oss 100 kroner!
Jon A. Lindstrøm, førsteamanuensis
Senter for praktisk kunnskap, Nord universitet
Innledning
For en tid tilbake hadde Folkehelseinstituttet (FHI) et innlegg på Facebook som ble mye delt og likt (gikk «viralt») på sosiale medier. Innlegget er ikke bare rettet mot såkalte «vaksinevegrere» som ikke har tatt sine kvasi-obligatoriske to doser, men også mot alle som nå etter hvert vil få tilbud om en tredje booster-dose (og antagelig et fjerde, femte og gud-vet-hvor-mange stikk i tiden fremover). Per dags dato gjelder dette alle over 65 år. Men regjeringen planlegger også at alle mellom 18-64 år skal få tilbud til neste år.
FHI skriver i sitt innlegg:
» Er du i tvil om du ønsker å ta koronavaksine eller ikke? Tenker du at overskrifter i media som «Flere fullvaksinerte enn uvaksinerte innlagt på sykehus» og «Stadig flere fullvaksinerte blir smittet», er bevis på at vaksinene ikke fungerer slik de skal?
Ta i så fall også dette med i vurderingen:
Vi vet at ikke alle vaksinerte oppnår full beskyttelse. Det betyr at etter hvert som en større andel av den voksne befolkningen er vaksinert, vil naturlig nok også en større andel av de som smittes være vaksinerte. Noe annet er uunngåelig, all den tid vi ikke har vaksiner som beskytter oss 100 prosent mot smitte.
Tallene levner imidlertid ingen tvil.
De vaksinerte:
Smittes sjeldnere
Legges sjeldnere inn på sykehus
Trenger sjeldnere intensiv- og respiratorbehandling
Skrives raskere ut fra sykehus hvis de først havner der
Har lavere risiko for alvorlig sykdom og død som følge av covid-19
Smitter sjeldnere videre
Det er lurt å takke ja til vaksinen.»
Nedenfor vil jeg imidlertid argumentere for at tallenes tale slett ikke er så entydige som FHI vil ha det til.
Sviktende sykehuskapasitet
I følge tallene fra FHI, var det 12 av 100.000 blant de uvaksinerte og 1,5 av 100.000 blant de vaksinerte som ble innlagte på sykehus med Covid-19 i uke 44. Hva innebærer disse tallene overført på en mellomstor norsk by som Bodø, med ca. 50.000 innbyggere? Tilsynelatende betyr de at man ville fått 6 sykehusinnleggelser hvis alle bodøværingene var uvaksinerte, mot bare 1 hvis alle er/var vaksinerte. Å forebygge at 5 bodøværinger må legges inn på sykehus i løpet av en uke, vil utvilsomt være en fordel både for dem det måtte gjelde, og for Nordlandssykehuset som sikkert har andre ting å bruke sin ikke ubegrensede kapasitet på.
Man kan likevel spørre hvor dramatisk denne forskjellen er i et større helsepolitisk perspektiv. Er det at en by med 50.000 innbyggere risikerer å få 5 uønskede sykehusinnleggelser i løpet av en uke, virkelig noen særlig tungtveiende grunn til å innføre all verdens ekstraordinære smittevernstiltak, som potensielt kan involvere alt fra full lockdown til koronapass og karantenehotell? Det kunne vært interessant sammenlikne dette med tall over hvor mange som har vært innlagte for influensa på Nordlandssykehuset under (harde) influensasesonger før 2020, f. eks. i 2017-18 hvor 7600 pasienter på landsbasis var innlagte på sykehus med påvist influensa. I 2017, 18 og 19 var det langt flere innlagte på norske sykehus uten at noen da ville stenge ned samfunnet, slik AN-kommentator Stein Sneve påpeker.
Kapasitetsproblematikken i helsevesenet skyldes uansett ikke primært Covid-19. I en utmerket fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet «Samfunn og økonomi», beskriver tre professorer i medisin hvordan Helseforetaksreformen, som er forankret i økonomisk New Public Management-tenkning, har ført til en eksplosiv vekt i ledelse, byråkrati, konsulenter, kontrollering og rapportering, samtidig som antall sengeplasser har blitt halvert siden 1980.
