oss 100 kroner!
Veit du hva som skjer den 20. i hver måned? Det er aksjonsdag for interessegruppa Ja til kontanter, da tar vi ut kontanter som vi bruker i hverdagen.
Av Romy Rohmann.
Det er viktig at vi helst gjør dette i en minibank for da merker banken at det gjøres, og at det gjøres som en samordnet aksjon. Nå er det slik at det mange steder i landet ikke finnes minibanker dette arbeider også gruppa med å få endringer på.
Husk at beredskap handler også om å ha penger å betale med.
Interessegruppa Ja til kontanter har ei hjemmeside og ei Facebookside
På hjemmesiden deres skriver de:
«Facebookgruppen for JA til kontanter har i skrivende stund rundt 50.500 medlemmer, og det er jo et formidabelt tall. Hvorfor sier så alle disse menneskene JA til kontanter – og hvorfor skulle du gjøre det?
Det finnes vel kanskje like mange svar på det som det finnes mennesker, men blant de grunnene vi hører mest om, er personvern, ønsket om ikke å komme helt og fullstendig i bankenes vold, og et ønske om valgfrihet. Men det er mange andre grunner også – flere enn vi kan nevne her: Et ønske om å ikke bli avhengig av de stadig skiftende teknologiske løsningene for å betale regninger, at man vil lære barn og barnebarn verdien på virkelige penger, og for den saks skyld at man ikke er så god med teknologi, rett og slett.
At vi har blitt så mange på så kort tid, er veldig positivt, og også et signal om at vi trengtes. Vi behøves imidlertid også som interesseorganisasjon, for det viser seg at de som har en egeninteresse av å få fjernet kontantene så raskt som mulig, har arbeidet med dette i det skjulte – og åpne – i lang tid, og de blir stadig mer høyrøstede.
Vårt slagord: «Fordi mennesker betyr noe», har mange tolkninger og betydninger, og betyr kanskje forskjellig for de forskjelligste mennesker. Vi i JA til kontanter jobber daglig for at mennesker betyr noe, og derfor kontantene skal bestå. Dette er det eneste som gir oss valgfrihet i tiden som kommer – og som også bevarer arbeidsplasser.Fra våre motstandere hører vi av og til at vi er teknologimotstandere – eller representerer dem som ikke er i stand til å benytte den nye teknologien. Slik er det ikke. Vi ønsker oss valgfrihet – frihet til å velge den måten vi selv synes er mest praktisk for å betale regningene våre. Det skal ikke kunne dikteres oss – hverken av ansiktsløse bankfolk, finanseliten eller for den saks skyld maskinene som nå ser ut til å skulle styre vår hverdag»
Medlemmene i gruppa deler daglig hverdagshistorer om butikker, serveringssteder, busser og andre steder hvor det er vanskelig og umulig å ta fram lommeboka og ville gjøre opp for seg med kontanter, sjøl om kontanter fortsatt er tvunget betalingsmiddel i Norge. Her deles tips om hvordan klage og hvordan en skal te seg dersom en møter dette i dagliglivet.
Det er mange grunner til at folk er med i gruppa, noen har opplevd identitetstyveri og dette har fått store økonomiske konsekvenser.
Andre forteller om barn som ikke har fått handlet noe de hadde ønsket seg lenge eller gjort det de hadde spart penger til.
Andre forteller om eldre som ikke fikk være med busser da de ønsket å betale med kontanter og ikke hadde «app» på telefonen.
I 2013 opplevde en mann som kjøpte PC, TV-er og vaskemaskin og betalte kontant i en Expertbutikk en politirazzia. Butikken varslet politiet, som kvelden etter valgte å gå til aksjon mot mannen i han leilighet. Politiet kom med en ransakingsordre hvor det sto at pengene stammet fra kriminell virksomhet, og de lot ikke mannen forklare seg før de gikk inn og startet ransakningen.
