oss 100 kroner!
Av Tom Green, Psykologspesialist
Meninger om Covidsituasjonen som for kort tid siden ble beskrevet som konspirasjonsteorier, er nå synlig både i dagspresse og i politikeres og myndighetspersoners uttalelser.
Meninger om covidsituasjonen som for kort tid siden ble beskrevet som konspirasjonsteorier, er nå synlig både i dagspresse og i politikeres og myndighetspersoners uttalelser, som rimelige eller adekvate spørsmål, for eksempel; – dør ikke sunne friske mennesker av covid; – er underliggende årsaker for smitte, innleggelser og dødstall veldig undervurdert; – er skadene av vaksinering større enn av covid; – gjør vaksinering immunforsvaret svakere; – er naturlig immunitet eller lett tilgjengelige medikamenter en bedre løsning enn vaksinering; – og, er det ikke omsorg for menneskehetens helse som er i høysete, men politiske og økonomiske interesser?
Hva som blir en valid virkelighetsopplevelse av covid situasjonen i fremtiden er ikke godt å si, men, covid narrativet som politikere, myndighetspersoner og journalister har proklamert som fakta, fremstår mer og mer som et historisk scenario der de opptrer som medmennesker som ikke forstår hva de holder på med og hva de er med på å gjøre med samfunnet.
I tidligere artikler på Binders.info begrunner jeg psykologisk hvorfor det vil være ulogisk å ikke vurdere om det er noen få maktmennesker i verden som bevisst har skapt eller utnyttet Covid situasjonen på veien til et totalitært samfunn der de undertrykker alle oss andre, og at årsaken til et slikt tilsynelatende surrealistisk scenario, som nå utspiller seg åpenlyst i for eksempel Østerrike, New Zealand og Australia, er at bare et fåtall av oss har den tilstrekkelige mellommenneskelig skjelneevne til å kunne oppdage raskere hva som skjer rett foran øynene våre, og derfor tidsnok kan utgjøre en sterk nok opinion i møte med en mulig trussel for utviklingen av et mer humant vitende samfunn.
I dette innlegget begrunner jeg psykologisk at det vil være ulogisk å ikke vurdere om politikere, myndighetspersoner og journalister mangler denne mellommenneskelige skjelneevnen, og i faktisk human uvitenhet har latt seg påvirke til å manipulere oss andre til å innskrenke vår frihet, dekke til ansiktet, godta lockdowns og karantener, ikke-godkjente vaksiner, vaksinepass og testing når vi snufser og hoster litt, og at folk flest på grunn av samme uvitenhet har latt seg påvirke til å la seg undertrykke uten å forstå eller uten å kreve å forstå hva det er som skjer, en analyse som fremstår som mer nyansert og løsningsorientert enn for eksempel å beskrive hverandre som idioter, psykopater, eller i en psykosetilstand.
Så nå til hvordan en slik analyse vil kunne se ut:
Hva er skjelneevne?
Som beskrevet i tidligere artikler på Binders.info, så er en mellommenneskelig skjelneevne det samme som evnen til å skjelne mellom væremåter, for eksempel de forskjellige kombinasjoner av væremåtene konformitet, kontroll og generøsitet i andre, og ikke minst mellom de kombinasjoner av væremåter som er fremmede og som kan trigge så mye utrygghet at vi helst ikke vil vite av de, som for eksempel kombinasjonen av en kontrollerende væremåte og ingen generøsitet over hodet, som det jo vil være både ulogisk og historisk ignorant å utelukke at ikke kan utvikle seg uhemmet i noen av våre medmennesker, medmennesker som da både vil kunne være i stand til å ønske bevisst å ville leve ut sine storhetsfantasier om kontroll og makt, og som vil prøve alt de kan å gjøre det, om ikke opinionen raskt stopper forsøket, det kanskje mest kjente historiske eksemplet er Hitler og Nazismen, mens WEF (World Economic Forum), har vært vurdert som et moderne mer infiltrert og maskert forsøk på å tilegne seg en global kontroll og makt på få hender.
Hvordan utvikler vi skjelneevne?
