PR-fest hos Konsulentpartiet

Heiltidspolitikarar, politiske rådgjevarar – og kommunikasjonsfolk. Desse yrkesgruppene dominerer framlegget til ny stortingsliste for Oslo Ap. Av listas 25 namn er 20 yrkesaktive. Av desse er det berre fire som har ein annan jobb enn rådgjeving, PR og fulltidspolitikk.

Det er avisa Klassekampen som skriver dette.

Journalist Jens Kihl skriver videre:

Zaineb Al-Samarai arbeider i kommunikasjonsbyrået Rud Pedersen. Inger Helene Vaaten og Jon Reidar Øyan er kommunikasjonsrådgjevarar i Handel og Kontor og i Arbeidarpartiets stortingsgruppe.
Victoria Marie Evensen er fulltidspolitikar i Oslo Rådhus, men kjem frå stillinga som tekstforfattar i reklamebyrået Dinamo. Og Eskil Pedersen er kommunikasjonssjef i Nortura SA.
Lengre ned på lista finn vi òg Katinka Riksfjord Sporsem, som nyleg kom til stillinga som dagleg leiar i LO-forbundet Norsk Flygerforbund frå jobben som kommunikasjonssjef i Tankesmien Agenda.

Dette gjenspeiler det jeg har pekt på i artikkelen Det norske Kartellpartiet. Politikken til den fleste norske partiene er blitt så lik og så dominert av 1%-erne at det bare gjenstår å markedsføre dem på litt forskjellig måte for å opprettholde illusjonen om at de representerer noen reelle alternativer.

For et par tiår siden var det én ansatt per 10 folkevalgte i Stortinget. I dag er forholdet en til en. Dessuten er det vokst fram et apparat av politiske rådgivere og medierådgivere. De brukes til dels av alle kartellpartiene. Deres oppgave er å trimme skuespillerne, æh politikerne, slik at de framstår bra i media og framfører meninger som kan sikre gjenvalg.

Med APs valgliste i Oslo har man gått et skritt lenger. Rådgiverne overtar ganske enkelt partiet uten noe mellomledd.

Klassekampen setter fingeren på et sentralt punkt ved Arbeiderpartiet av i dag. Det er et parti av heltidspolitikere, rådgivere og PR-konsulenter. Men avisa mister et poeng som er så åpenbart at det er helt pinlig: Det finnes ikke én arbeider på Arbeiderpartiets liste i hovedstaden.
Det burde altså være på høy tid med et navneskifte. Kunne ikke AP sette i sving konsulentene sine med å finne nytt navn? De driver jo med sånt. Hva med Konsulentpartiet? Forente lobbyisters parti? Rådgiveralliansen?

På AP-lista finner vi også Espen Barth Eide, mannen som fikk Norge med i Syria-krigen og som nå er direktør i milliardærklubben World Economic Forum.

Nå går det mot valg igjen og da pleier jo Klassekampen å drive valgkamp for AP som «venstresidas alternativ». Er det for mye å håpe at avisa tar med seg kunnskapen om PR-konsulentpartiet inn i valgkampen?

  14 kommentarer til “PR-fest hos Konsulentpartiet

  1. 3. november 2016 klokka 06:45

    Takk fordi du viser oss forfallet i det norske demokratiet! Her er det ikke lenger folkets interesser som gjelder, men egeninteresse. Demokratiet har nå blitt fullstendig parasittert og spises opp innenfra. Det politiske demokratiet har blitt totalt uthulet. Slik jeg ser det har det hele gått så langt at vi bør skrote hele ideen om et politisk demokrati, og innføre et økonomisk, representativt demokrati. Dette betyr at MEDOSS må få midler: https://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

  2. Helge G. Galtrud
    3. november 2016 klokka 09:14

    Spørsmål til Steigan. Når du skriver om ansatte i Stortinget, skiller du da mellom ansatte i Stortingets administrasjon og ansatte i partigruppene på Stortinget?
    Det er to typer ansatte der. Etter det jeg har forstått er den største gruppa ansatte i administrasjonen inkludert “praktiske” oppgaver som kantiner, renhold, vakter, referenter, bibliotek med mer.
    Nå har nok både ansatte i partigruppene og i administrasjonen økt mye, men det er kanskje riktig å se på de to typene ansatte hver for seg.

  3. Dagny Pettersen, Narvik
    3. november 2016 klokka 09:54

    Får ikke delt denne og andre artikler på FB. Sperret?

  4. PerM
    3. november 2016 klokka 11:54

    Pål spør: “Nå går det mot valg igjen og da pleier jo Klassekampen å drive valgkamp for AP som «venstresidas alternativ». Er det for mye å håpe at avisa tar med seg kunnskapen om PR-konsulentpartiet inn i valgkampen?”

