Den forlorne myndighet, og det kommende oppgjøret

27. september 2022

A,Rich,And,Powerful,Man,Watches,A,Poor,Man,Drown — Shutterstock / nuvolanevicata

Oppdiktede virkeligheter.

Av psykologspesialist Tom Green.

En psykologisk vurdering av myndighetenes håndtering av covid, klima, krig, strøm, m.m., avdekker mangel på høyere nivåer av human bevissthet (1) (2) (3).

Det tankeklima som oppstår i mangel på høyere nivåer av human bevissthet, vil alltid bære preg av løgnaktighet, tåkelegginger og oppdiktede virkeligheter.

Hvordan kan det være annerledes?

Bruk av våre evner til å skape et likeverdig, åpent og demokratisk samfunn, med frihet og fred med hverandre, er avhengig av en dypere respekt for andres gjøren og væren, og en human bevissthet om at andres liv er like viktig som vårt eget.

Det er vårt humane premiss for et godt liv.

I forkant av at du oppnår en større og dypere kjennskap til det humane premiss, vil du bli smittet av oppdiktede virkeligheter, og du vil oppleve ubehag i møte med annerledestenkende medmennesker.

Det er fordi vi på lavere trinn av human bevissthet, på Trygghetsskolen, er blitt vant til å forholde oss til en imitert form for kjennskap til det humane premiss.

For å beskrive hva dagens myndigheter kan servere deg, når det gjelder dette kjennskapet, låner vi et uttrykk fra det det norske kjøkken, nemlig ´forloren hare´.

´En forloren hare´ er en imitert hare, som ble laget av karbonadedeig i mangel på ekte harer.

I lys av resonnementet i tidligere artikler, blir det første spørsmålet vi tar opp i denne artikkelen, om vi har en ´forloren myndighet´, som ikke enda er i stand til annet enn å imitere at de er folkets tjenere på vei mot et sunt og bærekraftig demokrati, der vi kan oppleve mer åpenhet, sann frihet og fred med hverandre?

Det andre spørsmålet er: – Når vil fler av oss kritisk og ikke-dømmende vurdere dybden av kjennskapet til det humane premiss, som ligger til grunn for den politikken som føres av politikere og utøves av myndigheter?

«Du kan lure hele folket en del av tida, og du kan lure en del av folket hele tida, men du kan ikke lure hele folket hele tida.» Abraham Lincoln.

I tidligere artikler er det redegjort for sammenhengen mellom et begrenset kjennskap til det humane premiss, hos politikere og myndighetspersoner, på Trygghetsskolen, og den økende mistilliten de opplever.

I denne artikkelen sannsynliggjøres sammenhengen mellom det økende oppgjøret med myndighetene vi ser i fler og fler land verden, og en økende erkjennelse blant ´vanlige mennesker´, av at samfunnet kan styres med et mye større og dypere kjennskap hos ledere til det humane premiss, enn det vi erfarer i dag.

Et nødvendig oppgjør

Først blir det litt generelt om den psykologiske årsaken til at myndighetene fremtrer som forlorne, det vil si, hvorfor de bare klarer å imitere at de er folkets tjenere, på vei mot et større fellesskap, med likeverdighet og demokrati.

Etterfulgt av et avsnitt om hva vi gjør når vi avanserer mot høyere erkjennelsestrinn av human bevissthet, med et større kjennskap til det humane premiss; – som er en betingelse for å kunne være med å skape et demokratisk organisk sunt og godt samfunn sammen.

Avslutningsvis, en refleksjon over hvor nødvendig dagens uoversiktlige og ´farlige´ samfunnssituasjon, er, for at vi 1) skal ´våkne opp´, og bli bevisst at vi faktisk i oss selv kan skimte det større bilde av et sunt og godt samfunn, og 2) ta et oppgjør med de forlorne myndigheter og deres oppdiktede virkeligheter som ikke er balansert av et Plusspremiss for vår kunnen og væren. (1)

Det konkluderes med at det vil være kroken på døra for World Economic Forum (WEF), og ´Den Nye Verdensorden´, når ´vanlige mennesker´ kan se at de selv kan være mer bevisst i sin humanitet, enn politikere og myndighetspersoner, og overgå de i sitt kjennskap til det humane premiss for et godt liv.

Da vil vi erfare en ´positiv massepsykologi´, en folkemengdedannelse som kjemper for en virkelighetsforståelse balansert av et Plusspremiss, og alt det positive menneskelige vi kan tilføre fremtidens samfunn vi sammen skal bygge opp.

