Arbeiderpartiet som ble Konsulentpartiet og mistet fingerspissfølelsen

0

Handteringa av strømpriskrisa viser at ledelsen i Ap ikke aner noe om hvordan vanlige folk har det.

«Mange tåler de voksende regningene godt,» sa statsminister og leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre i en episode av TV 2-programmet «Ærlig talt».

Dette fikk den tidligere programlederen Oddvar Stenstrøm til å skrive på Facebook:

«Det må ha klikka for ham (Støre). Å si noe sånt!

Strømmen er ikke spesielt mye dyrere for deg og meg gitt det som er verdens rauseste strømstøtteordning, sa statsråd Espen Barth Eide (Ap).

Hvordan er det mulig?

Etter Støres uttalelse skrev vi at Jonas Gahr Støre seiler med dette opp som en soleklar kandidat til å vinne årets Marie Antoinette-pris. Med uttalelsen fra partikollega Espen Barth Eide later det til at den kan bli en knivskarp konkurranse om hvem som har demonstrert den desidert dårligste fingerspissfølelsen i Norge siste år. Og de er på linje med sine kolleger i resten av Europa, slik som Støres forbilde, Emmanuell Macron som presterte å fortelle millioner på millioner av franskmenn som sliter voldsomt økonomisk at nå må det være «Slutt på overfloden!»

«Huset Bourbon har vært vanskelige å slå når det gjelder å være uten kontakt med virkeligheten. Nå har de fått konkurranse.» Dette skrev Financial Times i et syrlig oppgjør med dagens europeiske ledere.

Om det ikke er påvist at Marie Antoinette faktisk ytret disse herostratisk berømte ordene «Hvorfor kan de ikke spise brioche?» (kake), så er hersker det ingen tvil om hva ARBEIDERpartiets leder Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har sagt.

Det har med klasse å gjøre: Støre god for 140 millioner

Ørnen i norsk politikk er blitt en kalkun

En gang i tida kunne Jens Arup Seip omtale Arbeiderpartiet som «ørnen blant partiene». Og med god grunn. Arbeiderpartiet var arkitekten for den formen for kapitalisme vi har i Norge, og det er vanskelig å forstå norsk kapitalisme hvis en ikke forstår den rollen Arbeiderpartiet har spilt. Under ledelse av Jonas Gahr Støre framstår Ap slett ikke som noen ørn. Skal man holde seg i ornitologien, måtte man kanskje heller snakke om en kalkun.

Valgplakater for Arbeiderpartiet fra 1950-tallet

Det var Arbeiderpartiet som lagde planen for gjenreisinga og oppbygginga av Norge etter annen verdenskrig. Boligreising og industrireising ble sentrale elementer i denne planen for å skape et moderne velferds-Norge. De store kapitaleierne så seg i denne perioden tjent med dette systemet. Statsbanker og statsbedrifter skapte stabilitet og arbeiderklassen holdt seg i ro, takket være Arbeiderpartiets jerngrep over fagbevegelsen.

Under Jern- og Metalls glansperiode på søttitallet hadde fortsatt Arbeiderpartiet så gode kontakter med grasrota i fagbevegelsen at ledelsen hver eneste dag oppfattet stemningsendringer «på gølvet», og til en viss grad klarte å justere taktikken etter det. Den fingerspissfølelsen er for lengst erstattet med lammelse.

Klassepartiet erstattes med konsulentpartiet

Enten vi kritikere av Arbeiderpartiet liker det eller ei, så var Ap et klasseparti, riktignok et borgerliggjort og sosialdemokratisk et, men et parti knyttet til og preget av arbeiderklassen. Men den epoken er over. Høyremannen Jonas Gahr Støre er ikke årsaken til at det er blitt slik, men har er symbolet på overgangen fra klasseparti til eliteparti, eller kanskje heller et konsulentparti. Partiet er blitt markedsliberalistisk, og da er det ikke noe rart at det velger en markedsliberalist som leder. I stedet for å bygge landet i fellesskap og samhold, som det het den gangen, har Ap kjørt lagtempo med Høyre for å privatisere bærebjelkene i den sosialdemokratiske «norske modellen». At de nå heller ikke vil stanse privatisering av jernbanen er ikke noen overraskelse, men det logiske sluttpunktet i et politisk spill som har pågått siden slutten av 1980-tallet. Og partiet har gått i spissen for EØS og fri flyt, som nå er i ferd med å rasere den fagbevegelsen Ap bygde sin makt på, sammen med det organiserte arbeidslivet i Norge.

Den gamle sosialdemokratiske industristrategen Finn Lied sa til Klassekampen i 2009 at:

– Jens Stoltenberg er en markedsentusiast. Det er trist å se at Arbeiderpartiet ødelegger offentlig sektor med sin fascinasjon for primitiv markedsøkonomi.

Det er en hilsen fra det gamle Arbeiderpartiet til Stoltenbergs og Støres sosialliberale variant.

Konsulentpartiet

Ved valget i 2016 skrev kommentatoren Jens Kihl i Klassekampen:

Heiltidspolitikarar, politiske rådgjevarar – og kommunikasjonsfolk. Desse yrkesgruppene dominerer framlegget til ny stortingsliste for Oslo Ap. Av listas 25 namn er 20 yrkesaktive. Av desse er det berre fire som har ein annan jobb enn rådgjeving, PR og fulltidspolitikk.

Klassekampen satte fingeren på et sentralt punkt ved Arbeiderpartiet av i dag. Det er et parti av heltidspolitikere, rådgivere og PR-konsulenter. Men avisa mister et poeng som er så åpenbart at det er helt pinlig: Det finnes ikke én arbeider på Arbeiderpartiets liste i hovedstaden. Det burde altså være på høy tid med et navneskifte. Kunne ikke AP sette i sving konsulentene sine med å finne nytt navn? De driver jo med sånt. Hva med Konsulentpartiet? Forente lobbyisters parti? Rådgiveralliansen?

På AP-lista finner vi også Espen Barth Eide, mannen som fikk Norge med i Syria-krigen og som da var direktør i milliardærklubben World Economic Forum.

Likevel et kunststykke å ha så dårlig bakkekontakt

I Arbeiderpartiet i dag kan man knapt kaste en kanapé uten å treffe en PR-konsulent. Da er det ekstremt fantastisk at partiets fremste talspersoner klarer å lire av seg slik uttalelser som Støre og Barth Eide gjør.

De klarer ikke å åpne munnen uten å demonstrere for all verden at de gir blanke i hvordan vanlige folk i Norge har det, og er mest opptatt av å vise solidaritet med sine klassefeller på toppen av det ikke-valgte byråkratiet i Brussel.

Mímir Kristjánsson så for seg som Ap «ei hodeløs høne», men det er kanskje å gå for langt. Det er vel heller en svært lite flygedyktig kalkun Støre og hans folk har klekket ut.

Forrige artikkelAfghanistan: USA støtter terror og stjeler statseiendom – Kina investerer i økonomisk utvikling
Neste artikkelDen indre lava
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).