oss 100 kroner!
Av Kari Elisabet Svare.
Kritiske stemmer og venstrepolitikk er uønsket i et markedsstyrt samfunn. Noen misliker at Rødt vokser, partiet som lenge har slitt med å bli kvitt sitt revolusjonære rykte. Nå kobles de til Steigan.no, selv om Steigan ikke er aktiv i Rødt.
Faktisk.no leder an ved å hevde at Steigan «sprer prorussisk propaganda», «sår tvil om massemedienes sannheter» og «formidler overgriperens agitasjon.» Når noen svartmales offentlig, faller mange for ryktespredningens kraft.
Ronny Kjeldsberg i Rødt, skriver i Klassekampen 12. april at «Partiets troverdighet trues.» Blant annet fordi Pål Steigans nettavis bidrar med «tåpelige konspirasjonsteorier og lefler med ytre høyre». Lørdag 9. april knytter Rødt-medlem Sofia Rana Steigan til ytre høyre. «Han har aldri har distansert seg fra sine rasistiske eller fascistiske lesere», skriver hun. Hvor mange fornærmer hun ved å si sånt? For øvrig vedgår hun å ikke ha peiling på «hva som har blitt skrevet på Steigan.no om krigen.»
Det er frivillig å lese aviser. Steigan er flink til å legge ved linker så man kan sjekke hvor opplysninger er hentet fra. Selv finner jeg mye interessant. Man må uansett ikke tro alt man hører og leser, heller ikke når det gjelder Klassekampen. Avisa kaller seg venstresidas, men svikter til tider samfunnsoppdraget i iveren etter å være brei og inkluderende. Et eksempel er Kateryna G. Pedersen, som 1. mars skriver: «Hvordan er det mulig å organisere en slik Goebbels-propaganda og hjernevaske millioner?», mens hun henviser til kloke uttalelser fra Julie Wilhelmsen og Glenn Diesen. Ifølge henne skal vi ikke stille spørsmål ved en militær allianse som bryter folkeretten når det passer. Eller kritisere regimekuppet og det som siden skjedde. Nei, alle må, som henne, hate Putin og russere og forstå at ukrainerne sloss mot ondskapen selv.
Jeg håper Rødt ikke går i fella og begynner å oppføre seg som et internt meningspoliti. Rødt bør heller fokusere på saker som Høyres lovforslag fra i fjor høst: De vil kriminalisere spredning av falske nyheter og påvirkning av samfunnsdebatten som kan knyttes til utenlandske interesser. Forslaget har vært ute på høring, og Advokatforeningen har svart: «Slik lovgivning brukes av totalitære regimer for å kneble eller undertrykke brysomme stemmer eller ytringer.» Straff er foreslått fra tre til ti år.
Hvor er vi på vei når nyhetene ensrettes ved hjelp av dominante, følelsesladede budskap som skaper allmenn sannhet og folkelig sensur? PST har inkludert personer med antistatlig tankegods i sin siste trusselvurdering. Mediene velger hvem som kommer til orde samt svartmaler «avvik». Skal venstresida mistenkeliggjøres og overvåkes på ny? Denne gangen legalt?
Dette innlegget har vært publisert som leserinnlegg i Klassekampen.