Denne positive folkemengdedannelsen vil når den blir stor nok føre med seg et oppgjør med virkelighetsforståelser som er balansert av et Minuspremiss, og alt det vi kan gå rundt å være redde for og føle vi må beskytte oss mot for at vi ikke skal ´gå i lufta´ og dø bort.

Et positivt oppgjør som er helt nødvendig for at politikere, myndighetspersoner og enkelte ´filantroper´, skal lære seg at det finnes ikke noe bedre verktøy for løsningen av menneskehetens utfordringer enn et større og dypere kjennskap til det humane premiss.

Den forlorne myndighet

Oppgjør med virkelighetsforståelser som er balansert av et Minuspremiss, har foreløpig flest tilhengere i ´fredstid´. Det er for eksempel lettere for oss å være både positive og uenige, når det ikke står så mye på spill. (4) (5)

Oppgjør med virkelighetsforståelser som er balansert av et Minuspremiss, får med en gang færre tilhengere når problemer og konflikter eskalerer i samfunnet, og det står mer på spill.

En årsak til dette aktuelle scenario, er at slike virkelighetsforståelser lenge har fått utvikle seg i samfunns-kulissene, i ´fredstiden´, før problemene og konfliktene eskalerte.

Det du oppriktig mener og som fremstår som logisk for deg, og som du kunne snakke åpent om i ´fredstid´, kan derfor i en slik tid som vi er i nå, plutselig føre til avvisning og utestenging, til og med av medlemmer i din egen familie.

Og, vi kan derfor også plutselig observere folkemengdedannelser rundt hva vi mener eller ikke mener, om det ene eller andre tema, om det er krig, covid, klima eller andre forhold. (6)

Når i tillegg myndigheter og media kommuniserer narrativ som indikerer at noen meninger i motsetning til andre, er ´farlige´, ser vi en ny type felles meningsdannelse, som for eksempel at det er ´vaksinemotstandere´, tørke eller Putin, som er årsaken til alle problemene vi kan føle vi opplever.

På grunnlag av analyser av psykologkollega Mattias Desmet om totalitarisme (6), gjenspeiler disse meningsdannelsene ofte en psykisk rus eller en hypnotisk tilstand, forbundet med en innsnevring av oppmerksomhetsfeltet, og en ensidig oppslutning om myndighetenes narrativ. (7)

Som samsvarer med at når vi innvikler oss i Minus-premisser i den indre dialogen med oss selv, så oppstår det virkelighetsforståelser som balanseres av de samme premissene.

Disse virkelighetsforståelsene kan som vi skal se nedenfor, hemme og til og med blokkere livserfaring som er nødvendig for å kunne lære en større og dypere kjennskap til det humane premiss for et godt liv, med frihet, åpenhet og fred med oss selv. (1)

For å beskrive hva som da skjer, i stedet for utvikling av kjennskapet til dette humane premisset, går vi tilbake det norske kjøkken:

I mangel av ´ekte harer´, som her symboliserer et større og dypere kjennskap til det humane premiss, lager vi ´forloren hare´, av karbonadedeig, som her symbolisere imitasjoner av kjennskap til det humane premiss.

Utfordringen vår er derfor å skille mellom en virkelighetsforståelse som er balansert av et Minuspremiss, og båret frem av en imitasjon, og en virkelighetsforståelse som representerer ´ekte hare´, balansert av et Plusspremiss.

Det finnes mange eksempler på imitasjoner av kjennskapet til det humane premiss, som er blitt gjennomskuet her på Steigan, og av andre alternative og sosiale medier, allerede i ´fredstid´. Nedenfor er tre typer eksempler, et ideologisk, et Norsk eksempel og et ´filantropisk´:

Det første eksemplet er utsagn av ledende ideolog og rådgiver i World Economic Forum (WEF), Yuval Harari, i boka 21 Lessons for the 21 Century 2019.

WEF er som bedre kjent nå en leverandør av ideologiske premisser og føringer for Norske myndigheters håndtering av aktuelle samfunnsviktige saker.

