Historisk høring med kort svarfrist: ja eller nei til totalitært styre

0
Lars Ranes

Sett bort i fra 3 ukers kort svarfrist, er det fine med høringsnotatet «Midlertidige endringer i smittevernsloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat)» at det er lett og forstå. En slipper å lese mellom linjene. Det er tydelig hva de folkevalgte velger å si ja eller nei til, og det lukter ikke godt.

Av Lars Ranes.

Overskriften i notatet er noe motsetningsfullt med det «oppklarende» ordet «forlengelse» i parantes etter «midlertidig», men bekrefter kanskje det flere jursister har advart om: Tiltak som inskrenker borgerenes friheter har det med å bli værende. Summen av forlengede og værende tiltak kan fort bli et samfunn de færreste ønsker seg.

Hva vi har i vente?

For politikere som ikke orker å lese nok et domument, av omlag 500 nye direktiver og forordninger fra EU hvert år, og vanlige folk som ikke har høringsnotat som første valg til sengelektyre, sier noen utklipp fra det nye høringsnotatet det meste (uthevet):

«befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere –  kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert må oppholde seg innenfor bestemte områder – skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre – kan Helsedirektoratet påby vaksinering eller de nevnte tiltakene – ulike smitteverntiltak vil etter omstendighetene gripe inn i borgernes rett til respekt for sitt privatliv, familieliv og hjem  – vises det til omtalen ovenfor av adgangen til å gripe inn i retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem og retten til religionsfrihet – muligheten til å delta i ulike forsamlinger begrenses for personer som ikke innehar koronasertifikat, vil gripe inn i retten til forsamlingsfrihet – aktuelt å stille krav om vaksinasjon eller gjennomgått Covid-19 sykdom for å besøke restauranter, kafeer og barer – eventuelt må det vurderes om manglende koronasertifikat skal kunne gi grunnlag for personalmessige forføyninger, i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed.»

Her er fullversjon på 42 sider, og knapp for å svare, for de som vil gjøre sitt for at vi fortsatt skal få bestemme over egen kropp, og unngå omfattende brudd på Grunnlov, menneskeretter og Nürnbergkodeksen.

Er det slik vi vil ha det?

Monica, skriver på sin facebook-side:

«Regjeringen har nå ute på høring forslag til endringer og forlengelse av reglene for koronasertifikat. Dette høres jo ikke så spennende ut. Men jeg vil oppfordre alle til å bruke noen minutter på å sette seg inn i hva dette går ut på. Jeg ble selv mildt overrasket da jeg leste gjennon hva som faktisk ligger i forslagene. Dette en oppskrift på et udemokratisk, diktatorisk, tyrannisk, totalitært og teknokratisk styresett. Det finnes sikkert flere slike ord men dette får holde. Det er uvirkelig for meg å lese forslagene/endringene slik de fremgår av forslaget… Er dette slik vi vil ha det i landet vårt for fremtiden?»

Hun oppfordrer alle til å sende inn et svar, «en kort eller lang (en setning med «nei takk» kan være nok) høringsuttalelse.»

Et bestillingsverk

Høringsnotatet appelerer til næringsliv og arbeidsliv med bedre og foutsigbare rammebetingelser, og viser tilsynelatende respekt for menneskeretter og kirken: «Friheten til tanke, samvittighet, religion og overbevisning er grunnleggende, og … en forutsetning for et demokratisk samfunn».

Frihet fra å legitimere seg med koronapass gjelder bare besøk i guds hus med dette forslaget, og for å låne noen ord fra advokat Jørgen Heiers høringssvar:

«Vurderingene i høringsnotatet av 11.2.2022 av koronasertifikatet opp mot menneskerettigheter og grunnlovsvern synes lettvinne og preget av et ønske om å begrunne et forhåndsbestemt resultat heller enn kritisk vurdering av hvorvidt et regime for segregering og kontroll er forenelige med gjeldende rettslige prinsipper.»