Når vi nå da først skal prøve å menneskeliggjøre begreper som idioti, psykopati og psykose, og utvikle en mer faktisk human viten om hvilke mennesker rundt oss vi egentlig har med å gjøre, så er jo det fordi vi da raskere kan gjenkjenne flere variasjoner av væremåter, som reiser spørsmålet om hvordan vi kan utvikle en skarpere mellommenneskelig skjelneevne, som til forskjell fra diagnostisk kunnskap om andre mennesker, handler om vår forståelse av hvilken betydning utfordrende situasjoner vi møter i livet har for oss, og det faktum at når vi gjenkjenner våre egne reaksjoner i disse situasjonene, i andre, så fører det til en skarpere mellommenneskelig skjelneevne når vi møter nye utfordringer og vanskeligheter i livet, fordi vi utvikler vår innlevelse og intuisjon, det kalles livserfaring, for eksempel så kan vi hevde at så lenge vi ikke har en tilstrekkelig erfaring med betydningen av at frihet er tilstede, eller ikke er tilstede, i vårt eget liv, så kan vi ikke ta for gitt at vi ikke vil kunne forlange at andre gir fra seg denne fordelen, eller for den saks skyld, at vi selv gir den fra oss, rett og slett fordi vi ikke vet hva det er vi holder på med eller hva det er vi er med på å gjøre med oss selv og de rundt oss, ulogiske humane handlinger som selvfølgelig like fullt politikere, myndighetspersoner og journalister, kan komme i fare for å utføre, de er vanlige folk de som alle oss andre, med mer eller mindre begrenset livserfaring, så en måte å analysere spørsmålet om det er en manglende mellommenneskelig skjelneevne hos politikere, myndighetspersoner og journalister, som gjør at de i faktisk ren human uvitenhet har latt seg påvirke til å innskrenke andre menneskers frihet, ved påbud om å dekke til ansiktet, godta lockdowns og karantener, ikke-godkjente vaksiner, vaksinepass og testing når det snufses og hostes litt, er med utgangspunkt i observasjoner av at vi mennesker mentalt er på forskjellig UPU-tilstand nivå.
Hva er en UPU-tilstand?
For å kunne forstå fullt og helt hva en UPU-tilstand er må du ha erfart kontrasten pluss står i til minus, som kort sagt er et resultat av akkumulert livserfaring, og som skaper UPU-tilstanden i utgangspunktet, men først, hva er pluss, og hva er minus?
Hva er pluss?
Pluss er utfoldelse, en fornemmelse av helhet og pluss i tilværelsen din som alltid er mer enn summen av tankene og følelsene dine.
Hva er minus?
Minus er begrensning, en fornemmelse av beredskap i deg som du tenker er helt nødvendig for ikke å bli syk eller dø.
U i Upu-tilstandene våre står for Uvitenhet og er liten personlig bevissthet om hvordan en fornemmelse av helhet og pluss i tilværelsen vår henger sammen med vellykket håndtering av vanskelige situasjoner i livet, en uvitenhet som når den er høy, gir en snever og ´kjedelig´ livsopplevelse, som bare kan bli mindre av motgang og motbakker i livet som gir oss tilstrekkelig nok muligheter for å ´jobbe´ med oss selv nok til å kunne øke bevisstheten om betydningen av for eksempel å være fri eller ufri selv i møte med de vanskeligste situasjoner i livet, som er ensbetydende med å kjenne seg selv og dermed, som allerede nevnt ovenfor, hvordan det er for medmennesker å være i forskjellige situasjoner i livet som vi ikke nødvendigvis selv har vært i, som er en schwung for vår mellommenneskelig skjelnevne, som har vært nok fraværende for eksempel i uttalelser av Erna Solberg om uvaksinerte, nok til at hun har blitt tolket dit hen at hun ´går etter de uvaksinerte´.
P i uPu-tilstandene våre står for Primitivitet og er den resignerte eller autoritære væremåten som utvikler seg som reaksjon på den nevnte uvitenheten og den tilhørende snevre og ´kjedelige´ livsopplevelse, fordi en mangel av flere nivåer å reflektere på og et begrenset perspektiv, som vi får uten motbakker i livet, utgjør en mental næringsmangeltilstand som vi reagerer på fraværet av, enten ved å bruke andres styring av livene våre til å rettferdiggjøre at vi resignerer og heller følger flokken enn å reflektere selv, eller ved bruke andres bifall, tilslutning og valgstemme til å rettferdiggjøre at vi kan styre og kontrollere den samme flokken, et scanarie som kommer tydeligst frem i urolige samfunnsperioder, der vi enten blir undertrykkere eller lar oss undertrykke, som det jo som kjent finnes utallige historiske eksempler på.
U i upU-tilstandene våre står for Uferdighet og er lite akkumulert erfaring med kontrasten pluss står i til minus i livet, som er livserfaring, som er, som forklart ovenfor, byggestenen til vår mellommenneskelige skjelneevne i en hver situasjon vi er i, og som i utfordrende situasjoner ofte glimrer med sitt fravær hos oss av almenmenneskelige grunner som har å gjøre med en generell beskjeden utnyttelse i det moderne menneske av vårt humane viten potensiale, altså vår uferdighet sett i et underytingsperspektiv, som for eksempel når Justin Trudeau, Statsminister i Canada, skal ´forfølge´, og Emmanuel Macron, Presidenten i Frankrike, skal ´plage´ de uvaksinerte, som på samme måte som med Erna Solberg eksemplet ovenfor, er adferd som vi, på grunnlag av det logiske psykologiske resonnementet ovenfor, seriøst må spørre oss om er et resultat av en faktisk human uvitenhet og manglende mellommenneskelig skjelneevne i disse lederne.
