Tror Støre på det han sier om energipolitikk?

0
Innfelt foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: NTB

Hele energibransjen, nesten alle media og de fleste ledende norske politikere, serverer daglig det samme udokumenterte budskapet: Skal verden løse sine klimaproblemer, må Norge elektrifisere det meste av virksomheten i landet. Og skal man klare det, trengs det en rekke batteri- og hydrogenbedrifter, en kraftig utbygging av det norske kabelnettet og en fortsatt stor eksport av kraft til EU.

Av Odd Handegård.

Konsekvensen er at Norge må bygge ut kolossale mengder av havvind og vindkraft i Norge – selv om det fører til gigantiske problemer for norske strømkunder (flerdobling av strømprisen og risiko for reguleringer og strømutkopling m.m.). Men holder ekkokammerets argumentasjon? Her er Gahr Støres forsøk på å argumentere i et intervju i Aftenposten i går.

1. «Dette er en europeisk energikrise» som «ikke umiddelbart kan styres politisk». Kommentar: Selvfølgelig er det rett at Europa har skaffet seg en energikrise. Mange land har lagt ned kjernekraftverkene sine, og de fleste EU-land er enige om å stoppe gassimporten (!) fra Russland, i tillegg til at utbyggingen av sol- og vindkraft har vært lav i EU. Men dette har selvfølgelig ingenting med Norge å gjøre. Vi har den fornybare krafta vi trenger. Vi har massevis med rein kraft. I utgangspunktet skulle vår «grønne» energi ikke belastes med CO2-avgifter. Men fordi vår vannkraft blir markedsført sammen med «elektrisitet» som lages av kull og gass, blir den norske vannkrafta automatisk oppfattet som en mørkebrun «CO2-forurensning» når den markedsføres via NordPool.

2. Støre «tror ikke at folk er tjent med at politikerne griper inn i kraftmarkedet» – fordi vi har over 1000 kraftmagasiner som det ikke kan «fattes 1000 vedtak om styringen av». Kommentar: Dette er det heller ingen som har foreslått. Reguleringen av magasinene er ei oppgave for Statkraft, Statnett og NVE – de har flere tusen ansatte som de siste årene har bidradd til å rasere norsk energipolitikk. Tida er derfor inne for mer fornuftige arbeidsoppgaver for dem.

3. «Strømprisen i markedet skal balansere tilbud og etterspørsel [—] akkurat nå er det lite vann i våre magasiner og energimangel i hele Europa». I all verden: Det er ikke du og jeg som plutselig etterspør mer kraft. Etterspørselen etter norsk kraft kommer fra EU og fra norske spekulanter på NordPool og blir muliggjort av den utbygde overkapasiteten i det norske eksportnettet. Det er energibransjen og norske politikere som har skaffet oss lite vann i magasinene i Agder og Rogaland.

4. «Eksport og import av kraft er to sider av samme sak». «Med jevne mellomrom er det tørre perioder eller hele tørrår». Kommentar: Bare tull: «Tørrår» er noe som bare oppstår om vi forvalter krafta vår helt idiotisk (eksport og bortkastet elektrifisering). Sist vi hadde lite strøm var i 2002/2003 og siden den gang har vi bygd ut mye ny kraft. Sjansen for at EU vil nekte oss å «importere kraft når vi har behov for det» hvis vi ikke «bidrar til andre land når de har behov», som Støre sier, er en komplett uinteressant problemstilling, ettersom vi har eksportert kontinuerlig til EU i alle år, og heldigvis fått vesentlig mindre tilbake. Ellers er det grunn til å tvile på om holdningene i EU er så primitive som Støre vil ha det til. – Og hva i all verden er vitsen med import av fossil EU-elektrisitet, når norsk energipolitikk egentlig skulle være et klimatiltak?

5. Det eneste positive i intervjuet med Støre, er at han innrømmer at det er «mulig å gripe inn»: «Hvis det er alvorlig kraftmangel eller funksjonskrise i vårt kraftsystem, så åpner avtalene med våre utenlandske kabelpartnere for å regulere eksporten». Men Støre oppfatter energisituasjonen i Norge som så tilfredsstillende at inngrep ikke trengs.

6. Avslutningsvis hyller Støre «det frie kraftmarkedet» der han bl.a. sier at «markedet er en god tjener» og at «det er gjennom markedet vi får penger til investeringer i ny kraftproduksjon». Altså: Investeringene i kraftbransjen – som i hovedsak kommer fra de økte strømprisene til norske husstander (mindre fra utenlandske kunder) – skal brukes til elektrifiseringen av Norge (vindturbiner, grunneiere og hydrogen m.m.).

Støres argumenter har ingenting med virkeligheten å gjøre. Han bare gjentar argumenter som andre har diktet opp – det meste er bare tøv. Støres argumenter er syltynne og irrelevante. Men hva sier Aps velgere?

Det er nå tendenser til at mange har fått nok, i alle fall sørpå. Spørsmålet i headingen må derfor besvares med at Støres argumenter kun er retorikk som skal kamuflere hans egentlige politiske program – ønsket om å integrere norsk økonomi og poltikk under EU (uten ny folkeavstemning). Og Høyre som i siste periode iverksatte den politikken som Ap/Sp og delvis SV nå får skylda for, sitter muse stille og gleder seg over at Støre-regjeringen rakner mens Høyre galopperer mot en ny regjering Solberg. Egentlig ganske paradoksalt. 

Forrige artikkelKva brast så høgt?
Neste artikkelKontant opprør – hver måned