Han bruker også sterkere ord: «De typesituasjoner som beskrives som mulige bruksområder, representer dessuten en dystopisk fremtid der departementets betraktninger går George Orwells bøker en høy gang.»

Signert Helse- og omsorgsdepertamentet

Det er nok de færreste som forbinder dystopien til Orwell med helse og omsorg, og forhåpentligvis ikke mange av de folkevalgte heller. Alle tendenser mot et totalitært samfunn burde Helse og omsorgsdepartementet være de første til å advare mot, ikke ønske seg og utrede for.

Kanskje er tiden inne for våre 169 stortingsrepresentanter å ta et blikk opp fra dunken av noen mindre viktige direktiver og dokumenter, og ta seg tid til å lese «1984». Orwell bommet et par generasjoner på tid, men hans advarende skildring av et samfunn med masseovervåking og omfatttende menneskeretighetsbrudd er alltid gyldig. Og for sikkerhets skyld: en dystopi er det motsatte av en utopi: Et Lykkeland.

Høringsstorm etter første forsøk

I uken før den andre avlyste grunnlovsfeiringen, i fjor, sendte også regjeringen ut høring om koronasertifikat. Rett24 meldte om «en helt ualminnelig storm av høringssvar fra privatpersoner, med unison motstand mot ordningen.» Over 10 000 svarte, men ikke alle like saklig:

«Vi har mottatt enkelte uttalelser av mindre hyggelig karakter», sa statssekretær Saliba Andreas Korkunc (H) i Helse- og omsorgsdepartementet til Dagbladet den gang. Avisen viste til at flere trekker paralleller mellom regjeringens forslag om koronapass og nazismens totalitære styre. Eksempler ble gitt fra svardunken:

 

«Pass dere djevelunger», «mot dette vil jeg sloss selv om det koster meg livet» og «hvis dette blir innført, vil jeg sørge for å bli smittet», 

Slike svar er lite hyggelige for de som jobber saklig og profesjonelt med utredninger. Men sterke uttrykk for sinne og desperasjon må også tas som et tydelig signal til de folkevalgte. De som har blitt tvangsinnlagt og tvangsmedisinert på asyl, vil kanskje kunne bekrefte at det ikke er tiden for korrekt språkbruk.

Mange blir stående utenfor

«Det er … ca. 1 .600.000 voksne nordmenn som på legitimt grunnlag som har tatt et vaksinevalg som medfører en risiko for å bli stilt på siden av samfunnet dersom regjeringens forslag blir vedtatt», skriver advokat Heier i sitt høringssvar:

1,1 millioner av de har faglig grunn fra FHI på grunn av alder. 500 000 eldre voksne har gjort det med grunnlag i internasjonale menneskerettigheter, grunnloven og pasientrettighetsloven.

Selv om pandemien etterhvert kom på hell, med nytt håp om normalitet, har helseminister Kjerkhol på sine pressekonrefranser ikke unnlatt å nevne at det forsatt jobbes med å tilrettelegge for EUs koronapass. Saklig og korrekt som det sømmer seg en statsråd, men med en tone og kroppsspråk som gjør det aktuelt å spørre om hun har tro på dette selv.

Mangler faglig alibi

Helseministeren har ikke lenger faglig alibi hos FHI for at koronapass hindrer smitte, og alibiet fra Helsediretoratet må kunne sies å være syltynt, i tråd med hva de fleste fagfolk har oppdaget: Vaksinen hindrer ikke smitte, og de mest vaksinerte landene har i dag mest smitte ifølge professoer emeritus i mikrobiologi Jan Raa.

En seriøs utredning av konsekvenser er det miste man burde forvente når embetsverk og politikere ivrer for å innfører lover som innskrenker sentrale menneskeretter. Det er vanskelig å se for seg en EU-forordning som har større potensial til å ryste demokratiet i grunnvollene enn akkurat denne. Problemstillinger av rettslig, praktisk og etisk art står i kø, og må vel kunne sies å være altomfattende.

