oss 150 kroner!
Avisa Klassekampen hadde onsdag 27. mai et stort oppslag om Ukrainian Freedom Convoys og deres billeveranser til fronten i Ukraina. Stor sak på forsida og to hele sider inni, uten tvil med stor redaksjonell støtte og sympati. En av dem som uttalte seg var fagforeningsveteranen Boye Ullmann. Han tok del i konvoien og roser den opp i skyene.
I Ullmanns verden er dette «solidaritetsarbeid» på linje med det Afghanistankomiteen gjorde i Afghanistan og Palestinakomiteen i Palestina.
Blant penselsvingerne er mangeårig fagforeningsaktivist Boye Ullmann, som jobber som organisasjonsarbeider i Bygningsarbeidernes Fagforening. Foreningen har brukt 30.000 kroner av medlemmenes midler til å kjøpe inn en bil, for å donere den til Ukraina.
– Vår fagforening har hatt klare vedtak mot Russlands krig mot Ukraina. Vi støtter Ukrainas rett til å bestemme selv, og støtter motstandskampen, sier Ullmann til Klassekampen.
Klassekampen skriver videre:
For organisasjonsarbeideren Ullmann er ikke dette første reise utenlands på solidaritetsoppdrag. På 1980-tallet var han i Afghanistan for å støtte motstand mot Sovjets okkupasjon, og han har vært i Palestina. Når går altså turen til Ukraina.
– Nærhet til konflikten gir kunnskap. Det å ha den direkte kontakten med de som driver kampen, enten det er Afghanistan, Palestina eller Ukraina, har mye å si, sier han.
Ikke humanitært arbeid, men støtte til krigen
Ullmanns kopling til Afghanistan og Palestina er i beste fall villedende. Disse komiteene har først og fremst drevet humanitært arbeid. Vi har ikke klart å dokumentere at de drev med støtte til krigføringa.
Men det Ullmann og UFC gjør nå er støtte til logistikk ved fronten og levering av krigsnyttig materiell. Og dette bruker de de fagorganisertes penger til. Det er en helt annen sak.
UFC gjør heller ikke noen hemmelighet av sin sympati med nazi-organisasjonen Azov. Her under det gamle fascistslagordet Slava Ukraini, et slagord som har omtrent samme historikk og konnotasjon som Vidkun Quislings Heil og sæl!
Boye Ullmann lar seg ikke rokke av at Zelenskij hedrer nazikollaboratører
Den ukrainske Holocaust-forskeren Marta Havryshko skrev nylig:
«I dag, som ukrainsk jøde og Holocaust-forsker, skammer jeg meg dypt.
Jeg kunne aldri ha forestilt meg at i mitt land – landet der nazistene myrdet 1,5 millioner jøder, landet med Babi Yar, selve symbolet på Holocaust i Sovjetunionen, et land som hevder å kjempe for «frihet og demokrati» – skulle en nazikollaborator og OUN-leder som Andriy Melnyk bli begravet med full statlig æresbevisning».
Boye Ullmann har enda større grunn til å skamme seg når han uten forbehold støtter et regime som bedriver åpenlys hyllest til nazikollaboratører. Men han eier ikke skam.
Havryshko skriver videre:
Menn under Melnyks ledelse tjenestegjorde i hjelpepolitiet under nazistene. De jaktet på jøder som gjemte seg på loft, i kjellere, i skoger og låver, desperate etter å overleve Holocaust. De voktet ghettoer og leirer. De marsjerte jøder til henrettelsessteder. Og de deltok i skytingen sammen med tyskerne.
Våren 1943 var Holocaust i Ukraina nesten fullført. De jødiske naboene var borte – myrdet foran øynene på, og ofte med hjelp, av Melnyks tilhengere. Og det var nettopp da Melnyk støttet opprettelsen av Waffen-SS Galicia-divisjonen, hvis medlemmer sverget en ed til Adolf Hitler.
Man kan knapt forestille seg en større ydmykelse for jøder. Det er en ydmykelse for alle som en gang trodde at «Aldri igjen» betydde noe i dagens Ukraina – et land der militant etnisk nasjonalisme i økende grad dikterer minnepolitikken og den nasjonale identiteten.
Fatter du ikke hva det betyr, Ullmann? Er dette helt greit for deg? Vet dine fagforeningsmedlemmer om dette? Er det greit å bruke deres kontingentpenger til å støtte et slikt regime?
Tvangsrekruttering til fronten
Vanlige ukrainere har ikke den entusiasmen for krigen som Ullmann har. De nekter simpelthen å delta i krigen. Zelenskijs bander løser dette ved å kidnappe vanlige folk på gata for å tvangssende dem til en sikker død ved fronten.
Dette er ikke enkeltstående unntak. Det er et system og det skjer daglig. Slik behandles vanlige folk fra arbeiderklassen i Ullmanns ukrainske demokrati:
Et mafiaregime av tjuver og kjeltringer
Aftenposten: Store summer av bistandspenger til Ukraina forsvinner på veien.
«Dronesvindel, ubygde forsvarsverk og soldater uten hjelp. Pengene forsvant på veien til fronten», skriver Aftenpostens Per Anders Johansen i en stor artikkel 18. mai. Artikkelen viser at Aftenposten og norske myndigheter er fullt klar over at det stjeles enorme summer av norske bistandsmidler i Ukraina. Johansen er sterkt pro-ukrainsk og vi har tidligere pekt på at han med viten og vilje har hvitvasket Azov-nazistene i Ukraina. Se: Aftenposten hvitvasker Ukrainas nazistiske Fører. Så man kan vanskelig påstå at dette er «pro-russisk» eller «Putinvennlig propaganda».
Dette er innrømmelser fra fanklubben. Det er brann i rosenes leir.
Kilder i Ukraina skriver at mellom 15% og 20% av bistanden forsvinner i korrupsjon. Dette tallet er det vanskelig å få bekreftet, men det virker sannsynlig. Hvis det stemmer, blir mange titalls milliarder norske skattekroner borte i kjeltringenes lommer og utenlandskonti.
Aftenposten slår også fast at 90,5% av ukrainerne sier korrupsjon er et av Ukrainas største problemer, og at 54% mener korrupsjon er en større trussel mot Ukrainas fremtid enn Russlands militære aggresjon (opp fra 48% i 2024).
Boye Ullmann – du støtter et nazivennlig kleptokrati som er så fjernt fra arbeiderklassens og fagbevegelsens verdier som det er mulig å komme. Og siden alt vi nevner her må være kjent for deg, så kan vi ikke trekke andre slutninger enn at du gjør dette med åpne øyne.
Så dypt du har falt siden vi sto på barrikadene sammen i Oslo Jern og metall.
Den gangen ville du og jeg ha kalt slik støtte til fascistiske regimer for klasseforræderi.