Mannen gjennom sin advokat anmeldte politijuristen, som ga ransakelsesordre, til Spesialenheten for politisaker, og sammen sendte de også et krav om erstatning.
Det har lenge fra myndighetene vært arbeidet med det som blir kalt «utfordringer med en kontantøkonomi». Ønsket om å avskaffe arbeidskriminalitet og få kontroll over svart økonomi har vært den offisielle begrunnelsen. Men mange vil hevde at kontroll og overvåkning også er sentrale områder i forhold til dette arbeidet.
Ønsket om å avskaffe kontanter har pågått lenge. Et Høyre-utvalg under ledelse av Erna Solberg foreslå i 2017 å fjerne den lovpålagte plikten til å ta imot kontanter innen 2020, med mål om et kontantløst samfunn innen 2030. Vi har skrevet om dette på Steigan.no:
Les: Høyre vil begynne å avskaffe kontanter
Finans Norge støttet dette, og kom med ei pressemelding 7. januar 2017
« – Alt ligger til rette for at Norge kan bli verdens første kontantfrie samfunn. At Høyre nå tør ta den debatten er positivt. Kontanter representerer nå en så liten andel av betalingene i samfunnet at vi bør forberede oss på å klare oss uten. Det sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
– Det er positivt at Høyre tar opp spørsmålet om å likestille kontopenger og kontanter. Dermed kan foregangsnæringer selv kunne velge å innføre kontantfri betaling, avslutter Kreutzer.»
Under pandemitida var det mange som henviste til at kontanter var en potensiell smittekilde og nektet helt å ta imot kontanter, sjøl om dette blei tilbakevist.
Det er mange som av ulike grunner er analoge og som vil falle utenfor samfunnet dersom kontantene forsvinner ut av markedet.
Noen har digital dysleksi. De klarer ikke forholde seg til tastatur eller skjerm. Andre har verger som håndterer økonomien deres, og det er mange som ikke har konto i bank eller har fått denne sperret fordi de av ulike grunner ikke har fått de kravene om identifikasjon på plass. Det hjelper ikke med ulike betalingsapper på telefoner da mange faktisk ikke har telefoner som kan utføre slike tjenester, eller ønsker å installere slike på telefonen.
Gruppa Ja til kontanter jobber aktivt for å kreve minibanker på steder hvor disse har blitt fjernet. Det blei gjort en undersøkelse i oktober 2021 hvor det kom fram at 20 av Norges 356 kommuner i tillegg til Svalbard, verken har minibank, bank i butikk eller en bankfilial tilgjengelig for innbyggerne.
I januar ble det slått fast i en ny regel i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver må betale lønn til ansatte via bank. Fra 1. januar 2022 er det ikke lov å betale lønn, feriepenger og andre godtgjørelser i form av kontanter.
Regelen er et av flere tiltak som skal motvirke arbeidslivskriminalitet. Dette er lovteksten i arbeidsmiljøloven 14-15: «Lønn i penger, herunder feriepenger og annen godtgjøring i penger, skal utbetales fra arbeidsgiver via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling til arbeidstakers konto.»
Nå har også SSB pålagt dagligvarekjedene NorgesGruppen, Coop, Bunnpris og Rema 1000 å dele alle sine kvitteringsdata med statistikkbyrået. Nets, selskapet som behandler åtte av ti betalinger i butikk, har også blitt pålagt å dele detaljert informasjon om alle transaksjoner. SSB mener de trenger tilgang på alle dataene for å kunne lage detaljert statistikk på husholdningsnivå.
Les: Den norske regjeringa skal kartlegge alle betalingstransaksjoner
Vi har rett som det er i den seinere tida opplevd at bankenes betalingstjenester har ligget nede, og at ID porten har vært ute av drift, så lett blir det ikke å få dette til, men et kontantløst samfunn vil de ha.
Samtidig får vi også råd om å ha litt kontanter liggende hjemme dersom uhellet skulle være ute, sånn i berdskapshensyn.