De som planlegger for diskriminering og segregering har også et ansvar for hva de steller i stand. At embedsmenn «bare gjorde jobben» under tidigere tiders despoti har ikke frigjort for ansvar. Men størst ansvar har regjeringen som skal bestemme, og folkevalgte som kan uttrykke en mening og sette ned foten nå.

Kjekt å ha!

Regjeringen.no kan vi lese at regjeringen «har besluttet at det nasjonale koronasertifikatet skal ha samme gyldighetskriterier som EU-sertifikatet»: «Det nasjonale koronasertifikatet er ikke i bruk nå, men skal være tilgjengelig fordi kommunene fremdeles har anledning til selv å beslutte å ta det i bruk lokalt.»

Da blir det opp til kommunene å bestemme om Orwells dyspoti skal få fotfeste Norge, med pådrivere fra lokalt næringsliv og kulturliv som bare vil ha «business as usual.»

Regjeringen skriver i samme avsnitt: «Det skal også raskt kunne være på plass dersom det senere skulle bli aktuelt å innføre nasjonale tiltak som forutsetter dokumentasjon med koronasertifikat.»

«Kunne være… dersom det senere…»? Det er lett å ta seg en blund på slike vage signaler om aktualitet, i håp om at det kollektive traumet vi nettopp har vært igjennom bare skjer hvert 100 år?

Det er mye vi ikke vet

Men «det er mye vi ikke vet», som Camilla Stotenberg har blitt kjent for å si. Hun virker likevel sikker når hun i et fordrag på Universitetet i Oslo nylig sier:

«Selv om vi ikke er ferdige med koronapandemien så vet vi det blir en ny pandemi. Det er ikke usannsynlig neste pandemi er en influensapandemi. Verdens helseorganisasjon (WHO) har rangert en ny liste av virus som kan skape en ny pandemi. Den viktigste er den såkalte «sykdom X». Sykdommen vi ikke kjenner til enda», forteller hun.

Stoltenberg forklarer den nye smittefaren med at det kan ha sammenheng med at vi utnytter naturen mer og er i kontakt med flere dyrearter.

Mye kan altså tyde på at pandemien som nå snart har vart i to år ikke er et unntak, men heller innledningen til en ny æra for pandemier og globalt styrt smittevern.

Mange X-faktorer

De enorme pengesummene som er pøst ut til pandemihåndtering de to siste årene, gjør det ekstra aktuelt å diskutere X-faktorer, også blant økonomiske interesser, og ikke bare hva neste sykdom X blir.

Gigantiske stiftelser og organisasjoner for internasjonalt vaksine-samarbeid konkurrerer nå med de største giverlandene om å donere mest til WHO. Eiere og deltagere som har interesser i legemiddelindustrien er ikke umiddelbart synbar for allmennheten, men godt redegjort for i Thomas Röper veldokumenterte bok «Innside Corona»: Sponsorene fikk igjen med «1000%» rente når kontraktene ble delt ut for pandemi anno 2020/21.

Astrid Stuckelberger, som i årene 2009 -13 var tilknyttet WHO, med pandemi som spesialområde, beskriver det internasjonale vaksinesamarbeidet som korrupt, inkludert bruken av «vitenskap» og media.

EU som har utarbeidet de nye koronapasslovene ønsker at WHO skal få vide fullmakter til å styre global helse. WHO vil ha en internasjonal lov som vil gi WHO «all makt» hver gang det erklæres pandemi, som de selv definerer.  

Mer av det samme

For hver ny panmedi som erklæres kan vi forvente mer av det samme: «Pandemien har satt sine spor på kroppen. Ikke bare selve viruset, men også stress og nye vaner har gjort noe med oss. Øyne, tannkjøtt, nakke, søvn – fagfolk merker endringene», kan vi lese på Aftenposten forside den 18. februar i år.