    Dessverre tror jeg nok det er for mye å håpe på. Det er en stor tragedie at KK omtaler Ap som “venstreside” og at synspunktet om at Ap er på “venstresida” har fullt gjennomslag i Sv og delvis gjennomslag i Rødt. Dette reflekterer en total mangel på analyse av hva Ap er for noe som jeg tror er en viktig grunn til at den reelle venstresida ligger kraftig nede for tida. Det at Ap regnes som “venstre” blir ei tvangstrøye som kveler all radikal politisk tenkning.

    Ellers dokumenterer Ap-lista i Oslo til fulle at et sjikt av organisasjonsbyråkrater, et slags organisasjonsaristokrati (nomenklatur), har full kontroll over Ap. Tron Øgrim påpekte allerede i 1982 at det han kalte nomenklaturen etter hvert ville bli viktigere enn det tradisjonelle fagbyråkratiet som rekrutteringsarena til Ap-toppen.

    Ap har imidlertid fortsatt stort hegemoni i fagbevegelsen og bruker makta si der til å gjennomføre en pensjonsreform som de fleste LO-organiserte taper stort på og de har også foreløpig makt nok til å hindre at LO går mot EØS via sitt lojale pampevelde. At tillitsvalgtsjiktet i fagbevegelsen er så lojale til et parti som mangler arbeidere i sentrale verv er egentlig utrolig. Men, vanetenkninga i sjiktene er sterk. Dessuten belønnes lojalitet oppover.

  5. 3. november 2016 klokka 13:48

    AP er ikke et parti. Benevnelse “false flag” kommer her til sin fulle rett, når opphav og mening bak disse to initialer nå er blitt til noe heeelt annet.
    – AlbuePosørenes agenda er å forsvare sin posisjon gjennom selvoppblåst viktighet – uten å måtte smusse til henda. Noe mer ubrukelig og uproduktiv «frisørsalong» for statsapparatet vitner om et etisk havari – og en gjennomsyret korrumpert snyltekultur. Kriterier for å bekle tittelen «PR-konsulent» hører ikke engang hjemme i moldboland. Ryker den politiske posisjon og deres udugelighet, er første steg å få registrert seg et enkeltmannsforetak – med hensikt å heve 100.000 hver måned i et halvt år – uten å gjøre en døyt. Da kommer man under «karensklausulen» selv om man ikke har fått noe arbeidstilbud. Resten kommer av seg selv med nyetablerte “frisørsalonger” til statsapparatet. Kan jo nevne FirstHouse sin stinkende “sekretesse” og deres bravader. Hva er det vi driver med? En full sjømann har jo rattet denne skuta bedre med venstrehånda i fatle.

  6. Jan Hårstad
    4. november 2016 klokka 19:29

    Ideologiprodusenter for politisk korrekthet. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg må smile når Pål finner fram ordet “håper” når han skal skrive om Klassekampen og venstresida. Her pleier han vanligvis å dra fram the dreamer i seg.
    Det har rent mye vann i havet siden Rødt-formann Torstein Dahle begynte å agitere for at AP fortjente Rødts støtte og folk i miljøet begynte å dyrke anti-kommunist Einar Gerhardsen som et ideologisk fyrtårn. Mao som frigjorde Kina fra japansk og vestlig imperialisme ble også parkert bort.
    Hvis vi ser på det store apparatet som hersker i Norge for multikulturell politisk korrekthet,er nær sagt alle disse institusjonene idag,statsfinansierte. Klassekampen med over 35 millioner fra Nato/EU staten Norway. Det er heller slik at det er vanskelig å finne en eneste slik korrekt institusjon i Norway idag som ikke fullstendig er avhengig av statsbidrag.
    Det er ikke noe norsk fenomen særskilt, for alle offisielle “venstresider” i Europa har jo forlengst gått til sengs med Soros-globalisme og fungerer ideologisk som ideologer for et globalisme light. Ifølge deres teser skal alle disse EU-partiene gå inn i apparatene for å forbedre og humanisere kapitalisme og imperialisme.
    Nå når faren for en tredje verdenskrig virkelig melder seg på som en realitet,må man heller trekke den konklusjon at det miljøet vi her snakker om,kan komme til å befinne seg på den andre siden av barrikadene. Ikke noe håp fra min side.

    • Pål Steigan
      4. november 2016 klokka 22:35

      Det er jo et ironisk spørsmål da.