Som bl.a. Minerva fortjenestefullt har satt fokus på, inneholdt Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014 planer for hvordan sykehusene skulle kunne takle over ti ganger så mange innleggelser som man har nå:
Sykehusene skulle ifølge pandemiplanen fra 2014 være dimensjonert for opp til 2500 samtidige innleggelser under en pandemi. Denne planen ble ved oppstarten av koronapandemien revidert til å si at sykehusene skulle klare 4500 samtidig innlagte, hvorav rundt 1200 med behov for intensivbehandling. I skrivende stund er det 314 pasienter på sykehusene, 108 av dem ligger på intensiv.
Likevel har helsemyndighetene knapt gjort en tøddel for å bygge ut kapasiteten i helsevesenet i løpet av de snart to årene som pandemien har pågått. Fra politisk hold har det begynt å komme krav om at noen må gå. Men helsetoppene har naturligvis ingenting å frykte så lenge hovedstrømsmediene er på deres side.
Jakten på syndebukker
Ikke før var det begynt å gynge litt under føttene til helsetoppene, samtidig som myndighetene gjeninnførte massive tiltak mange innbilte seg var historie på «V-dagen» 25.september 2021 kl. 16.00, så rullet riksmediene ut en voldsom hetskampanje mot de uvaksinerte.
«Tiltakene skyldes at noen få ikke vaksinerer seg», kunne Aftenpostens kommentator Joacim Lund nylig forsikre sine lesere. I samme ånd har Bergens Tidende, med streng formynderstemme, formant på lederplass: «Uvaksinerte bidrar tungt til den nye nedstengingen. De bør ta samfunnsansvar»; mao. må alle nå ta vaksinen på tørre møkka uansett hvor unge, friske og minimal sannsynlighet de i realiteten måtte ha for å bli innlagte på sykehus, og antagelig helst også uten å stile noen kritiske spørsmål. «Bare følg vitenskapen», liksom, slik alle andre gjør. Fra Danmark kan Aftenposten også spe på med litt tomtønneskramling fra forfatter Carsten Jensen. Her er det ikke plass til å kommentere alle hans stråmenn, tvilsomme empiriske påstander og ideologiske oppheng.
«Egoisme og uvitenhet kan være en farlig kombinasjon», skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys. Dette er det lett å si seg enig i. Fjellheim er en ofte forfriskende stemme fra Nord-Norge, som kunne ha godt av å lese følgende artikkel til Hemali-journalist Julia Schreiner Benito. Kanskje vil han etter det fortsatt mene at absolutt alle som kan bør ta sine respektive stikk. Men han vil ikke med den intellektuelle redeligheten i behold kunne avfeie de uvaksinertes motiver som bare «en salig blanding mellom apati, utenforskap, tro på det overnaturlige og hang til alternativ tenking, konspirasjonsteorier og i noen tilfeller religiøse begrunnelser».
«Vi blir holdt som gisler av en minoritet», syter BI-professor Morten Kinander, som om de uvaksinerte noensinne har vært i posisjon til å tvinge den vaksinerte øvrigheta til noe som helst. Kinanders debattinnlegg fikk likevel et tonn med «likes» på Facebook, og støtte fra kjente Facebook-personligheter som Halvor Fosli og Kjetil Rolness. Sistnevnte har tidligere markert seg med kvass kritikk av R-talls-demagogien til assisterende helsedirektør Nakstad. Men det er likevel lett å forstå at mannen føler seg litt i ulage etter at hans stadig modnere kvinnelige fanskare for andre året på rad ble snytt for et sensuelt møte med Jens Pikenes & co før jul. Vi er alle bare mennesker. Bedre lykke til neste år.
Lengst går professor emeritus Johan Raeder, som i et temmelig drøyt innlegg i Dagens Næringsliv mener at de uvaksinerte bør ha «totalt forbud mot: å besøke eldre, delta i kulturliv, delta i sosiale sammenkomster, gå på byen, gå på restaurant, møte opp på kontoret, foreta reiser og så videre». Når Raeder retorisk spør om de uvaksinerte skal fritas fra «samfunnskontrakten», er det lett å få fornemmelsen av at denne kontrakten vil kunne bli stadig mindre attråverdig i fremtiden.
