Den norske regjeringa skal kartlegge alle betalingstransaksjoner

0
Social credit system isometric banner with composition of female character smartphone screen and personal rating information

Myndighetene vil av fullstendig oversikt over hva, hvor mye, hvor og hvem som handler.

Statistisk sentralbyrå skriver om:

Innhenting av betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets Branch Norway

Det skal leveres data som inneholder opplysninger om betalingstransaksjoner fra og med 01.01.2022. Teknisk løsning og hyppighet på overføringer spesifiseres nærmere i dialog med Nets, med et krav om månedlige leveranser som et minimum.

Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere: Det skal rapporteres informasjon som tilsvarer det som Nets leverte i 2021 med data fra 2018. Det inkluderer følgende felter som har relevant informasjon knyttet til gjennomførte betalingstransaksjoner via BankAxept:

  • transaksjonsdato
  • transtypestatus
  • korttjeneste
  • brukerstedorgnummer
  • brukerstednavn
  • kortinnehKontonr
  • varekjopbelop
  • beloeptotalt

SSB er gjort kjent med at en leveranse av disse kjennetegnene kan innebære at Nets må samarbeide med Vipps om uttrekk, tilrettelegging og rapportering.

Formålet med å hente inn transaksjonsdata er:

  • å produsere offisiell statistikk i henhold til statistikkprogrammet, nærmere bestemt
    • statistikk over forbruk i norske husholdninger jf. kapittel 5.8, Inntekt og forbruk i nasjonalt statistikkprogram
    • ny offisiell kostholdstatistikk, jf. kapittel 5.7, Helse og omsorg i nasjonalt statistikkprogram. SSB utvikler nå statistikken på oppdrag fra Helsedirektoratet. Utviklingsarbeidet er forankret i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen (næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen og serveringsbransjen)
  • å utrede bruken av transaksjonsdata til produksjon av annen offisiell statistikk som bruker data om omsetning og prisutvikling av varer og tjenester i statistikkproduksjonen. Dette gjelder blant annet:
    • varehandel og næringslivstjenester, jf. kapittel 5.20 i statistikkprogrammet
    • transport og reiseliv, jf. kapittel 5.16 i statistikkprogrammet
    • virksomheter, foretak og regnskap, jf. kapittel 5.21 i statistikkprogrammet
    • bruken av private helsetjenester, jf. kapittel 5.7 i statistikkprogrammet

Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet

SSB skriver videre:

Betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets Branch Norway er personidentifiserende. De identifiserer både kortholder og kontoeier og viser alle transaksjoner utført med debetkort med angivelse av tid og brukersted (f.eks. butikk). I betalingstransaksjonene kan det i tillegg indirekte inngå særlige kategorier av personopplysninger ved at type brukersted kan antyde blant annet kontohavers religion, politiske oppfatning, helseopplysninger, fagforeningsmedlemskap eller seksuelle forhold.

Kommentar: Et meget drastisk tiltak – de vil vite (nesten) alt om deg

Med så detaljert informasjon om alle transaksjoner og alle vare- og tjenestetyper ned på personnivå, vil nesten alt du foretar deg bli registrert og kunne følges opp ned til siste krone og minste sekund.

Skulle myndighetene på et seinere tidspunkt finne på at de vil innføre et sosialt kredittsystem for å styre forbruket ditt dit de vil gjennom premiering og straff, vil verktøyet være til stede.

Og denne ideen er i høyeste grad aktuell. På nettsidene til World Economic Forum finner vi:

This Chinese city is using credit scores to keep tabs on dog owners

Are algorithms really better than humans at judging your credit score?

This credit card has a carbon-emission spending limit

This new approach to credit scoring is accelerating financial inclusion in emerging economies

Forrige artikkelBrotsverk i norsk barnevern – historie eller dagsaktuell praksis?
Neste artikkelVet politikere hva frihet og selvstendighet er?