“As technology improved, two things happened. First, as flint knives gradually evolved into nuclear missiles, destabilizing the social order became more dangerous. Second, as cave paintings gradually evolved into television broadcasts, it became easier to delude people. In the near future, algorithms might bring this process to completion, making it well-nigh impossible for people to observe the reality about themselves. It will be the algorithms that will decide for us who we are and what we should know about ourselves. For a few more years or decades, we still have a choice. If we make the effort, we can still investigate who we really are. But if we want to make use of this opportunity, we had better do it now.” (p 324 Kindle). (8)

Yuval formidler her en virkelighetsforståelse som humant sett, er premissløst. Forståelsen han formidler om virkeligheten er hverken balansert tydelig av et Plusspremiss eller av et Minuspremiss.

I lys av det tilsynelatende bekymringsfulle han formidler med tanke på fremtiden, kan utsagnet tolkes som en smule humant bevisst, med en liten porsjon bekymring. Men, uten den minste referanse til betydningen av at humane verdier i en sivilisert verden, i prinsipp overgår teknologiske og materielle verdier, kan utsagnet tolkes som uttrykk for et hemmet eller blokkert kjennskap til det humane premiss.

En tolkning, som samsvarer med at Yuval også i flere andre sammenhenger formidler en virkelighetsforståelse som utvetydig er balansert av et Minuspremiss, med få eller ingen tegn på et større og dypere kjennskap til det humane premiss.

“I think the biggest question in economics and politics in the coming decades will be ‘what to do with all these useless people?’ I don’t think we have an economic model for that… the problem is more boredom and what to do with them and how will they find some sense of meaning in life when they are basically meaningless, worthless? My best guess at present, is a combination of drugs and computer games”. (2)

Som ledende ideolog og rådgiver for WEF, som over hodene våre er blitt leverandør av ideologiske premisser og føringer for Norske myndigheters håndtering av aktuelle samfunnsviktige saker, bærer disse og flere uttalelser av Yuval preg av at han til og med fremtrer som uegnet for å imitere et kjennskap til det humane premiss.

Det andre eksemplet på imitasjoner av kjennskap til det humane premiss, er ubalansen mellom smitteverntiltak og hensynet til folkehelsen under covid-tiden, ikke minst den psykiske helsen og den sosiale utviklingen til barn og unge, i Norge og i verden over. (9)

Misforholdet mellom bekymringene for dødeligheten av covid-smitte, og fraværet av konsekvens-analyser av tiltak, er et scenario en vanskelig kan forestille seg ville kunne skje, hvis virkelighetsforståelsen til politikere og myndighetspersoner hadde vært balansert av et Plusspremiss.

Det er nesten som ´hakk i plata´, når det av myndighetene serveres løgnaktighet, tilsløringer, unngåelser og benektelser, og fravær av en analytisk vitenskapelig holdning, også når det gjelder håndtering av vaksine-bivirkninger. (10)

Det tredje eksemplet på imitasjoner av kjennskap til det humane premiss er en annen premissleverandør for mye av det som nå skjer i den vestlige verden, både når det gjelder vaksiner, landbruk m.m., ´filantropen´ Bill Gates.

Bill omprofilerer genetisk konstruerte frø som «magiske frø» og sier at de er svaret på verdens sult, mens ifølge blant andre Vandana Shiva, Ph.D., skaper ikke en «mislykket, klønete rå manipulasjon av levende systemer» ´magiske frø.’ Det skaper en økologisk katastrofe.» (11)

Vi skal altså ikke ta et større og dypere kjennskap til det humane premiss for gitt, hverken hos politikere og myndighetspersoner, eller ´filantroper´.

Ikke la deg lure, som Abraham Lincoln rådet oss til i sitatet ovenfor.

Akkurat som geistligheten har imitert gudfryktighet, kan politikere, myndighetspersoner og filantroper imitere et dypere kjennskap til det humane premiss.

Historisk har vi da erfart, enda en gang, at imitasjoner kan få en enorm stor makt over oss, når vi ikke er de bevisst.

Ettertiden vil kanskje kalle det noe slikt som Uvitenhet, Primitivitet og Uferdighet (UPU), mens vi nå i 2022 må bli mer bevisst i vår humanitet, og ta et oppgjør med de forlorne myndigheter.

De humane bevissthetstrinn

I nye, utfordrende og utsatte situasjoner i livet, som når du for eksempel er politiker eller myndighetsperson, er det tøft å utøve et dypere kjennskap til det humane premiss. Spørsmål på et høyere humant bevissthetsnivå enn det du er vant til å operere på, kan gi svar som hverken du selv tørr stå inne for, eller som er allment godkjent enda, og som ikke selger.

