealer, da blir det viktig at vi prioriterer beiteretten og matproduksjon.
Beitedyra tar også godt vare på kulturlandskapet, gjengroing er et stort problem som får store konsekvenser for artsmangfoldet, Når kulturlandskap blir borte forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av bla blomstene.
Dette biologiske mangfoldet er også med på å gi variasjon i fôret for dyr på beite. Beitedyra får rikelig med mosjon, og beiting i godt gras kan gi bedre vomfunksjon hos storfe. Næringsinnholdet i melka blir også mye bedre når dyra får beite fritt. Bønder forteller at en ser forskjell på melka bare etter kort tid på setra.
«Smør har store kvalitetsforskjeller. Til venstre kan vi se ordinært meierismør (konvensjonell drift). Smøret har en blek farge med mild og avrundet smak. I midten finner vi økologisk smør fra Rørosmeieriet. Vi ser tydelig at dette smøret har en gulere farge, som skyldes et naturlig høyere innhold av vitamin A og andre næringsstoffer. Det har også en skarpere smørsmak. Til høyre finner vi smør produsert på Selstali seter i Tinn (900 moh). Dette har en svært tydelig gulfarge, og er følgelig enda rikere på vitamin A og umettede fettsyrer. Fordi dette smøret er upasterurisert og produsert i rikt fjellbeite, har smøret en helt spesiell aroma og regnes i dag som en delikatesse. I tillegg er det ren helsekost!» – Treningsforum.
Norske og svenske forskere har funnet at plantene og urtene beitedyra spiser på fjellet, bidrar til høyt innhold av gunstige fettsyrer, antioksidanter og vitaminer, og dette påvirker både melka og kjøttet.
Budeiene før i tida visste at den maten de hadde laget fra dyra som hadde beitet på setra var ekstra verdifull. At forskere nå kan dokumentere den unike kvaliteten og samtidig vise det positive bidraget beitedyra har for det biologiske mangfoldet er viktig og kan gi denne særegne kulturen nye muligheter. Organisasjonen Norsk seterkultur arbeider for å få seterkulturen oppført på UNESCOs liste for immateriell kulturarv.
Sjøl har jeg vært «medbudeie» i ungdommen og husker dette med stor glede, så da budeiejobb en sommer for 10 -12 år sida var mulig, slo jeg til. Det er hardt og tungt arbeid og uten strøm, men med dieselaggregat for melkemaskiner og kjøleanlegg blir mye tungvint. Men det er en opplevelse og kan anbefales.
I helga var jeg på seterbesøk i Tuddal i Telemark og fikk oppleve det hele på nytt: lukta, smakene og de lykkelige dyra var fantastisk. Har du muligheten til å oppleve dette, må du slå til og si JA.
Seterdrift er langsomt landbruk, det handler om bærekraft, om samspill med naturen og om å videreføre en kulturarv.
Det er viktig å drive en landbrukspolitikk som oppfordrer til bruk at utmark og seterdrift, dette er med å bidra til økt sjølforsyning.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:
Melk og kjøtt fra 100% grasfôra produksjon, som for eksempel sau eller storfe fra utmarksbeite, må premieres gjennom pris og tilskudd.
Setring tilrettelegger for beiting. Det må derfor innføres et nasjonalt setertilskudd med differensierte satser som gir uttelling for lengden på seteroppholdet, antall og type dyr, og type seterdrift.
Tilskuddene til utmarksbeiting må økes for å sikre best mulig utnyttelse av ressursgrunnlaget i utmarka.
Lønnsomheten i produksjoner med produksjonsdyr som yter mindre, men som har andre kvaliteter og egenskaper som god ressursutnyttelse gjennom beiting, må økes. Klassifiseringssystemet må endres og tilpasses dette.
https://www.smabrukarlaget.no/politikk/beitebruk/
https://www.smabrukarlaget.no/politikk/mat-og-produksjon/seterdrift/