Heldigvis har vi jusprofessor Hans Petter Graver, som korrekt påpeker at samfunnet hittil ikke har «akseptert å stenge personer ute fra fellesgoder fordi de har foretatt ufornuftige valg som belaster helsevesenet». Gjennom hele pandemien har Graver rakrygget forsvart rettsstatlige og demokratiske prinsipper mot autoritære og vilkårlige inngrep fra «smittevernsstaten».
Les: Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
Rent allment kan man skjønne at enkelte faller for fristelsen til å stille seg opp på den digitale såpeboksen sin og brøle ut «ta den jævla vaksina!» til den lille gjenstridige minoriteten som nå, ifølge hoffkommentatorene i media, er ansvarlige for nye nedstengninger. Vi kan jo alle føle behov for å slippe ut litt orwellsk tominuttershat en gang i blant. Et nøkkelpoeng er imidlertid at selv om man for argumentets skyld svelger premisset om at de uvaksinerte er noen egoistiske og uansvarlige slyngler, så er det totale antall innleggelser likevel ikke i nærheten av å være høyt nok til å kunne legitimere at myndighetene nok en gang klasker til med massive nedstengningstiltak.
FHI skal ha litt honnør for at de den siste tiden ikke har stilt seg bak heksejakten på de uvaksinerte, selv om de også godt kunne ha gjort noe mer for å roe gemyttene. Vaksinering er tross alt fortsatt frivillig. La oss med det gå videre og se nærmere på FHIs tall og argumenter.
Smittetall og innleggelser
I en kronikk i Nettavisen, har mediekritiker George Gooding pekt på en grunnleggende svakhet ved FHIs tall. Mange eldre, som stort sett er vaksinerte, blir behandlet for Covid-19 på sykehjem og inngår derfor ikke i statistikken over hvor mange som blir behandlet på sykehus. FHI vet derfor ikke hvor stor andel av de vaksinerte som totalt sett blir behandlet for Covid-19.
I et innlegg på Facebook kommenterer Gooding også påstanden fra FHI om at smitten er fire ganger høyere blant uvaksinerte enn blant vaksinerte:
«Innbakt i denne påstanden er en enorm feilkilde: den nasjonale TISK-strategien ble etter sommeren endret slik at vaksinerte i all hovedsak ikke blir testet med mindre de velger det selv.
Blant 65+ viser tallene at forskjellen er svært liten mellom vaksinerte og uvaksinerte, som jo ikke burde vært mulig hvis det var vaksinasjon som utgjorde forskjellen. En grunn kan være at yngre blir testet mer uten at de selv ber om det, f.eks. smittesporing og massetesting ifm. skole.
Sannheten er at FHI ikke egentlig vet hvor stor forskjell det er mellom smitte blant vaksinerte i forhold til uvaksinerte. Tallene vi har nå er ikke kontrollert for feilkilder som er i stand til å overdrive smitten blant uvaksinerte.»
Generelt ville det vært en stor fordel om den jevnlige strøm-flommen av tall over smittede, syke, innlagte og døde av Covid-19, i langt større grad ble sammenliknet med tall over hvor mange som blir smittet, syke, innlagte og til slutt dør av alt mulig annet – årsaker som stort sett regnes som normale.
Alder og sykdomsprofil til de innlagte
FHI gjør et nummer av at medianalderen for innlagte uvaksinerte er 47 år, mot 78 år blant de uvaksinerte. Dette skyldes imidlertid at de uvaksinerte har langt lavere gjennomsnittsalder enn de vaksinerte, ikke at alle over 18 år har noen nevneverdig risiko for å bli innlagt på sykehus for Covid-19 uavhengig av helsetilstand for øvrig. I uke 44-47 var det 16 personer i aldersgruppen 18-29 år som var innlagte på sykehus for Covid-19, ifølge FHIs tall (se tabell 3, s. 11). I samme periode i fjor, da ingen var vaksinerte, var det 8 personer i aldersgruppen 20-29 år som var innlagte på sykehus for samme sykdom (se tabell 7, s. 22).
At antall sykehusinnleggelser blant unge voksne i 20-åra det siste året har blitt fordoblet, selv om over 80 % i denne gruppen nå er fullvaksinerte (se tabell 22, s. 58), skyldes muligens økt utbredelse av mer smittsomme varianter, samt økt smittetrykk. Be that as it may. Det er uansett vanskelig å se at vaksineringen har vært noen betydningsfull «game changer» for unge og friske voksne så langt – i hvert fall ikke i positiv forstand.