Andre faglige røster enn de som helhjertet støttet pandemihåndteringen for koronavirus har vært påfallede fraværende eller marginalisert under to år med pandemi, til en kostnad på 300 milliarder kroner bare i Norge.

Med koronapasslovene i bunn vil dissidenter i enda større grad kunne undertrykkes. Sensur  og undertrykking har det med å følge lover som bryter menneskeretter og gjør det verre å protestere.

Se bare til Kanada hvor regjeringen innførte obligatorisk vaksinasjon for trailersjåfører som skal levere varer utenfor landets grenser, og nylig tok i bruk «brutale» unntakslover for å rydde store folkelige protestester av veien. En vennlig dame twitrer: «Blir jeg som kollaboratør å regne hvis jeg gir lastebilsjåførene som har fått fryst sine bankkontoer mat? Jeg er usikker på slike logistiske spørsmål i disse dager. Jeg har ingen erfaring med å leve i et diktatur.»

Hva sier de som har en annen mening

Great Barrington Declaration, utarbeidet av professorer i epidemiologi og folkehelse ved verdens mest velrenomerte universiteter, ble etablert som forslag til en annen vei da pandemi ble erklært i 2020, og har fortsatt fokus på tradisjonelt smittevern. Erklæringen er ved dags dato signert 925 000 mennesker hvorav mer enn 100 000 leger og forskere.

«Det er på tide at helsemyndighetene erkjenner at massevaksinering ikke kan sette stopper for en endeløs kjede av mutasjoner og nye virusvarianter – og at det er nødvendig å utvide det faglige perspektivet på pandemibekjempelsen, skriver Mysterud og Raa i artikkelen «Kan massevaksinering forlenge pandeminen» i Dagens Medisin.

Raa skriver i et «alternativt media», hvor han innleder med å si at aviser nå avviser ytringer fra fagfolk når det rokker ved «den rette lære»:

«Det ble tatt som en selvfølge at utviklingsland uten helsetilbud av vestlig standard, ville bli svært hardt rammet dersom de heller ikke hadde tilgang på vaksiner på lik linje med rike land.

Men nå viser det seg at antall døde av covid-19 har vært betydelig høyere i rike vestlige land enn i fattige land. Mens smittetallene har økt kraftig i Europa og USA, har de gått ned i afrikanske utviklingsland hvor bare et fåtall er vaksinert, og helsevesenet ikke holder vestlig standard.»

Behov for å evaluere

Joan-Ramón Laporte Roselló deltok 8. februar 2022 i den spanske kongressens granskingskommisjon (om håndtering av vaksiner og vaksinasjonsplanen, invitert av Podemos og PSOE). Hans vitnemål er et knusende oppgjør med mesteparten av den koronapolitikken den spanske regjeringen har ført.

Han er høyt utdannet lege, æresprofessor ved det autonome universitetet i Barcelona. Han var tidligere en pioner innen legemiddelovervåking i Spania, og hatt fremtredende roller i spansk helsevesen som i WHO.

Ifølge Laporte «er det klart at vaksiner ikke hindrer overføring av sykdommen, så passet eller sertifikatet manglet et vitenskapelig grunnlag og kan også ha bidratt til en økning i antall tilfeller, siden det ga en falsk følelse av trygghet.»

Han mener massevaksineringen er et globalt eksperiment uten sidestykke i menneskehetens historie.

Mer fortielse i vente

Det har ikke manglet på vitenskapelig støtte for legemidler som har gått ut på patent-dato, men gjør jobben effektivt hvis de anvendes tidlig etter kovid infeksjon. Legeopprop om enkelte vitaminer og mineraler som kan gjøre stor forskjell har blitt ignorert. Høyskolelektor i ernæring, Eirik Garnås, skriver på forskersonen.no:

«I en årrekke har jeg vært opptatt av og innforstått med matens betydning for kropp og helse, og jeg underviser om temaet. Derfor finner jeg det svært uheldig og urovekkende at det har vært så lite fokus på ernæring i offentlig formidling og debatt om koronapandemien.»

