oss 100 kroner!
Av Frode Bygdnes.
Et faglig og politisk samarbeid med Russland er en nødvendighet for Norge. Vi er naboer og deler på og forvalter felles ressurser. Vi er ikke i krig med vår nabo i nord. Likevel følger vi USA sitt pålegg om å bryte all kontakt og boikotte Russland. For det første er det farlig fordi det skjerper rivaliseringa mellom stormaktene USA og Russland som kan eskalere til atomkrig. For det andre settes våre nasjonale interesser til side.
Tiltakene vurderes dessverre ikke ut fra hensikten å ramme oligarkiet og Putin. Tiltakene gjennomføres mer eller mindre blindt og rammer heller våre egne interesser og det russiske folk mer enn Putin. Å bryte alt kulturarbeid, samarbeid med forskerne, idrett og land til landsamarbeidet, skyver vi de mest vestlig orienterte russere fra oss. Vi skader først og fremst vår kontakt med det russiske folk. Det er disse som ville kunne bli en opposisjon i Russland, men nå vil de få bekreftet Putin sin tese om at Vesten vil dem bare ondt. Med vår aggressive boikott opplever det russiske folk også Norge som uvennlig.
Det er bra at norske myndigheter holder igjen med å blokkere havnene for russiske fiskebåter. For her står mer enn inntekta til nord-norske fiskekjøpere på spill. Uten noen form for fiskerisamarbeid vil fort det første skuddet mellom Norge og Russland løsnes her. Bare husk på den russiske tråleren «Elektron» som i 2005 stakk av med norske offiserer som gisler og en armada av kystvaktskip etter seg. Russland hevdet at kontroll i Svalbardsona skulle utføres av det enkelte land, ikke av Norge. Det samme synet har EU. Vi kan bare gå tilbake til i fjor der EU satte egen kvote for fiske i Fiskevernsonen rundt Svalbard. Nå var fisket så dårlig at EU klarte ikke å overfiske kvotetaket Norge hadde satt. Neste gang kan det være ønskelig å få støtte fra russiske havforskere mot EU sitt ønske om overfiske.
At vi var med på å kaste russerne ut av Havforskningsforumet ICES, gjør at vi heller ikke kan regne med støtte fra russiske forskere når Russland nå vil sette sine egne kvoter. Vi har vært med på å svekke de vitenskapelige rådene.
Når norske politikere krever utvidelse av sanksjonene, setter de våre nasjonale interesser til side for USA sin utenrikspolitikk. Å ofre den 50 år lange fiskeriavtalen med Russland som har sikret forvaltningen av den viktigste torskebestanden til beste for våre to land, er rett og slett uforsvarlig ovenfor befolkninga i Nord-Norge.
Samarbeidet med Russland har også vært for å bedre sikkerheten for et av de mest farlige yrkene. Vi har altså politikere som vil ofre sikkerheten og beredskapen for alle sjøfarende i Barentshavet, bare for å fronte sanksjonene til USA.
Fiskeriavtalen for 2022 ble undertegna i oktober 2021 og er nok nå satt på spill:
Enighet om norsk-russisk fiskeriavtale for 2022 – regjeringen.no
I dag ligger Kirkenes i en konfliktsone. Det er byen som også lå i frontlinjen under 2. verdenskrig og var den byen som opplevde 5 års vedvarende krig. Byen er bygd opp på bl.a. handel og samkvem med vår nabo i øst, ikke minst KIMEK. Næringslivet kan få kompensasjon, men ikke innbyggerne som kanskje mister 300 arbeidsplasser. Inntil i februar var det mer enn 150 felles prosjekter på tvers av grensa. Mer enn 35.000 nordmenn og russere har samarbeidet innen kultur, næring og folktilfolk-programmer. I grensebyen var det en aksjon for å fjerne skiltene med russisk tekst. Slike aksjoner rammer ikke Putin, bare folktilfolk-samarbeidet og fredsprosjektene. Slike aksjoner er like tåpelige som at kjøpmennene fjerner Delikat sin «Russisk»-rekesalat fra butikkhyllene.
I Harstad har 17.mai-komiteen alltid lagt ned krans på russemonumentet på Trondenes. Selvfølgelig kom det opp spørsmål om vi skulle gjøre det i år. Komiteen var klar på at de 800 sovjetiske krigsfangene som døde her, er helt uskyldig i Ukraina-krigen. Videre så var det både russiske og ukrainske krigsfanger som her blir minnet. Talen som ble holdt, vektla de lidelser krigsfangene opplevde. Monumentet ble reist av de sovjetiske fangene som overlevde. Den ble avduket 22. juni 1945, og da ble det sagt at Harstad skal legge sin ære i å vedlikeholde dette minnesmerket. Det trengs nå en oppussing, og det har kommunen lovet skal skje. Det var rekordmange som overvar kransnedleggelsen ute på Trondenes i et vær som fikk tilskuerne til å føle litt av den frosten fangene levde med. Grunnlovsdagen 2022 beholdt den tradisjonelle markeringen tross kampanjen mot Russland.
Les også: USA får fire flybaser i Norge
I skyggen av Ukraina-krigen og boikott-aksjonene mot Russland, er Norge i ferd med å gi fra seg sjølråderetten på Sola, Rygge, Evenes og Ramsund. Det sies at vi skal forsvare hver meter av landet vårt, men så gir vi fra oss jurisdiksjon, myndighet og kontroll over landområder til amerikanerne i form av tilleggsavtalen. Avtalen åpner og for at nye baser kan opprettes uten videre behandling i Stortinget. Spenninga i nord vil øke om Stortinget godtar å gi amerikanerne baser her i landet. Kan hende vil disse basene øke spenninga mer enn svensk og finsk NATO-medlemskap. For med disse basene vil vi ikke lenger kunne gi Russland garantier om at atomvåpen ikke er retta mot dem fra norsk jord.