En ting man savner i FHIs tallmateriale, er mer informasjon om den generelle helsetilstanden til de innlagte. Noen som av medisinske grunner ikke kan vaksinere seg, vil kunne ha større sannsynlighet for å bli alvorlige syke med Covid-19, og trekke opp andelen uvaksinerte som havner på sykehus. I den grad de uvaksinerte innlagte har visse komorbiditeter felles, vil det kunne være et argument for å vaksinere alle som lider av disse komorbiditetene. Men det vil ikke utgjøre et argument for at alle må vaksinere seg uansett hvor sunne og friske de måtte være.
Det er også et spørsmål om ikke flere innleggelser kunne være unngått med tidlig behandling og sunnere kosthold og livsstil. Uavhengig av hvilke positive virkninger de måtte ha, er vaksiner langt fra det eneste som kan bidra til å styrke immunforsvaret.
Smitteoverføring
De vaksinerte smitter sjeldnere andre, ifølge FHI. Dette kan tas til inntekt for at i hvert fall alle voksne bør ta vaksinen (og alle «boostere» som måtte komme til Dovre faller), selv om de personlig ikke har noen nytte av den, og selv om selveste Nakstad mener at mange kan ha overvurdert vaksinens smittebegrensende effekt.
FHI insisterer på at vaksinene bidrar til «betydelig mindre smittespredning», selv om de store «offisielle» studiene som ble utført i regi av Pfizer & co (og som ledet til betinget godkjenning av Comirnaty), aldri var designet for å undersøke (asymptomatisk) smittespredning. Grunnen er, i følge direktør Geir Bukholm, er at selv om syke vaksinerte skiller ut like mye virus som syke vaksinerte, så vil vaksinerte likevel skille ut mindre virus fordi de har mye mindre sannsynlighet for å bli syke. Vil ikke bestride dette. Men hvor betydningsfull er egentlig denne forskjellen hvis alle syke holder seg hjemme, og unngår å skille ut virus overfor folk som tilhører en risikogruppe (f. eks. eldre)?
Man bør også stille spørsmål ved hvor mye mindre sannsynlighet det eventuelt er snakk om. La oss for argumentets skyld anta man har like stor sannsynlighet for å bli smittet av SARS-CoV-2 om man omgås 2 uvaksinerte personer, som om man omgås 3 vaksinerte personer. Vil dette bety noe særlig fra eller til for folk som ikke lever i en eremittilværelse, og omgås flere titalls personer i løpet av en uke? Viktigere enn å vaksinere Gud og hvermann uansett hvem de omgås, kan det være å jevnlig teste alle som er i kontakt med utsatte grupper, f. eks. ansatte på sykehjem, enten de har blitt vaksinerte eller ei.
Liggetid og dødelighet
Med belegg fra en norsk registerbasert studie, hevder FHI at vaksinerte skrives raskere ut fra sykehus hvis de først havner der. Men de nevner ikke at den samme studien ikke fant noen forskjell overhodet mht. dødelighet mellom vaksinerte og uvaksinerte som havner på sykehus.
Til slutt påstår FHI at de vaksinerte har lavere risiko for alvorlig sykdom og død som følge av Covid-19. Men de unnlater å referere til den «offisielle» Pfizer-studien som førte til at Comirnaty for et år siden ble godkjent for «emergency use» i USA og deretter gjenstand for betinget godkjenning i EU og Norge. Den konkluderte med at den eksperimentelle mRNA-vaksinen gir en viss beskyttelse mot Covid-19, inkludert enkelte tilfeller av alvorlig koronasykdom. Men den fant ingen signifikant forskjell mht. dødelighet. La oss pirke nærmere borti denne materien.
Beskyttende virkning mot sykdom
Resultater fra Pfizer-studien ble først publisert i en artikkel i det renommerte tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM). 44.000 forsøksdeltakere ble randomiserte i to like store grupper, der den en gruppen fikk to doser med vaksine, mens den andre gruppen fikk to doser placebo (saltvann). I utgangspunktet var dette en stor randomisert, kontrollert studie (RCT), som regnes som gullstandarden innen moderne evidensbasert medisin (EBM). To måneder etter 2. dose, var det 8 PCR-bekreftede Covid-19-tilfeller i den vaksinerte gruppen mot 162 tilfeller i placebogruppen.