  7. 3. september 2017 klokka 03:35

    Eg vil belyse dette utifrå Harald Eias innslag i valdebatten, han er ein underhaldningsartist, men eg er så pass mykje realist at eg bryr meg fint lite om slike program og eg såg heller ikkje dette programmet, men eg ser på hans svar på Hilde Frafjord Johnsens kommentar:

    https://www.nrk.no/ytring/historielost_-tvert-imot_-1.13654155

    Hans forståing av opplysningstida og det å bli opplyst er utruleg trongsynt. Det ser ut til at den har resultert i ei tilsvarande trongsynt moral- og politisk-filosfisk sekt på venstresida, som hevdar seg å vere opplyst, medan dei andre ikkje er det og derfor vert dei utsøytte frå det gode selskapet. Ved såkalla kvinnefrigjering og likestilling vert spesielt visse menn utestengde, så det trongsynet perverterer sekta, og han talar endåtil som om pervertering er ein del av opplysninga. Det er vel forklaringa på «Oslo pride». Eg kallar det Drakulas lenkegjeng, fridom er det ikkje, det er ikkje mykje opplysning i dette trongsynet. Slik kjem det an på auget som ser. Så deira dømmande haldning har seg slik at dei ikkje er klarsynte, derfor ser dei mørkt på visse andre menneske.

    MTT 7,1 – MTT 7,6 {DØM IKKJE!} Døm ikkje, så de ikkje skal verta dømde! 2 For de skal dømast etter den domen de feller over andre, og det skal mælast opp til dykk med det målet de sjølve mæler med. 3 Kvifor ser du flisa i auga åt bror din, men bjelken i ditt eige auga vert du ikkje var? 4 Eller korleis kan du seia til bror din: Lat meg ta flisa ut or auga ditt, når det er ein bjelke i ditt eige? 5 Din hyklar! Ta fyrst bjelken ut or ditt eige auga! Då ser du klårt og kan ta flisa ut or auga på bror din. 6 Gjev ikkje hundane det som er heilagt, og kast ikkje perlene dykkar for svin. Dei kjem berre til å trakka dei ned og venda seg mot dykk og riva dykk sund.

    Hilde Frafjord Johnsen gav han eit godt svar, ho har langt meir vidsyn og ei langt betre forståing av dette:

    https://www.nrk.no/ytring/faktisk-helt-feil-om-kristne-verdier-1.13651186

    Ho representerer Krf. Men dialogen mellom desse to grupperingane ber preg av hegeliansk dialektikk. Den intersubjektive tidsånda skal liksom drive historia framover. Men Gud og einskildmenneske har lite og ingen betydning i dette. Den såkalla kvinnefrigjeringa har resultert i at visse menn vert utestengde frå dette og den såkalla likestillinga er ei sak mellom herre og knekt. Men når visse menn soleis er utestengde, er politikken deira ein utopi som gjer ekteskap umogleg. Så det er rett og slett tullprat, ein politikk utan innhald. Og slikt tullprat vert til underhaldning. Men det er då eigentleg ei livsviktig sak, både for den einskilde og for folket. Så eg samanliknar med korleis dødskamp vart gjort til underhaldning i det gamle Romarriket, korleis gladiatorane kjempa for livet, til underhaldning for andre.
    Hanne Herland påstår at folkets røyst vert ikkje lenger tilstrekkeleg høyrt. Men eg har gått i halleluja-kyrkjelydar sidan eg var ung og fått oppleve at Gud stadig svarar på mi bøn gjennom tyding av tungetale. Og slik svarar han svarar på bønene til langt fleire. Så kva er problemet? Eg forstår det slik at dei erstattar dette med ein hegeliansk dialektikk. Så prestar og politikarar og blir som herren i hegels dialektikk, ja, dei blir som gudar for folket. Det er eigentleg ikkje særleg interessant for dei kristne, heller ikkje for realistar, skulle eg tru. Kva med marxistar? Dei får svare for seg sjølve. Eg er ikkje særleg interessert i å kalle nokon marxist, for det er ei stempling av mennesket som verkar kunstig. Menneske må få lov til å vere menneske utan ei slik stempling, dei kan tenke marxistisk så mykje dei vil, men eg vonar ideologien ikkje verte som ei religiøs tru for dei. Kristendomen er uerstatteleg, for Kristus stod oppatt frå dei døde, han er Guds Messias.
    Hilde sitt svar handla om kristne verdiar og det er viktige saker for Krf. Men korleis kan vi snakke om kristne verdiar utan å snakke om vår frelse?
    Gud ville frigjere jødane frå trældomen under avgudane i Egypt, så han leia dei inn i det lova landet, der han skulle vere deira Gud og dei skulle ver hans folk. Og no har Jesus betalt prisen for oss med sitt eige blod, for å kjøpe oss fri frå tældomen under avgudane og synda, frelse oss frå æva og gje oss evig liv. Eg hevdar dette er eit godt grunnlag for vår nasjonale frigjering, sjølvstende og identitet. Slik er kristne verdiar også nasjonale verdiar. Dette har eg skrive om her:

    https://bluehost944.com/2017/09/01/kristne-verdiar-og-kyrkja-sin-identitet-nasjonale-verdiar-og-nasjonal-identitet-norske-verdiar-og-norsk-identitet/

Legg inn en kommentar