oss 100 kroner!
Av Lars Ranes.
Ifølge en sammenslutning med amerikanske leger i spissen kan korona sykdom behandles effektivt hvis behandlingen iverksettes tidlig i forløpet. De har satt sammen forebyggende protokoller for å redusere smitte og sykdom, som inkluderer bruk av flere kjente kosttilskudd, i tillegg til legemiddelet Ivermectin.
En ideell organisasjon av leger
Alliansen som går under forkortelsen FLCCC ble opprettet tidlig i korona-pandemien. Målet er å raskt kunne tilby effektive og løpende oppdaterte behandlingsprotokoller basert på klinisk erfaring og forskning.
En oversikt over de erfarne klinikerne som står bak finner du her. Den norske overlegen Eivind Hustad Vinjevoll ved Volda sykehus er blant rådgiverne.
Legemidler vi får høre lite om
I det massive og ensidige søkelyset på vaksine som veien ut av korona-uføret har det blitt mindre plass til diskusjon om andre legemidler, og næringstilskudd som kan ha effekt.
– Lange sykehuskøer og likbål fikk stor publisitet da viruset spredde seg i India, men hva fikk vi høre da dette nærmest forsvant i løpet av fem uker etter introduksjon av legemiddelet Ivermectin, spør den seks ganger Pulitzer-nominerte journalisten Michael Capuzzo:
– På grunn av Ivermectin er det «hundretusener, faktisk millioner, mennesker over hele verden, fra Uttar Pradesh i India til Peru til Brasil, som lever og ikke dør.» Likevel har medier gjort alt de kan for å «avvise» forestillingen om at Ivermectin kan tjene som en effektiv, lett tilgjengelig og rimelig behandling for C.-19. De har papegøye-argumentene fra helsestyrere over hele verden om at det bare ikke er nok bevis for å rettferdiggjøre bruken.
Vi må ta debatten om ivermectin
Vi må ta debatten om Ivermectin skriver overlege Anders Bugge i debatt-innlegget «For bastant om Ivermectin og korona», i Aftenposten sommeren 2021:
– Legemiddelet Ivermectin, som blant annet brukes mot alvorlig skabb, kan være effektivt mot både sykdom og smitte av korona, ifølge en metaanalyse i American Journal of Therapeutics. Vi bør dermed ta en større debatt om middelet er verdt å ta i bruk, sier han.
Han skriver at det er gledelig at hele 11 overleger fra Norsk forening for infeksjonsmedisin (NFI) nå deltar i debatten om ivermectin, og legger til:
– Jeg mener deres svar er unyansert. Omfanget og kaliberet av dem som har kommet til stikk motsatt konklusjon enn NFI, er betydelig større enn det gis uttrykk for.
Flere har vært på samme spor, også i Norge
«Jeg kan behandle C.-19, nedstengning var unødvendig», sier lege Peter Dvergsdal i et intervju på hemali.no:
– Ivermectin. Favipiravir. Særlig Favipiravir har vært sentral når Dvergsdal fra sitt legekontor på Fornebu har behandlet 20 pasienter for C.-19.
– Alle ble friske, ingen fikk bivirkninger. Tidlig i pandemien informerte han om Favipiravir til norske helsetopper, og oppfordret til import. Uten hell.
Legealliansen FLCCC anser Ivermectin som en kjerne i behandlingen av korona sykdom, og har summert opp historien og forskningen på Ivermectin her.
Lovende effekt i praksis: Mexico, Japan og India
Et initiativ fra Mexico City`s helsmyndigheter for å skrive ut Ivermectin til C.-19-pasienter medførte at antallet innleggelser i sykehus og dødsfall stupte, ifølge to undersøkelser.
Introduksjonen av Ivermectin har ført til et dramatisk fall av tilfeller av C.- 19 i Japan, som fra senhøstes 2021 har hatt en svært stabil lav og flat kurve for nye smitte-tilfeller, i motsetning til store land i verden hvor vaksine har vært eneste fokus – se graf i denne artikkelen.
India begynte raskt å bruke Ivermectin, og nå har de 0,5 døde pr 100 000 innbygger, selv med kun 38% vaksinasjonsgrad og ingen boosterdoser, skriver Eva Fjelstad i denne artikkelen, hvor hun sammenligner utviklingen i land som bruker og ikke bruker Ivermectin.
Behov for mer balanse i informasjonsflyten
FLCCC skriver på sin hjemmeside at de ønsker å være et verdifullt bidrag til et mer balansert fokus på strategier for å beskytte og behandle folk for korona sykdom. De legger vekt på viktigheten av å akselerere og koordinere forskningsinnsats og utdanne leger i trygge og effektive behandlingsalternativer, samt drive opplysningsarbeid i befolkningen om forebygging og behandlingsalternativer.
Last ned protokollen her
FLCCC´s I-MASK+-protokoll kan lastes ned i sin helhet. Den gir trinnvise instruksjoner om hvordan du kan forebygge (Prevention Protocoll) og behandle (Early Treatment Protocol) tidlige symptomene på C.-19. Den forebyggende delen av protokollene er oversatt nedenfor.
Anbefalingene hva angår legemiddelet Ivermectin bør utføres med veiledning av en lege eller annet relevant opplært helsepersonell. Protokollene er ikke godkjent innen det offentlige behandlingstilbudet, og legealliansen FLCCC har følgende disclaimer nederst på siden for protokollene.
Den forebyggende protokollen
Dosering i FLCCC´s Prevention Protocol (for delta-variant) – forebyggende protokoll:
Ivermectin: Kronisk forebygging: 0,2 mg/kg per dose (ta med eller etter måltid) – to ganger ukentlig så lenge fare for sykdomsrisiko i miljøet du beveger deg i.
Forebygging etter eksponering for C.-19: 0,4 mg/kg per dose (ta med eller etter måltid) – en dose første dag/ i dag, repeter etter 48 timer.
Gurglevann/munnskyll: 2 x daglig – gurgle (svelg ikke) antiseptisk munnskyll med cetylpyridinklorid (eks. Pyrisept, red. anm.)
Vitamin D3: 25 – 75 mikrogram (mcg) daglig (1000 – 3000 IU)
Vitamin C: 500 – 1000 mg 2 x daglig
Quercetin: 250 mg daglig
Zinc: 30 – 40 mg daglig (andel av mineralet Zink i tilskudd med andre forbindelser)
Melatonin: 6 mg før leggetid (NB: forårsaker søvnighet)
Svartfrø som alternativ eller komplement til Ivermectin
– Brukes hvis Ivermectin ikke er tilgjengelig eller som tillegg til Ivermectin for optimal forebygging, skriver FLCCC om urten svartfrø – Nigella Sativa (latin) og black cumin seed (engelsk).
Doseringen som oppgis for svartfrø er: 40 mg hele eller oppmalte frø per kg kroppsvekt, daglig. Svartfrø kan også benyttes som olje hvor 1 teskje (5 ml) olje tilsvarer 3,3 gram frø.
Du kan lese mer om svartfrø i Urtekilden planteleksikon.
På denne linken finner du FLCCC´s oppsummering av mulige effekter av både svartfrø, gurkemeie (curcumin/turmeric) og honning, ved kovid-infeksjon, og lenke til studier.
Denne artikkelen ble først publisert på Caluna.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeilr ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