Dette gir en relativ risikoreduksjon på 95 %. Men som redaktør i The BMJ (tidligere British Medical Journal) Peter Doshi påpeker i en kritisk kommentar, var den absolutte risikoreduksjonen i underkant av 1 %. Over 99 % i placebogruppen ble heller aldri rammet av PCR-bekreftet Covid-19, hva nå enn det måtte skyldes. I de fleste tilfellene var det også snakk om milde symptomer som forkjølelse eller «a touch of the flu».
I følge en rapport fra det amerikanske tilsynsorganet Food and Drug Administration (FDA) om Pfizer-vaksinen, var det over 20 ganger så mange tilfeller av mistenkt Covid-19 som ikke ble bekreftet av PCR: “Among 3410 total cases of suspected, but unconfirmed covid-19 in the overall study population, 1594 occurred in the vaccine group vs. 1816 in the placebo group” (s. 42). Den relative risikoreduksjonen av vaksinen for alle mistenkte tilfeller av Covid-19 var således ikke mer enn 20-30% (hva nå enn det måtte skyldes).
Virkning etter 6 måneder
I september publiserte forskere tilknyttet Pfizer-studien en ny artikkel i NEJM som rapporterte om effekt og bivirkninger av vaksinen over en periode på 6 måneder. Konklusjonen var at vaksinens (relative) effektivitet fortsatt var høy med 91,3 % i snitt for hele perioden. 4-6 måneder etter 2. dose var imidlertid den (relative) risikoreduksjonen sunket til 83.7%.
Andre studier fra Israel og Sverige tyder på at den beskyttende effekten faller dramatisk, og kanskje blir helt borte, etter 6-9 måneder. Dette gjelder angivelig/kanskje/særlig den nye Omikron-varianten som gjør at «vi er i en svært alvorlig situasjon», skal man tro Camilla Stoltenberg.
I følge forskerne tilknyttet Pfizer-studien var det totalt 30 tilfeller av «severe Covid-19» i placebogruppen, mot bare 1 i den vaksinerte gruppen. Det gir en relativ risikoreduksjon på 96,7%, men også en absolutt risikoreduksjon på ikke mer enn 1-2 ‰. Som Peter Doshi påpeker i et annet kritisk bloginnlegg på The BMJ, sier artikkelen ikke noe om hvor mange av disse som ble innlagte på sykehus. De fleste var antagelig så dårlige at de var sengeliggende en stund, samtidig som de ble friske av seg selv. Pfizer-studien var for øvrig ikke designet til å undersøke langtids(bi)virkninger, inkludert såkalt «long covid», hva nå enn det måtte være.
Dødelighet
Gjemt bort i et appendiks som må lastes ned som et separat dokument, kan man finne en tabell over antall døde i begge gruppene. Den viser 2 dødsfall av Covid-19 blant de uvaksinerte, mot 1 blant de vaksinerte. Med 22.000 i hver gruppe, kan ikke dette regnes som et statistisk signifikant funn. Gjennomsnittsalderen for Covid-19-relaterte dødsfall i Norge ligger på minst 83 år, som er på nivå med gjennomsnittlig forventet levealder ved fødsel. Mange (og antagelig de fleste) som dør av Covid-19, dør i realiteten primært av underliggende komorbiditeter og langt fremskreden «immunosenescence» (alderdomssvakhet i immunforsvaret); mao. de dør primært med koronasykdom, og ikke av den. I tabellen fremstår Covid-19 som én ikke spesielt prominent dødsårsak blant 25 andre (se Table S4 på s. 11).
I følge et FDA-notat datert 08.11.2021, var det faktisk flere som totalt sett døde i den vaksinerte enn i den uvaksinerte gruppen:
From Dose 1 through the March 13, 2021 data cutoff date, there were a total of 38 deaths, 21 in the COMIRNATY group and 17 in the placebo group. None of the deaths were considered related to vaccination (se s. 23).