Humane bevisste svar som gjenspeiler en reell konsekvensanalytisk forståelse av det aktuelle større bilde, som for eksempel nå det gjelder de psykologiske og sosiale konsekvenser av covid-tiltak, vil derfor som regel ignoreres eller benektes av myndigheter.

I en human bevissthets-forstand er det fordi slike svar mer eller mindre er forut for sin tid (3)

Vårt humane dilemma er at vi ikke bevisst vil kunne stille spørsmål på et høyere bevissthetstrinn enn det vi er på for øyeblikket.

I din indre dialog med deg selv, vil du heller repetere de svarene du er blitt trygg på, og som du vet er allment godkjent, enn å stille nye spørsmål som hadde hjulpet deg å tegne et aktuelt sannere og større virkelighetsbilde enn det du er blitt vant til.

Vi lever derfor i et samfunn med mennesker som enten 1) klarer å forholde seg til det store bilde, personlig emosjonelt og moralsk, og de som 2) ikke klarer det, som illustreres med de to store skolene i livet, henholdsvis Sannhetsskolen og Trygghetsskolen. (12) (13)

Nedenfor er det gitt en kort oppsummering av trinnene som vi alle går gjennom fra Trygghetsskolen, trinn 1-4, til Sannhetsskolen, trinn 5 og 6.

På et gitt tidspunkt er det alltid noen som er kommet lenger eller kortere enn andre på stigen, men tiden går, og ting forandrer seg. Sånn er det bare. Vi kommer alle til trinn 6 en gang.

På trinn 1, kan du delvis erkjenne at den indre dialogen med deg selv består av spørsmål – svar kombinasjoner.
På trinn 2, kan du delvis erkjenne at det er trygt for deg, å holde deg til de personlige spørsmål – svar kombinasjoner du er vant til.
På trinn 3, kan du delvis erkjenne at du har begrenset bevissthet om hvilke spørsmål som har ledet deg til de svarene du har, i dialogen med deg selv.
På trinn 4, kan du delvis erkjenne en ufullkommenhet med hensyn til hvordan du, med hjelp av dialogen med deg selv, skaper en dypere respekt for andres kunnen og gjøren.
På trinn 5, på Sannhetsskolen, erkjenner du at meninger, ønsker og behov hos andre, som er motsatte av de du selv har, er en inspirasjon for utvidelsen av din bevissthet.
På trinn 6, erkjenner du en dypere personlig nytelse når du gir av deg selv til andre og ser at de er glade og fornøyde.

Det er som nevnt imitasjonen av kjennskapet til det humane premiss på Trygghetsskolen, trinn 1-4, som er årsaken til at for eksempel leverandører av ideologiske føringer fra World Economic Forum (WEF), får slik gjennomslagskraft, hos mennesker som ikke enda ser det større bilde. (2) (3)

Det er en utbredt oppfatning at disse leverandørene selv vet hva de driver på med, at de gjør det bevisst. Som antydet ovenfor, i et humanistisk utviklingsperspektiv medfører ikke dette riktighet. Påstanden er sammenfallende med en overdrivelse av deres bevissthetsnivå, og at vi ikke ser ´barnet´ i den voksne kroppen.

For, på et lavere bevissthetstrinn på Trygghetsskolen, er vi ikke i stand til annet enn å imitere en dypere human etikk og moral, og å lure både oss selv og andre trill rundt.

Det er i dette forlorne og kontrollerende habitat som dagens politikere og myndighetspersoner, WEF og enkelte ´filantroper´, opererer.

Med den følgen at den naturlige humane erkjennelsesprosessen som mange ´vanlige mennesker´ har begynt på, på vei til Sannhetsskolen, blir hemmet eller blokkert.

Under konformitetens fane, er det i dag mange ´vanlige mennesker´ som, i lys av sitt humane bevissthetspotensial, unødvendig konverterer til Trygghetsskolen, på grunn av ledere som ikke har søkt på Sannhetsskolen enda. (2)

Denne konverteringen er blitt gjort mulig fordi det i møte mellom de kontrollerende og de konforme gruppene i samfunnet, skapes en emosjonell og virkelighetsfjern sympati for en falsk trygghet, i form av for eksempel vaksiner, «magiske frø», og grønt skifte, som en elite har diktet opp som svar på hvordan menneskeheten skal reddes fra å ´gå i lufta´ og dø bort. (3)

Som det er redegjort for ovenfor, når den indre dialogen med oss selv er en del av en innvikling i Minus-premisser, blir vår virkelighetsforståelse balansert av de samme premisser, som sammenfaller med at den naturlige positive utviklingen av den humane erkjennelsesprosessen, til trinn 4 og 5, blir hemmet, eller blokkert.

