oss 150 kroner!
Det blir så enkelt framover du trenger ikke huske på noen ting – men du må ha en mobiltelefon. Det jobbes stadig med å gjøre oss helt digitale, her i landet har de alt klart til utrulling, det er ikke bare sårbart, det er sjølsagt helt kontrollerbart.
Den 17.mars blei den nye digitale lommeboka vist fram, det er planlagt at den skal være i bruk innen 2030.
I dag har vi disse digitale ID-løsningene:
- Digitalt ID-kort i Bank-ID-appen. Dette ID-kortet kan brukes flere steder, på Posten eller Vinmonopolet, men er ikke gyldig som reisedokument eller i politikontroller.
- Digitalt førerkort. Dette er fullverdig legitimasjon i trafikkontroller fra Statens vegvesen og kan også bli brukt av andre aktører, som apotek. Dette digitale førerkortet gjelder ikke i utlandet.
- Elektronisk ID (E-ID). Dette er en måte å bevise hvem du er på nett, uten bilde, eksempler på elektronisk ID er BankID, MinID og Buypass.
Nå planlegger regjeringa ei digital lommebok
Halvparten av befolkninga i Norge bruker allerede mobilen til å betale i butikken i stedet for kort.
Det er de unge som går foran i denne bruken. 80 prosent av de mellom 18 og 39 brukte mobilen til å betale i butikken, mens bare 25 prosent i aldersgruppa over 60 som har gjort det samme.
Kontanter brukes mindre og mindre i landet vårt.
Ifølge Norges Banks årlige undersøkelse stod kontanter for kun 2 prosent av alle betalinger i Norge i mars 2025, ned fra 12 prosent i 2017.
Fra og med 1. oktober 2024 ble det lovfestet at fysiske kontanter er et tvungent betalingsmiddel. Fra 1. mai 2025 risikerer næringsdrivende overtredelsesgebyr dersom de nekter å ta imot kontant betaling fra kunder.
Finansministeren har bedt Norges Bank vurdere å fjerne 1000-kroneseddelen, og det er uttrykt ønske fra Økokrim om å avvikle denne høyeste seddelvaløren for å bekjempe kriminalitet.
- Kontanter i beredskap: Til tross for lav daglig bruk, anses kontanter fortsatt som viktige for beredskapen i samfunnet dersom digitale systemer svikter.
- Tilgang til kontanter: Det er fortsatt mulig å ta ut og sette inn kontanter i butikker, opp til visse beløpsgrenser (f.eks. inntil 10 000 kr ut / 20 000 kr inn per 30 dager).
- Grense for kontantkjøp: Forhandlere kan ikke motta vederlag i kontanter på 40 000 kroner eller mer, i henhold til hvitvaskingsloven.
Selv om kontanter er lovpålagt, beveger Norge seg mot et stadig mer kontantløst samfunn, hvor digitale løsninger er normen i 2025.
På Forex sine oversikter skriver de at i Italia er bruken av kontanter 62%, Spania 57%, Hellas 55% Norge står her på 10%.
https://www.forex.no/reise/forex-indeks/kontantindeks
Nå planlegger Regjeringa ei Digital lommebok; denne blei vist fram i mars NRK vestland skriver dette:
- Regjeringa planlegg ei gratis digital lommebok som skal innehalda aldersbevis, førarkort, billettar og meir.
- Løysinga skal fungera både med og utan nettilgang, og også på tvers av landegrenser i EU.
- Appen skal styrkja personvernet ved at brukaren sjølv vel kva informasjon som blir delt.
- Målet er å gjera kvardagen enklare for både kundar og butikktilsette.
- Løysinga er venta å vera i drift innan 2030, men tryggleik og universell utforming er høgt prioritert.
Kampen mot kontantene er sterk, som jeg skreiv om fra Sverige i februar: Banker kartlegger kundene i ulike risikogrupper – gjøres dette i Norge også?
Den 2. februar rapporterte Nya Wermlands Tidningen, NWT, om Anders Hallstensson i Arvika som ble stoppet av sin egen bank, Länsförsäkringar, fra å ta ut kontanter fra kontoen sin.
«Banken har plutselig stoppet meg fra å ta ut mine egne, beskattede penger», sa Hallstensson til NWT .
Årsaken skal være at banken mener at kontantuttak på til sammen 16 000 svenske kroner per måned er så mye at det kreves en etterforskning i henhold til hvitvaskingsloven. Derfor er han pålagt å fremlegge dokumentasjon for uttak de siste 18 månedene.
Den bankansatte mente også at bankenes kontroller bli mer omfattende framover, og at det vil bli stilt spørsmål om «bærekraft» til de av våre kunder som er bønder.
Det interessante er hvem de deler disse opplysningene med?
Det er rundt 600.000 personer i Norge er helt eller delvis ikke-digitale, noe som innebærer at de sliter med å bruke digitale tjenester i hverdagen. Dette utgjør en betydelig del av befolkningen, spesielt eldre og personer med lav utdanning.
I tillegg defineres omtrent 850.000 som digitalt sårbare.
Søker du «kontanter» her på steigan.no får du opp over 50 artikler.