«Det har blitt snakket opp og i mente om smittevern og vaksinering. Grunnleggende helsetiltak som kan gi bedre beskyttelse mot korona og andre smittsomme trusler har derimot i liten grad kommet på banen.»

«Dette fremstår som ulogisk i en tid preget av lidelse og død blant personer med nedsatt helse og immunkapasitet. I min oppfatning er det heller ikke i overenstemmelse med nåværende vitenskapelig kunnskap.»

Ny vår for menneskerettighetene i Norge i mai 2014

Under headingen «Ny vår for menneskerettighetene i Grunnloven?» kan vi på Justisdepartementets Lovdata lese flere gode ting:

«At den «13. mai 2014, akkurat i tide til 200-årsjubileet for Grunnloven, løftet Stortinget en rekke menneskerettigheter inn i vår viktigste lov.» 

«20 år tidligere vedtok de en prinsippbestemmelse i § 110 c om at staten har plikt til å sikre og respektere menneskerettighetene. Menneskerettighetene springer ut av grunnleggende verdier – frihet, likhet og menneskeverd – som staten og rettsordenen må respektere og verne av hensyn til den enkelte.»

«Grunnlovfesting av menneskerettigheter gjør at et simpelt flertall av de øverste folkevalgte – stortingsrepresentantene – ikke i ordinær lov kan vedta noe i strid med disse rettighetene. De grunnlovfestede menneskerettighetene utgjør dermed mindretallets vern mot flertallet.»

Koronapass bryter med 6 artikler i menneskerettene, 5 punkter i Grunnloven og 8 punkter i Nürnbergkodeksen i følge en ytring.

Høyere enn andre lover

Under avsnittet Vern for fremtiden, skriver Justisdepartentet: «Jo, et grunnleggende poeng – i en rettslig sammenheng – er dette: Grunnloven er «lex superior» – lov som står høyere enn andre lover.»

Fra avsnittet Menneskerettighetene under krig og krise – rettsstaten på prøve kan vi lese:

«Samtidig gir historien en rekke eksempler på at en unntaksmulighet på grunn av krig eller lignende tilstand åpner for misbruk. Unntakene kan gjøres mer vidtgående enn nødvendig, f.eks. ved at kravene til «krig» eller «krise» tolkes for lempelig, eller ved at en fraviker flere rettigheter enn strengt nødvendig.»

Mange kloke og høyst aktuelt hva nye pandemikriser og helsepasslover angår. Den nye våren for menneskerettighetene ble derimot kort. Justisdepartementet har kanskje ikke så mye de skulle ha sagt med et Helse- og omsorgsdepartement «superior» departementet for lov og rett.

Bare nok en EU-tilpasning

«Så mye makt har Norge gitt til EU gjennom EØS – etter at vi sa nei til EU» lyder overkskriften på en artikkel i Nettavisen i 2018, om EU-samarbeidet:

«Da Norge sa ja til EUs energiunion og knyttet seg til Acer tidlig i 2018 besto EØS-avtalen av over 11.000 direktiver og forordninger som Norge er pliktig å følge – og det innføres rundt 500 nye regelverk i året.»

Magus Blaker skriver i artikkelen at: «Norge har veto-rett på alle direktiver som EU kommer med, men vetoretten har aldri blitt benyttet av frykt for straffereaksjoner fra EU om vi sier nei.»

En annen type Vedum i regjering

I reportajsen «Lydigst i EU-klassen» i Klassekampen (2018) uttaler statsråd Trygve Slagsvold Vedum: – Dette er en kåring vi ikke vil vinne. Han mener rask implementering av EU-regler er et tegn på at Norge har en for lite kritisk behandling av EU-saker.