Alle selv-inspekterende mennesker vil måtte innrømme varierende nivåer av uvitenhet, primitivitet og uferdighet, i forskjellige situasjoner i livet, og som allerede nevnt, vi kan beskrive disse variasjonene som de tre 3 UPU-tilstandene våre, som manifesterer seg i henholdsvis konforme (UPU-tilstand 3 som er minus-nivået), kontrollerende (UPU-tilstand 2 som er myndighetsnivået), og generøse væremåter (UPU-tilstand 1 som er plussnivået), og som beskrevet i tidligere artikler på Binders.info utvikler de to første seg på livets Trygghetsskole, og den siste på livets Sannhetsskole som vi ikke blir tatt opp på fordi vi er statsminister, lege, advokat eller psykolog.
Men når livserfaring har lært oss en innlevingsevne i mellommenneskelige situasjoner nok til ikke å reagere i belastende situasjoner med de to mer humane primitive væremåtene som da nettopp er
1) den konforme væremåten, som vi bruker når vår livsopplevelse formes av hva andre tenker er riktig eller galt og når vi for eksempel mener det er riktig å tilfredsstille andres behov, mens det som egentlig avgjør hva vi gjør er det fryktede eller ubehagelige mellommenneskelige alternativet, som kan føre til at vi lar oss undertrykke uten å vite hva det er vi gjør, og 2) den kontrollerende væremåten, som vi bruker når vår livsopplevelse formes av hva vi selv tenker er riktig eller galt og for eksempel rettferdiggjør det med å velge å se bort fra at tilfredstillelsen av våre egne behov setter andre medmennesker i utilfredsstillende situasjoner, som kan føre til at vi undertrykker andre uten å vite hva det er vi gjør, som avdekker en mellommenneskelig skjelneevne som ikke er skarp nok enda, eller for uferdig, til å forstå hva det er vi er med på å gjøre med medmennesker rundt oss, og når det gjelder politikere, myndighetspersoner og journalister, hva det er de er med på å gjøre med samfunnet.
For, Sannhetsskolen blir vi først tatt opp på når vår livsopplevelse formes av hva ting handler om og vi manifesterer generøse væremåter, vurderer at tilfredsstillelsen av andres behov er viktigere enn våre egne av humane logiske grunner som med akkumulert livserfaring har kommet innenfra oss selv, en logikk som vi til og med kan lære oss å sette pris på, på vegne av vår egen personlige utvikling, og som nettopp derfor, når vi en gang skal gjøre en oppsummering over livene våre, er et nivå som bare ca 10% av oss kan si vi var mest på gjennom livet, et nivå som vi da på grunnlag av det logiske psykologiske resonnementet ovenfor må lære oss å ikke ta for gitt at politikere, myndighetspersoner og journalister er på.
Dette korte logiske psykologiske resonnementet, som er gjort med utgangspunkt i observasjoner av at vi mennesker mentalt er på forskjellig UPU-tilstand nivåer, støtter at det vil være ulogisk å ikke vurdere tilstedeværelse av en manglende mellommenneskelig skjelneevne, som er forklart ovenfor, hos politikere, myndighetspersoner og journalister, som den logiske psykologiske forklaringen til tiltak som lockdowns og karantener, påbud om munnbind og testing når det snufses og hostes litt, vaksinering med ikke-godkjente vaksiner og vaksinepass, som har ledet samfunnet inn i en retning vi nå må velge om vi skal utgjøre en opinion mot, en opinion som hvis den skal lykkes, må ha en minst mulig uferdig mellommenneskelig skjelneevne som det aller viktigste ‘våpen’, som er det samme som en større faktisk human viten, slik at vi kan være med på å hindre en samfunnsutvikling som den vi så i Nazi-Tyskland før siste verdenskrig, med ledere, som i dagens samfunn, vil kunne finne på å rettferdiggjøre, ikke bare bruk av nye farlige virustrusler, men også bruk av data- og miljø-trusler, til, i faktisk human uvitenhet, sette medmennesker opp mot hverandre, uten å forstå hva de er med på å gjøre med samfunnet.
Til slutt, så vil jeg legge til en tanke, nemlig den at det på grunnlag av resonnementet ovenfor, også kan vurderes om det samfunnsscenariet som har utspilt seg med covid i de siste åra ikke er så dumt at det ikke er godt for noe, i den forstand at det har blitt mye tydeligere hvor enormt mye viktigere human viten og mellommenneskelig skjelneevne er som byggestener for fremtidens samfunn enn det som det er også er blitt helt tydelig at ikke bare politikere, myndighetspersoner og journalister ikke har fått hodet sitt rundt enda, men som de fleste av oss ikke har fått hodet vårt rundt enda.
Denne artikkelen ble først publisert av Bindersinitiativet.
