Koronakrisa har gitt gjeldseksplosjon

0

Største bykset i gjeld på femti år

I de mest utviklede landene har den offentlige gjelden økt fra rundt 70 prosent av BNP i 2007, altså før den forrige finanskrisa, til 124 prosent av BNP i 2020, altså det andre året av denne finanskrisa. Dette går fram av en rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Den private gjelden har økt mer moderat fra 164 prosent til 178 prosent av BNP.

Verdens totale gjeld var ved inngangen til 2021 226 billioner dollar, eller 226.000 milliarder dollar. Offentlig gjeld økte med like mye på ett år som på to år under finanskrisa. Den private gjelden økte med dobbelt så mye som under finanskrisa.

IMF skriver:

Den store økningen i gjeld ble rettferdiggjort av behovet for å beskytte folks liv, bevare arbeidsplasser og unngå en bølge av konkurser. Hvis regjeringer ikke hadde tatt grep, ville de sosiale og økonomiske konsekvensene vært ødeleggende.

Og det er nettopp det som har vært rasjonalen. Men vi vet at den store gjeldsøkninga startet før «pandemien» og at den var motivert av noe helt annet: nemlig å sikre finanskapitalen.

Som faste lesere av steigan.no vet, har vi pekt på at den nye gjeldseksplosjonen startet etter et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming i 2019. Da var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og finansgiganten BlackRock, som de facto tok føringa på møtet, mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.

Planen ble presentert i dokumentet:

Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to unprecedented policy coordination

I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.

BlackRocks plan gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».

Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».

Og umiddelbart etterpå kom gjeldseksplosjonen

En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!

Les: I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke

BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.

I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.

I EU gikk den offentlige gjelden for første gang opp i 100% av BNP for unionen som helhet.

Hellas (209.3%), Italia (160.0%), Portugal (137.2%), Kypros (125.7%), Spania (125.2%), Belgia (118.6%) og Frankrike (118.0%).

Ved utgangen av 2020 hadde staten 530 milliarder mot 452 milliarder ved utgangen av 2019, melder Norges Bank. Men Norge kan fortsatt trekke på Oljefondet for å dekke det kraftige underskuddet på statsbudsjettet.

For de «utviklede» landene som helhet har gjeldseksplosjonen fortsatt i 2021, og vil føre til voldsom rasering av offentlige utgifter, rasering av velferdstilbudene, kraftig nedgang i reallønn, svekkelse av pensjonene, og som vi allerede har merket, en inflasjon som Vesten ikke har sett maken til på 50 år.

Finanskapitalen har hatt en gigantisk suksess med å velte hele denne finanskrisa over på det offentlige og på vanlige lønnsmottakere, som allerede har fått betale noe av regninga, men som snart kommer til å ane rekkevidden av hva de har tapt.

For finanskapitalistene har denne operasjonen derimot vært en utbyttefest uten sidestykke:

Les: Nyttårfest for finanskapitalen

Les: Klassekamp i koronatider – største nedgang i reallønna på 75 år

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.