«Konklusjonen er gitt i alle EU-saker, og det handler om å være for eller mot EU heller enn å gå inn i de konkrete sakene. Gammel EU-lojalitet trumfer alle argumenter», sa han den gangen. Som eksempel trakk han frem saken om EUs finanstilsyn, og sa at saken ble behandlet fortere enn om man skal bygge et middels norsk veikryss.

Hvordan vil Vedum nå karaktisere en forskrift som legger grunnlag for et mer eller mindre vedvarende smiteværndiktatur?, nå som han kan være med å bestemme blant de øverste rundt bordet: Et middels norsk veikryss, eller et historisk veiskille for demokratiet?

Av prinsipiell eller pragmatisk art

Vedums forgjenger, Liv Signe Navarsete, sa i et tilbakeblikk på sin karriere som statsråd, noe som hun var stolt av å ha tatt til følge selv, og hun viste til en historisk statsmann som sa (etter min hukommelse):

Det er viktig å skille mellom det prinsipielt viktige og saker av mer praktisk art. Det første krever fleksibilitet og pragmatisme, og i det siste må man være prinsippfast og kompromissløs. Det er ikke for sent å hviske sin etterfølger noen kloke ord i øret.

«Prinsipielt viktig» sies gjerne fra Stortingets talerstol når politikerene vil vise at de står for noe i en viktig sak.

Hvorfor verdier er viktig

Verdier er viktige for organisasjoner og selskaper som vil holde stø kurs inn i fremtiden. En liten snarvei, eller minste motstands vei, som kan friste med en taktisk fordel eller ekstra fortjeneste, kan ved neste korsvei ruinerer renommé og tillit. «Det er tillit vi lever av», og tar som kjent lang tid og bygge og kort tid og ødelegge. Derfor er verdibasert ledelse viktig. Politisk ledelse er ikke noe unntak.

Ved å innføre koronapasslovene etter en 3 ukers superrask høringsrunde – 3 måneder er normalen og 6 uker er minimum – som en hvilket som helst EU-forordning, kan de folkevalgte miste tillit i store deler av folket.

Selv en ekstraordinær moblisering av folkemeningen som en folkeavsteming ville gitt forskriften om koronapasslovene, er ikke saken verdig. Folket kan ikke bestemme hvem som skal eie din kropp.

Selvbestemmelse over egen kropp er en menneskerett. De er som kjent universelle og like for alle, uavhengig av kjønn og alder, hvor du er født osv.. De er ukrenkelige, men krenkes hver dag i land med diktatorisk styresett, og vernet skranter når folkevalgte mister sine verdier.

«If You Don’t Stand for Something, You’ll Fall for Anything” – Alex Hamilton.

De politiske partienes verdigrunnlag

Det er ikke vanskelig å se at koronapasslovene er uforenlig med partienes partiprogramm, selv om en byråkratisk utredning kan få det meste til å lyde godt. Noen utklipp og kommentarer/spørsmål:

Arbeiderpartiet: «Ingen skal bli forfulgt for sine meninger eller diskriminert». «Alle skal kunne leve sine liv i frihet, uavhengig av hvem de er, og hvor de bor». Vi spør: Gjelder det også meninger om ny medisinsk genteknologi? Skal ikke frihet fra diskriminering gjelde i  smittevernstaten?

Senterpartiet: «Kvart menneske er unikt og uerstatteleg, og menneskeverdet er ukrenkeleg og overordna andre verdiar… Senterpartiet vil styrka den nasjonale sjølvråderetten og meiner mellomstatleg samarbeid mellom sjølvstendige land tar best hand om behovet til borgarane… Senterpartiet vil forsvara menneskerettane og den liberale rettsstaten.»

Disse formuleringene vil ikke bli mye verdt hvis Senterpartiet i regjeringer takker ja til EUs koronapass.