Dette kan jo dreie seg om statistiske tilfeldigheter. Uansett er det påfallende at en såpass stor RCT-studie med et antall forsøksdeltakere på størrelse med en mellomstor norsk by, ikke greide å finne noen positiv livsbesparende effekt overhodet i løpet av et halvt år hvor pandemien raste. I den grad det forelå noen tendens overhodet, syntes pilen dessverre å peke i negativ retning.
Likevel, hvis Comirnaty har en viss forebyggende effekt på alvorlig sykdomsforløp av Covid-19, virker det rimelig at den også kan forhindre et og annet dødsfall. Akkurat hvor mange, er det vanskelig å si noe sikkert om. Hvis man tar utgangspunkt i tallene fra Pfizer-studien, kan det virke plausibelt at man ved å vaksinere et antall mennesker på nivå med innbyggerantallet i en mellomstor norsk by som Bodø (med rundt 50.000 innbyggere), vil kunne forhindre noen titalls tilfeller av alvorlig koronasykdom, 5 sykehusinnleggelser, og 1 dødsfall. La oss si 1-2 dødsfall, for å være litt optimistisk. Det vil i så fall utgjøre en potensiell besparelse av 100-200 dødsfall på landsbasis. Er ikke det en hest det tross alt kan være verdt å satse en del på?
Redningsvester og sikkerhetsseler
I et nokså blærete innslag i «Nytt på Nytt», presenterte kjendiskomiker Bård Tufte Johansen følgende «argument» for at ingen har noen grunn til å si nei til vaksinering:
Du sitter i båten: «Vi drar ikke på båttur før alle har på seg vest». «Jeg er litt usikker på vest. Jeg tror du får autisme hvis den blåser seg opp». Så kan du ikke dra på båttur. Sånn er det nå. Ta den vaksina» (se fra 24:20 i innslaget).
Andre vil sammenlikne det å ta koronavaksine med å bruke bilbelte. Selv om 49.999 bilturer forløper helt udramatisk, kan det utvilsomt være en livreddende fordel å bruke sikkerhetsbelte den ene, ytterst sjeldne gangen man måtte være så uheldig å havne i en alvorlig bilulykke.
Disse analogiene er imidlertid helt bak mål. For det første: Hvorfor fører ikke Sjøfartsdirektoratet et register over bivirkninger av bruk av redningsvester? Kort svar: Fordi slike vester i verste fall er litt ubehagelige å ha på seg, aldri direkte farlige. For det andre: Hvorfor har ikke Statens vegvesen opprettet et register over bivirkninger av bruk av bilbelte? Kort svar: Fordi at selv om enkelte liberalister og anarkister måtte få klaus av å bruke bilbelte, så er ikke bilbeltebruk forbundet med noen større, objektive skadevirkninger. Til sammenlikning: Legemiddelverket fører registre over bivirkninger fra alle slags vaksiner og medikamenter, fordi de i et betydelig antall tilfeller kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser.
Alvorlige bivirkninger
Etter 8 millioner satte doser er det kommet inn over 42.000 meldinger om mistenkte bivirkninger, hvorav over 4000 anses som alvorlige. 226 meldinger om dødsfall har skjedd i tidsmessig sammenheng med vaksinering, uten at det nødvendigvis betyr at dødsfallene var forårsaket av vaksinering (se Legemiddelverkets bivirkningsrapport for koronavaksiner pr. 23.11.2021, s. 6). Mange vil kanskje si at disse tallene ikke er spesielt høye, gitt antall doser. Men sjansen for å få en alvorlig bivirkning, synes likevel å være vesentlig høyere enn 12 av 100.000, som ifølge FHI er sannsynligheten for at uvaksinerte havner på sykehus som en følge av Covid-19.
Det er videre en kjensgjerning at underrapportering av bivirkninger er et stort problem i medisinen. For å sitere en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening: «I størrelsesorden 1 – 10 % av alle bivirkninger blir meldt. For dødelige bivirkninger meldes maksimalt 30 –50 %». Etter mitt skjønn er det grunn til å mistenke at underrapporteringen er ekstra stor under det pågående koronavaksinasjonsprogrammet. Det offisielle narrativet om at vi ikke kan komme tilbake til normalen med mindre (nesten) alle vaksinerer seg, kan disponere for en autoritær korpskultur der helsepersonell blir tilbøyelige til å bortforklare at alvorlige «adverse events» kan skyldes vaksinen. Mange som opplever betydelige bivirkninger, vil kanskje heller ikke rapportere om dem fordi de tror det er normalt og ikke noe å bry seg om, eller fordi de synes det er greit å «å ta en for laget».
