Koronakrisa blir brukt til å trappe opp krigen mot kontanter

0

Alliansen mot kontanter ser koronakrisa som en gyllen mulighet til å redusere bruken av kontanter over hele verden og erstatte dem med elektroniske betalingssystemer. Deres kamp for å avskaffe kontanter har gjort enorme framskritt i løpet av første halvår 2020, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten, og den vil gjøre ytterligere framskritt i umiddelbar framtid.

For mange forbrukere, ikke minst i Skandinavia, oppfattes dette som helt greit. Folk betaler med kort eller mobiltelefon allerede, så hvorfor ikke bli kvitt kontantene helt, vil de tenke.

Men det er ekstrem forskjell på et system der det finnes elektroniske betalingssystemer sammen med kontanter, og et system der det ikke finnes alternativer til de elektroniske systemene.

– Uten kontanter går vi rett inn i et digitalt diktatur

Digitaliseringssjef Christoffer Hærnes i Skandiabanken betonte i fjor i et innlegg i DN viktigheten av å være oppmerksomme på de uforutsette konsekvensene av å kvitte seg med kontanter. Dette skriver Dagens Næringsliv, som fortsetter:

«I Sveriges er landets tidligere rikspolischef Björn Eriksson en ihuga motstander av å kvitte seg med kontanter. Rikspolischef er politietatens øverste leder og tilsvarer politidirektør i Norge. Eriksson er talsperson for Kontantopprøret, et nettverk av ulike interesseorganisasjoner, bransjeforbund og privatpersoner som jobber for å beholde kontanter som betalingsmåte i Sverige.

«Det de tjener penger på»

– Å frata innbyggerne muligheten til å benytte kontanter er å lede dem rett inn i et digitalt diktatur. De som har monopol vil alltid foretrekke kort fordi det er det de tjener penger på, sier Eriksson til Finlands statlige allmennkringkaster Yle.

Han bekymrer seg for en fremtid der man monterer ned det offentlige betalingssystemet, det vil si kontantbetalingen, til fordel for de private bankene.»

I Norge har DNB vært en pådriver for å avskaffe kontanter. Trond Bentestuen i DNB brukte følgende argumenter i en samtale med VG: 60% av pengebruken er utenfor kontroll. andelen som bruker kontanter daglig er nede i seks prosent. Nesten ingen bruker kontanter lenger. Kontanter øker faren for kriminalitet og svart økonomi.

Finansselskapet Bloomberg har gjennom sin nettavis startet en politisk kampanje mot kontanter. Argumentene er:

They’re dirty and dangerous, unwieldy and expensive, antiquated and so very analog.

USA vil drive fram det «kontantløse samfunnet» i India

I 2017 gjennomførte den indiske regjeringa et storstilt angrep på kontanter. Prosjektet var styrt av en allianse mellom regjeringa Modi, USAID og Bill & Melinda Gates Foundation. De har opprettet et initiativ som kalles Catalyst påstår at det kontantløse samfunnet deres skal fremme «inkluderende vekst».

På sponsorlista deres finner vi blant annet milliardærklubben World Economic Forum (naturligvis), Visa, MasterCard og Bill & Melinda Gates Foundation.

Bill & Melinda Gates Foundation er også ledende deltaker i «Better Than Cash Alliance» sammen med blant annet Ford Foundation, Clinton Foundation, Citi Foundation, Omidyar Network (eBay), Coca Cola, USAID og FN.

Angrepet på kontanter i India gikk ikke helt strøkent. Det ble mye kaos og store protester.

Det mange folk ikke tenker over er at dersom alle betalinger er digitale, så vil hele livet ditt, absolutt alt du gjør der du bruker «penger» bli overvåket ned til aller minste detalj av finanskapitalen og myndighetene. Dataene vil bli lagret og kan selges til hvem de måtte ønsker, og de kan brukes mot deg, hvis de finner ut at de vil ramme deg for «uønsket oppførsel». De vil ikke bare vite hva du kjøper, men også av hvem, hvor og når.

Det folk heller ikke tenker over er at dersom du bare har elektroniske «penger», så har du ikke lenger penger. Du har en trekkrettighet, så lenge de som kontrollerer systemet lar deg ha den. Vil de ramme deg, kan de bare gjøre din betalings-ID ugyldig, og du vil tørste ihjel, sulte ihjel, miste leiligheten. Du vil ikke få ladet en mobiltelefon eller betalt en bussbillett og slett ikke få kjørt en bil, fordi du ikke får kjøpt drivstoff eller betalt for bompassering eller parkering. Du vil sitte i et digitalt fengsel, og de andre vil ha nøkkelen.

Vi har skrevet mye om krigen mot kontanter på steigan.no, og i januar 2019 gjorde vår medarbeider Kari Jaquesson et intervju med Pål Steigan – sjefredaktør i steigan.no om dette. Intervjuet kan du se her:

YouTube player

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelKinas alternativ til GPS er nå komplett
Neste artikkelUmenneskelige sanksjoner. Nødrop fra Syria.
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).