«Høyre tror på frihet under ansvar. Vi tror at du selv vet best hva som passer best for deg.» Vi kommenter og spør:

Vel talt! Men har partiet ikke tro på innbyggerenes ansvarsfølelse når det erklæres pademi? Maken til oppslutningen om frihetsberøvende tiltak de siste to årene har vi vel knapt sett i manns minne: Maskebruken, testingen, akspeten for isolasjon, butikkstenging, samt 80% oppslutning om massevaksinering med ny og fortsatt bare midlertidig godkjent genteknologi, tyder ikke akkurat på manglende ansvarsfølelse. Er partiet redd det skal røyne på hvis folks biologiske intuisjon måtte murre ved femte booster-dose, og at det derfor kan være greit å ha på plass riset bak speilet nå.

Det største liberale partiet tier

«Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag, liberalismen, tar utgangspunkt i at folk selv er bedre i stand enn poltikerne til å bestemme hva som er best for seg og sine. Vi tror ikke at formynderi og politisk overstyring er egnet til å skape velstand eller lykke for enkeltmenesket… Vi tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker …, vil verne om de rettighetene som Grunnloven legger opp til… vil ikke akseptere diskriminering…, verne om kvinners menneskerettigheter.»

Det siste nevnes eksplisitt i sammenheng med kjønnslemlestelse. Partiet har kanskje ikke fått med seg at vi har 5000 alvorlige bivirkninger, med omlag halvparten med sykehusinnleggelse som følge, fra vaksineringen. Beskrivelsen «lemlestelse» er ikke fjern i en slik sammenheng. Det blir ikke vakrere om vaksineringen blir tvangspålagt. Kanskje Frp burde lytte til sine liberale småsøsken, Demokratene og Liberalistene, som har sagt et tydelig nei til koronpass.

De andre partiene har gode verdier de også, i partiprogrammene sine. Verdier er universelle. Det dreier seg om etikk, humanisme og friheter, i samsvar med universelle menneskeretter.

Må vi bare konstatere at flere år i storpolitikken gjør noe med partienes «sjel»?

Kan vi håpe på den nye røde opposisjonen?

Rødt har fått stor talekraft med mange mandater på Stortinget nå. De har heller ikke vist den EU-frykten som har lammet mye av norsk selvstendig politikk siden folkets to Nei til EU.

Acer og flere andre prinsipielt viktige EU-saker har tidligere vakt offentlige debatt og motsetninger har kommet til syne. Debatten om EUs energiunion og Acer fikk nettopp ny aktualitet nå som folk og industri selv merker regningen på kroppen. Rødt har våget å gå til kjernen av problemet, at vi overlot for mye makt til EU den gang Acer ble vedtatt.

EUs nye smittevernregime og helsesertifikat fikk ingen debatt. EU-frykten har kanskje blitt enda større siden Acer og energiunionen ble vedtatt. Eller koronapasslovene angår ikke lommeboken til vanlige folk og næringslivet her og nå, selv om de øknomiske etterdønningene ligger an til å bli øredøvende.

Kanskje vil ikke Rødt pirke bort i denne saken av takstiske grunner, eller de har ingen selvstendig tanke om helse, utover å tildele helsekroner gjennom etablerte kanaler og maktstrukturer – det er de ikke alene om.

Det er derfor vi har verdier.

Rødts verdier

«Partiets prinsipper og politikk bygger på grunnverdiene likeverd, frihet, solidaritet og fellesskap…«Likeverd er alle menneskers rett til et liv med verdighet og respekt, uavhengig av …». «Frihet er alle menneskers rett til å ta de viktigste beslutningene i sitt eget liv. Frihet er også alles reelle rett til å hevde sin ærlige mening, forsvare sin verdighet og handle i solidaritet med andre, uten frykt for straff fra mennesker med mer makt, det være seg myndighetene, familien eller sjefen. Den som er avhengig og overlatt til den andres velvilje, er ikke virkelig fri. Frihet forutsetter derfor likeverdighet.»