Det er all grunn til å være bekymret for mulige langtidsbivirkninger som ikke er oppdaget ennå, ikke minst sett i lys av at Pfizers «offisielle» utprøvningsstudie ikke vil bli avsluttet før i 2023. Likevel bør folk som er skeptiske til koronavaksinasjonsprogrammet være varsomme med å super-overdramatisere mengden av påviste og potensielt ukjente bivirkninger. Vaksinene er slett ikke noen effektive midler til avfolkning. Det er viktig at folk som opplever alvorlige bivirkninger står frem med sine historier. Slike fortellinger vil imidlertid lett drukne i hovedstrømsmedienes fryktpropaganda for Covid-19.
Hva som er pedagogisk viktig, er å sammenlikne tallene for alvorlige bivirkninger ikke med Holocaust, men med 12 av 100.000 (FHIs tall over uvaksinerte på sykehus) og 30 av 22.000 (antallet i placebo-gruppen som ble alvorlig syke i Pfizer-studien). Det er skapt et inntrykk av at vaksinene redder tusenvis av liv på landsbasis og millioner på verdensbasis. I så fall kan noen tusen alvorlige bivirkninger her og der virke som en pølse i slaktetida. Men hvis Comirnaty (og Spikevax fra Moderna) ikke redder mer enn 100-200 liv på landsbasis, kan det faktisk ikke utelukkes at vinninga går opp i spinninga mht. dødelighet totalt sett.
Vaksinering av mindreårige
En annen svakhet ved særlig bilbelteanalogien, er at mens en bilkollisjon typisk nok innebærer livsfare for alle uansett hvor gamle de er, er det for Covid-19 en dramatisk forskjell i dødelighet mellom unge og gamle. For barn er den absolutte risikoen for å dø av Covid-19 i størrelsesordenen 1 til 500.000, ifølge en britisk studie.
I Norge er det ca. 1,1 millioner barn og unge i alderen 0-18 år. Hva tallene fra Storbritannia innebærer, er at hvis man vaksinerer alle disse, så vil man i teorien kunne redde to barn fra å dø av COVID-19 – to barn som antagelig ikke er spesielt friske. Sannsynligheten for at (minst) to barn dør av (svært) sjeldne bivirkninger, kan være vel så stor som at noen blir reddet fra å dø av koronasykdom. Ikke desto mindre har FHI prestert å anbefale koronavaksinasjon av barn ned til 12 år med den begrunnelse at det vil kunne redusere «tiltaksbyrden» i samfunnet.
Hjerte og smerte
I tabellen over dødsfall i den «offisielle» Pfizer-studien (hvor altså 21 døde i den vaksinerte gruppen mot bare 17 i placebogruppen), kan man se at 4 døde av hjertestans i den vaksinerte gruppen mot bare 1 i placebo-gruppen. Dette er små tall, som ikke nødvendigvis er statistisk signifikante. Likevel bør de gi grunnlag for en viss bekymring, med tanke på at koronavaksinene i sjeldne tilfeller kan gi seg utslag i bl.a. myokarditt og perikarditt.
En forsker som var ansatt ved et av Pfizers utprøvningssteder, har varslet om utstrakt dataforfalskning og dårlig pasientsikkerhet. Slik fusk og sjusk gjør det vanskeligere å feste lit til påstanden i NEJM-artiklene om at ingen av dødsfallene skyldes vaksineringen. Saken ble først omtalt i The BMJ, men her til lands har selv Dagbladet har fått seg til å beskrive dette som «en rystende skandale».
I følge en israelsk undersøkelse har det vært en 500 % økning i antall FIFA-spillere som har dødd av hjertestans i 2021. Dette er i verste fall snakk om relativt få personer. Men slike data underbygger at det kan være viktige undergrupper i befolkningen som netto har en negativ «impact» av koronavaksinering. Etter mitt skjønn bør slike forhold undersøkes mye nærmere før man «gunner på» med booster-doser til hele den voksne befolkningen, og antagelig også så mange barn som mulig. For øvrig kan det være verdt å ta en kikk på denne Wikipedia-artikkelen med oversikt over toppfotballspillere som har dødd mens de har spilt kamper de senere årene.