Fordi kravene til bevissthet om hvilke spørsmål vi stiller, i den indre dialogen med oss selv, er minimale på trinn 1, 2 og 3, resulterer dette i en manglende erkjennelse av ufullkommenheten vår når det gjelder å verdsette og respektere andres kunnen og væren, på trinn 4.

Da en slik erkjennelse av ufullkommenhet er en avgjørende kilde for inspirasjon til forbedring av vår humane bevissthet, og opptak på Sannhetsskolen, kan for eksempel politikere og myndighetspersoner, som alle oss andre, lett komme i en situasjon der det potensial vi måtte ha for kjennskap til det humane premiss, ikke utvikler seg, men som nevnt, blir hemmet, eller blokkert (2)

Vi får da som også nevnt en forloren myndighet, som ikke klarer å være humane på noen annen måte enn å imitere et kjennskap til det humane premiss.

Det er når vi ´vanlige mennesker´, ikke gjennomskuer denne forlorenheten, på et tidligere tidspunkt, enn det vi har gjort i ´fredstid´, for eksempel før covid og krigen vi er i nå, at de to store gruppene av medmennesker som allerede er nevnt ovenfor, de som ser det større bilde, og de som ikke ser det enda, formes i samfunnet.

En avgjørende utfordring for ´vanlige mennesker´, fremover er å se at myndighetspersoner og politikere utgjør en stor del av den siste gruppa, altså de som ikke ser det store bilde enda.

Ikke fordi de først og fremst er psykopater, sosiopater, løgnere eller idioter, som er unyanserte og lite informative beskrivelser, men fordi deres kjennskap til det humane premiss, er såpass hemmet eller blokkert, at de er ikke i stand til å se implikasjonene av det de holder på med. En uvitenhet de ikke selv er bevisst. (3)

De er på en måte ´barn´ i voksenkropper.

Det er når fler og fler av oss gjennomskuer dette, at det vil være vanskeligere og føre en politikk med myndigheter som bruker innvikling i Minuspremisser, som en psykologisk krigførings-strategi for å vinne frem med markedsføringen av sin forlorne virkelighetsforståelse. (1) (2)

Så, jeg gjentar, hvis du ikke erkjenner et krav i deg selv til bevissthet om hvilke spørsmål du stiller i din indre dialog, så vurder bevisst å ta affære.

Spørsmålene i dine indre spørsmål-svar kombinasjoner, er for lengst gått under radaren, i oppvekst og utdanning. Du har sannsynligvis blitt alt for trygg på svarene du er blitt vant til i oppvekst og i utdanning. Det er helt normalt, men ikke hensiktsmessig i forhold til din personlige utvikling og potensial for human bevissthet.

Vi tar som regel først affære i forhold til bevissthet om spørsmålene i den indre dialogen med oss selv, når vi blir utfordret av våre omgivelser. Ikke at det nødvendigvis er andre som skjønner hvilken humane bevissthets-reise du er på, og hjelper deg ved å minne deg på det, men rett og slett på grunn av normal ubehagelig motgang i livet.

Positiv Massepsykologi

For, er det ikke slik at vi på det personlige planet først ser det større bilde, når vi erfarer ubehaget ved å bli satt til veggs, presset opp i et hjørne, fordi det er da vi bevisst kan velge å stille nye spørsmål, og deretter bevisst kan velge andre veier enn de vi er blitt vant til og trygge på?

I den forstand er også ubehaget vi nå kan oppleve i forhold til samfunnssituasjonen vi er kommet i, en ´velsignelse´.

I et humant utviklingsperspektiv fremstår den utfordrende samfunnssituasjonen vi er kommet i, som en helt nødvendig betingelse for at vi skal utvikle vår humane bevissthet og få et større og dypere kjennskap til det humane premiss.

På grunn av en virkelighetsforståelse balansert av Minuspremisser, vil forlorne myndigheter forveksle denne betingelsen for human bevissthetsutvikling og større kjennskap til det humane premiss, med at det er noe som er galt og ´farlig´, som vi må reddes fra.

Vi får en situasjon der en virkelighetsforståelse markedsføres med trusler, som virus, klima og cyberangrep, som vi skal reddes fra, av medmennesker med den samme virkelighetsforståelsen som har skapt truslene.