Dette er verdier som er forenelig med et klart nei til de nye helsepasslovene, som gir arbeidsgiver rett til å ta fra deg levebrødet, og dine offentlige rettigheter vil henge i en tynn tråd. De burde heller ikke være politisk kontroversielle.

Kapitalistenes rolle

Rødt utbroderer i sitt verdikapittel årsaken til ufrihet og undertrykkelse: « Noen få har kontroll over … ressursene svært mange er avhengig av, og kan bruke denne makten til å øke sine enorme formuer, sitt økonomiske overtak og sin politiske innflytelse.»

Det virker høyst aktuelt med tanke på storprofitørenes rolle i korona-teateret vi har bevitnet de siste to årene. Man trenger ikke være rød for å se det samme. Partien til høyre og i sentrum kan merke seg at avholdte og avdøde statsminister Kåre Willoch også refeset grådigheteskulturen og monsterkapitalismen, etter at han forlot partipolitikken.

Et skjellsettende øyeblikk

Historien byr gjerne på et skjellsettende øyeblikk eller to i løpet av en menneskealder, hvor en befolknings skjebne hviler på noen få skuldre, eller en gruppe parlamentarikere.

Det er tiden for å vise at verdier og prinsipper betyr noe. Retten til å bestemme over egen kropp, og frihet fra et samfunn som inndeler befolkningen i godkjente vaksinerte og ikke godkjente uvaksinerte, må kunne sies å være verdier og prinsipper verdt og kjempe for.

I 1940 var det en general på Oscarsborg festning som med dunder og brak trakk linjene, når en overmakt truet befolkningens frihet og rettigheter. Politikerene hadde sovet i timen og krigsskipet fikk snike seg inn i Oslofjorden. Eller de var for opptatt av diplomati og å følge minste motstands vei. Den historiske hendelsen ble en kraftig vekker på at ettergivenhet ikke er veien å gå i møte med makter som truer grunnleggende frihetene som demoratiet bygger på.

En EU-tilpasning utenom det vanlige

Krigsskipet den gang var lastet med soldater som bar klart bud om at vi ikke er et fritt land lenger. Denne gangen snakker vi ikke om militær trussel, men bare «nok en EU-forordning».

Den melder klare bud om omfattene brudd på Grunnlov, menneskeretter og Nürnbergartikler, og har like stort potensial til å gjøre oss til en underdanig nasjon med en stor gruppe annenrangs borgere som soldater og thanks.

Det største regjeringspartiet, som har sin stolte partihistoriet i kampen mot forskjeller, ser ut som å ha bestemt seg for å si ja til det nye forskjellssamfunnet som EU har utredet, og som pengesterke interesser vil ha.

Internasjonalen vil kanskje fortsatt runge fra åpen hals på Youngstorget uten kremt og rødmende fjes, også når det kommer til strofen om «jordens bundne trelle». Forebygging er bedre enn kamp.

Det krever bare ryggrad

Det er mange som vil omfavne den første folkevalgte som tør å si et klart nei til koronapass. Det har ikke manglet på advarsler fra jurister og medisinere, eller moralsk støtte fra professorer i etikk og filosofi. Det mangler bare politisk vilje.

Alle folkevalgte kan stå støtt i sine verdier hvis de tør å si det: «Dette er en prinsipielt viktig sak. Vi ønsker ikke koronapasslover i Norge». Det krever bare ryggrad.

PS: Intern svarfrist går ut 25.2 (to uker etter utsendt høring), og en uke senere for andre, 4.3.

Alle som kjenner en politiker, eller noen i den politiske påvirkningskjeden, snik deg nær innpå og rop av full hals: Varsko! Lykkelandet Norge er truet! Det haster å handle!

Du kan selv fortsatt ytre din demokratiske røst her.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.