Pfizers søknad om endelig godkjenning
18. mai leverte Pfizer/BioNTech en søknad på 329.000 sider til FDA om «full approval» av Comirnaty. Den ble innvilget 23. august, selv om ingen enkeltperson kan lese 3400 sider saksdokumenter om dagen 96 dager i strekk. FDA har dessverre langt mindre tid til å frigjøre de kliniske rådataene i Pfizers søknad. Angivelig tar det så mye tid å redigere bort en del privat og sensitiv informasjon fra disse dokumentene at FDA, i følge eget utsagn, ikke klarer å offentliggjøre mer enn 500 sider i måneden. Etter at FDA fikk ettersendt 59.000 sider med dokumenter, vil det nå ta til sammen 75 år å offentligjøre alle dataene fra Pfizer-studien.
Hvis vaksinen er så effektiv og trygg som det påstås, hvorfor har man da alt dette hemmelighetskremmeriet?
Konklusjon
Den store offisielle fortellingen om at vi ikke kunne åpne samfunnet igjen før nesten hele befolkningen var vaksinerte, har etter mitt skjønn aldri hengt på greip. Jeg har undertegnet Barrington-erklæringen, som tar til orde for fokusert beskyttelse av utsatte grupper (særlig de eldre) i stedet for lockdown-politikk som på verdensbasis har svære negative konsekvenser. Men dermed er det ikke sagt at jeg er noen såkalt «anti-vaxxer». I utgangspunktet er jeg positiv til at forskere og farmasøytiske selskaper prøver å utvikle koronavaksiner. Et ufravikelig krav er imidlertid at alle stikk må være reelt frivillige, og basert på genuint informert samtykke.
FHI har produsert et par svulstige plakater med tittelen «Med vaksine kan vi endelig se fremover». Disse er ment å vise hvordan vi endelig kan få «familieklemmen» og «generasjonsklemmen» tilbake bare alle i alderen 18-64 år vaksinerer seg. I min bok er dette politisk propaganda, ikke saklig og nøktern helseinformasjon. Kontra Erna Solberg, vil jeg også på det sterkeste bestride at det er en borgerplikt å ta de hasteutviklede og betinget godkjente vaksinene fra Pfizer og Moderna. Vår kraftig BMI-utfordrede tidligere statsminister bør spørre seg om det ikke like gjerne burde være en borgerplikt å slanke seg, gitt at fedme angivelig koster Norge 68 milliarder kroner årlig.
Kost/nytte-vurderinger av koronavaksinering vil ikke nødvendigvis gi samme resultat for 90-åringer med flere underliggende komorbiditeter, rimelig friske og spreke 70-åringer med et fortsatt oppegående immunforsvar, og unge og sunne 20-åringer som har nær mikroskopisk sannsynlighet for å bli alvorlig syke og dø av Covid-19. For noen middelaldrende og aldrende, med relativt stor sannsynlighet for å bli syke av Covid-19, og relativt liten sannsynlighet for å få alvorlige bivirkninger i hjertet osv., kan det meget mulig være fornuftig å ta vaksinen. Men selv for disse kan jeg ikke se at det er noen moralsk plikt å la seg injisere med vaksiner som for alt man vet kan ha mange ukjente bivirkninger på lang sikt. Fremtidens vaksineringspolitikk bør i mye større grad reflektere slike realiteter, og antagelig være på linje med den policy vi har for influensavaksinering.
1) Denne studien ble i hovedsak gjennomført av Pfizer med litt støtte fra deres tyske juniorpartnere BioNTech. For enkelthets skyld vil jeg i denne teksten ofte referere til Comirnaty som «Pfizer-vaksinen».
2) Jeg har ikke lest forskningslitteraturen som presenterer funnene fra den «offisielle» Moderna-studien som gjorde at Spikevax ble godkjent (for «emergency use»). Mitt inntrykk er at det ikke er noen kjempeforskjell mellom denne og Comirnaty.
