Betraktninger fra Asia når 2022 begynner

0
Illustrasjon: Shutterstock

I praksis styrer nå USA Europas utenriks- og forsvarspolitikk

Av Einar Magnus Ødegård, pensjonert oberstløytnant

Ut fra hva som kommenteres om morgenens telefonsamtale Putin-Biden er å forstå at begge parter ‘står på krava’ i saken Ukraina. Vi opplever at Europas skjebne diskuteres uten at de 600 M europeernes syn kommer til kjenne, og er spillkortet mellom samtalepartnerne: Skal Europa etablere et fredelig forhold til Russland, eller i uoversiktlig fremtid fortsatt bli en nykoloni under USA?    

Da Sovjet ble løst opp trakk Russland alle sine militære styrker i Europa tilbake. USA reduserte det militære nærvær i Tyskland, men har iflg. nettopplysninger 53 baser der.    

Styrkene består av en egen Europakommando langt på siden av NATO-organisasjonen, og hærstyrker i Tyskland, Polen og Italia. Flystyrker finnes på baser i Tyskland, Belgia, Spania, Italia og Hellas.    

Marinebaser i Spania, Italia og Hellas understøtter marieneaktiviteten, mest med å ha en hangarskipsgruppe permanent seilende i Middelhavet.   

Rakettstyrkenes organisasjon er vanskelig å bestemme, men mye tyder på at USA har slike landbaserte styrker i Europa. En indikasjon er at USA har såkalte Nuclear Deployment Analysis Teams ved hæravdelingene i all tre land. På stridsledelsens ordre foreslår teamet hvilke kjernfysiske våpen som kan brukes mot et eller flere definerte mål, det være våpenstørrelse, detonasjonshøyde, leveringsmiddel, forventede skader på fienden, og sikkerhetstiltak i egne avdelinger mot stråling.

Rakettskjoldet inngår i USAs romforsvar med baser i Romania, Tsjekkia, Polen (og Norge med den nyeste radaren som er blitt bygd).       

Oversikten viser at USA fortsetter å okkupere Europa selv om Russland ikke er en trussel om krig.  

På denne måten er de europeiske land blitt nykolonier under USA, med en viss selvstyrerett men utenriks- og forsvarspolitisk styrt fra USA.  

I tilfelle Putin vil hevde sin Røde Linje i Europa, vil som konsekvens en ny kald krigssituasjon befeste seg.  Det store spørsmål vil da bli: Hvordan skal energifattige Europa overleve, særlig i lys av at Tyskland, Belgia, Frankrike og Spania tilsammen er i ferd med å legge ned sytten atomkraftverk? Foreløbig leverer rørledninger fra Russland gass til Europa, men dersom en ny kald krig skal oppstå kan Russland stanse all gasslevering til Europa. I en de facto krig er intet land forpliktet til å levere livsviktige varer til fienden. 

I en ny krig, kald eller varm, vil Russland etter brudd i handelen med Europa fortsette å utvikle handelen med Asia, en ny gassledning fra Yamalfeltet til Kina gjennom Mongolia er under konstruksjon.    

Asia med sine 3 milliarder innbyggere har langt større muligheter for utvikling enn Eouropas 600 millioner innbyggere, med større handel innen overkommelig rekkevidde.

På denne bakgrunn vil et handelsbrudd med Europa ikke bety russiske tap av betydning, den er i de første åtte måneder av 2021 bare 60 milliarder US$ og med et stort russisk eksportoverskudd fra salg av gass.    

Europa i en ny kald krig vil henfalle til hva Thilo Sarazzin skrev i boken ‘Deutschland schafft sic ab’. Den kom ut i 2010, og beskriver to mulige retninger av folkevandringen. 

Med små tilførsler av fjernkulturelle og bibehold av tysk kultur kunne Tyskland fortsette som den økonomiske motor landet har vært. Med for stor fjernkulturell innflytelse vil Tyskland innen en mannsalder bli resusert til en stat på dagens Middelhavsnivå, hvilket er i ferd med å skje.    

Med Russlands Røde Linje aktivert vil russerne forsvare sin egen kultur mot mer vestlig innflytelse, og slik bevare landets stolte tradisjoner fra kamper mot Napoleon, Japan og Hitler. I koalisjon med Kina og på vennskaplig nivå med alltid nøytrale India kan Russland se lyst på fremtiden.    

I november satte USAs månedlige handelsunderskudd med omverden ny tekord med 97 milliarder US$. (Bloomberg)    

GODT NYTT ÅR!  

Forrige artikkel– Fimbulvinter for Støre
Neste artikkelKoronakrisa har gitt gjeldseksplosjon