Regjeringa vil gi USA full adgang til å bruke baser i Norge til strategiske bombefly

0
Det strategiske bombeflyet B-1 Lancer vil bruke Norge som framskutt base mot Russland. Kilde: USAs forsvarsdepartement

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og US Chargé d’Affaires ad interim Richard Riley undertegnet 16. april 2021 en avtale som vil gi USAs militære styrker «uhindret adgang» til å bruke flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon som baser for USAs strategiske styrker. Det vil også omfatte fly og marinestyrker som fører strategiske kjernefysiske våpen, slik som B1-bombeflyene.

Avtalen kalles Supplementary Defense Cooperation Agreement (SDCA), og den norske versjonen kan leses her. Begge parter var ivrige med å understreke at «Det er ingenting i denne avtalen som endrer den norske basepolitikken» av den enkle grunn at det nettopp er en stor endring av den norske basepolitikken. På regjeringas nettsider heter det:

Avtalen innebærer ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Base-, atom- og anløpspolitikken ligger fast, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Men avtalen gir USA (side 8):

«…rett til uhindret tilgang til og bruk av omforente områder for besøk, trening, øving, manøvrer, gjennomreise, støtte og tilhørende aktiviteter, drivstoffylling av luftfartøyer, bunkring av fartøyer, landing og hjemføring av luftfartøyer, midlertidig vedlikehold av kjøretøyer, fartøyer og luftfartøyer, innkvartering av personell, kommunikasjon, oppstilling og utplassering av styrker og materiell, forhåndslagring av utstyr, forsyninger og materiell, sikkerhetsbistand og samarbeidsaktiviteter, felles og kombinerte treningsaktiviteter, humanitære og nødhjelpsaktiviteter, beredskapsoperasjoner, byggevirksomhet i forbindelse med aktiviteter partene er blitt enige om samt andre formål som partene eller deres administrative representanter er blitt enige om, herunder de som utføres innenfor rammen av traktaten for det nordatlantiske område.»

Kort sagt kan USA uhindret bruke disse områdene til alle former for militær aktivitet og sivil støtteaktivitet som bygger opp under den militære virksomheten. Norge vil også gi USAs militære rett til å «kontrollere tilgangen til de omforente områdene, eller deler av områdene, som amerikanske styrker har eksklusiv rett til å bruke». Det blir altså USAs militære styrker som skal kontrollere definerte områder på norsk jord. Naturligvis kalles dette «ingen endringer av basepolitikken».

Og slik oppfattes det da også i Russland. Det russiske utenriksdepartementet understreket at dette betyr at USAs strategiske atombombefly får et støttepunkt i Norge og at dette øker den militære spenninga i nordområdene.

Et av de flyene som vil bruke baser i Norge er det strategiske atombombeflyet B1-Lancer. Wikipedia skriver at det for første gang brukte Ørlandet flystasjon i mars 2021. Under denne operasjonen trente mannskapene på bombing av definerte områder sammen med norske og svenske styrker. I denne operasjonen ble også Bodø flystasjon brukt, og det er første gang norske flybaser nord for polarsirkelen brukse på denne måten.

Regjeringa Solberg tar dermed enda et skritt i retning av å gjøre Norge til en spydspiss i en eventuell krig fra USAs side mot Russland, noe som gjør vårt land til et atombombemål i første fase av en slik krig. Og slik Stortinget er sammensatt vil avtalen sikkert bli godkjent. Men innen den tid bør jo alle som er imot en slik krigspolitikk protestere så godt de kan.

Forrige artikkelTil forsvar for fellesfagene i videregående
Neste artikkelAntirasistisk Senter er ikke «var» for rasisme
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).