Og redningen er det teknokratiske samfunnet, som skal fjerne truslene med hjelp av teknologi, selvfølgelig, fordi forlorenhet kjenner teknologien bedre enn den kjenner seg selv.

Som er sammenfallende med at forlorenhet er et fenomen på Trygghetsskolen, der som nevnt utviklingen av bevisstheten om den indre dialogen med oss selv, om andre, lett kan bli hemmet eller blokkert, og føre til manglende kjennskap til det humane premiss.

Så, hvordan kan jeg vite hva som er sannhet og hva som er lureri, oppdiktet og virkelighetsfjernt?

A. Du må selv øke kravet til din bevissthet om hvilke spørsmål du stiller i den indre dialogen med deg selv.

Men hva kan jeg konkret gjøre for ikke å bli hacket av de oppdiktede virkeligheter til forlorne myndigheter?

B. Du kan bli bedre til å kreve av deg selv å stille følgende spørsmål i den indre dialogen med deg selv:

Det jeg gjør og sier nå, (eller det jeg ikke sier og gjør nå), er det på bekostning av 1) andre, 2) meg selv?
Tar jeg hensyn til 1) andre, 2) meg selv, når jeg gjør eller sier det jeg tenker jeg skal, nå?

Dette er eksempler på spørsmål som du bevisst kan stille deg selv, hver eneste time på dagen, avhengig av situasjonen. Da kan du finne nye personlige svar i den indre dialogen med deg selv, som vil gjøre at du kan øke ditt kjennskap til det humane premiss.

C. Du må omgås med mennesker som stiller de samme kravene til sin indre dialog, som i B.

I tråd med betraktningene ovenfor så insisterte også Max Wertheimer, en av Gestaltpsykologiens grunnleggere, på at folk flest, «når de blir møtt med klar, faktisk urettferdighet», og først da, reagerer spontant på måter som mennesker universelt vil anse som anstendige og etiske.

While people were influenced to a great extent by the “outer shell” of various cultural norms, this tended to crack apart “in a serious moment” and the fundamentally “simple, good” person inside usually emerged. (14)

Dette avansementet i human bevissthet er som nevnt sammenfallende med at vi stiller oss nye spørsmål i vår indre dialog med oss selv, om andre, som gjør at kjennskapet til det humane premiss blir større og dypere, og vi gjennomskuer imitasjoner av det samme premisset, hos politikere, myndighetspersoner og ´filantroper´.

Da vil vi ikke under konformitetens fane, unødvendig konvertere til Trygghetsskolen, men fortsette den naturlige humane erkjennelsesprosessen som mange ´vanlige mennesker´ har begynt på, på vei til Sannhetsskolen.

Det er med en høyere human bevissthet at din indre stemme blir sterkere, og du unngår å bli lurt.

I tidligere artikler er den voksende kjennskapen i folk flest, til det humane premiss, dvs. rettferdighet, analysert som forklaringen til at fler og fler roper på fred, frihet og likeverd, som startet med Ottawa Freedom Convoy 2022, og har fortsatt med økende antall oppgjør rundt om i hele verden. (15)

James Corbett (16) som er av den oppfatningen at det ´Den Nye Verdensorden´, med World Economic Forum (WEF) i spissen, vil måtte bli en fiasko, uttrykker spørsmålet om hvordan fremtiden vil bli, på følgende måte:

But what will the world look like on the other side of that failure? Will it be a world full of people who are still looking to some group of would-be, self-appointed leaders to tell them what to do and how to do it? Or will it be a world of free, independent human beings casting off the shackles of the parasite class and working together to achieve their goals?

I lys av resonnementet ovenfor så er svaret på hvordan fremtiden vil bli, et spørsmål om når ´vanlige mennesker´ kan se at de godt kan være mer bevisst i sin humanitet, og overgå kjennskapet til det humane premiss, i politikere og myndighetspersoner.

Da vil vi ´kaste dogmene på båten´, og oppleve en positiv massepsykologi, et positivt oppgjør, der vi samler oss bak de bærekraftige Plusspremissene for menneskehetens kunnen og væren.

Og da tar vi vare på kroppene våre og jorda vår på en naturlig bærekraftig måte, og vurderer seriøst om det kanskje heller er en større og dypere kjennskap til det humane premiss som på sikt er det viktigste verktøyet i løsningen av menneskehetens utfordringer.

Det vil være kroken på døra for World Economic Forum (WEF), og ´Den Nye Verdensorden´.

«Love And Truth, That’s What You Got…“♥️

Jordan Peterson