Fagfolk om Covid-19: «Et sunt kosthold og livsstil for unge mennesker er viktigere enn noensinne.»

Det er et voksende antall leger, forskere og andre fagfolk innen medisin som tar til motmæle hva gjelder utspill, forbud og påbud fra regjeringer. I Norge har bruk av masker utenfor helsetjenesten vært sterkt frarådet av Folkehelseinstituttet. Da sommeren nærmet seg slutten lanserte regjeringen planer om å innføre påbud om ansiktstildekning. Curt Rice, den amerikanske rektoren ved OsloMet, forøvrig den første som ikke ble valgt, men ansatt, engasjerte seg sterkt for påbud om munnbind for studenter på forelesninger. Tidligere overlege ved Ullevål sykehus, Gunnar Halse, mente bruk av munnbind, hjemmelagde eller profesjonelle kirurgiske munnbind, burde bli påbudt i auditorier og undervisningsrom ved norske universiteter.

I et innlegg i BMJ (British Medical Journal) tar andre fagfolk avstand fra slik praksis og redegjør for årsakene til det.

Psykososiale, biologiske og immunologiske risikoer for barn og elever gjør langvarig bruk av munnbind problematisk å opprettholde

Kjære redaktør,

I en fersk artikkel argumenterte Westhuizen og kolleger [1] for en global implementering av ansiktstildekning for å kontrollere spredning av COVID-19-virus. Ved å gjøre det skiller de ikke mellom voksne, ungdommer og barn. Denne raske responsen vurderer de negative effektene på immunologiske og psykologiske aspekter av det å pålegge ansiktsmasker for barn og ungdom, og fastholder at de oppveier mulige gevinster.

1. SARS-COV-2-infeksjon og smitte hos barn og ungdom er lav

SARS-COV-2 infeksjoner kan forekomme hos barn og ungdom. Forløpet av sykdommen er ofte mild eller asymptomatisk. I unntakstilfeller kan alvorlige Covid19-symptomer forekomme hos barn eller ungdommer med underliggende sykdommer. I en rekke studier av innlagte barn med Kawasakisyndrom eller flere betennelser, er det mistanke om en sammenheng med SARS-COV-2-infeksjon, men dette er ikke utvetydig bevist; antistoffer og / eller en positiv rtPCR-test ble ikke påvist hos alle pasienter [2]. Analyser fra Karolinska and Pasteur Institute konkluderte med at barn og ungdom sannsynligvis ikke vil være de viktigste spredere i Covid19-pandemien [4-6]. Smitte fra barn til foreldre eller lærere er sporadisk. Hittil ser smittefare ut til å være størst i hjemmesituasjonen, sykehjem og sykehus. I Sverige, der ansiktsmasker ikke brukes på skoler og skoler til og med holdt åpent i løpet av den første bølgen, som i andre land, har antallet eldre i intensivbehandling sunket fra juni til noen få per uke. Til tross for den nylige økningen i «Covid19-smitte» i mange andre land, kan det bare observeres en liten økning i Covid19-pasienter på intensivavdelinger.

2. Ansiktsmasker på skolen: bratt utforbakke fra virusbeskyttelse til mentalt sammenbrudd?

Å redusere virussmitte ved bruk av ansiktsmasker er fortsatt et tema for opphetet debatt blant forskere og beslutningstakere [6-9]. I begynnelsen av pandemien rådet WHO-eksperter mot bruk av ansiktsmasker, da potensielle fordeler er ganske begrensede og det er en potensiell risiko for selvsmitte om de brukes feil. Videre uttalte WHO i sin rapport fra 5. juni “For øyeblikket er det ingen direkte bevis (fra studier på Covid19 og hos friske mennesker i samfunnet) om effektiviteten av universell maskering av friske mennesker i samfunnet for å forhindre infeksjon med luftveisvirus, inkludert Covid19 [10]

Forurensning av øvre luftveier med virus og bakterier fra utsiden av medisinske ansiktsmasker er påvist på flere sykehus [11]. En annen undersøkelse viser at en fuktig maske er grobunn for (antibiotikaresistente) bakterier og sopp, som kan undergrave virusimmuniteten i slimhinnene. Denne forskningen tar til orde for bruk av medisinske / kirurgiske masker (i stedet for hjemmelagde bomullsmasker) som brukes en gang og erstattes etter noen timer [12]. Dette medfører at en familie med 2 barn og 2 foreldre som går på jobb med offentlig transport og handler, vil forbruke 20 ansiktsmasker per dag (€ 25 / dag, € 9000 / år per familie). I dag anses ansiktsmasker som et lavkostnadstiltak som er lett å håndheve når 1,5 m sosial avstand ikke kan opprettholdes, i uventilerte områder eller i nærvær av immunkompromitterte pasienter. Begrensede eksperimentelle og observasjonsstudier rapporterer en redusert risiko for SARS-CoV2-virusoverføring på 6-80%: effektiviteten varierer sterkt avhengig av typen og kvaliteten på masker, det grunnleggende forurensningsnivået til den studerte befolkningen, hvilke laboratorietester som har blitt brukt og epidemisk sammenheng [7-9, 13-14].

Bortsett fra de svært varierende beskyttelseseffektene, nevner WHO flere negative aspekter ved hyppig / langvarig bruk av ansiktsmasker, noe som fremmer debatten om fordelene oppveier ulempene [10].

Mange rapporterer om klaustrofobiske opplevelser og vanskeligheter med å få tilstrekkelig oksygen på grunn av økt motstand mot innånding og utpust. Dette kan føre til økt puls, kvalme, svimmelhet og hodepine og flere andre symptomer [15,16]. I en undersøkelse blant belgiske studenter som hadde på seg munnbind i en uke, rapporterte 16% om hudproblemer og 7% om bihulebetennelse. Også problemer med øyne og hodepine og utmattelse ble ofte nevnt [14]. Videre kan ansiktsmaskering provosere en økning i stresshormoner med negativ innvirkning på immunresistens på lang sikt [17]. Ansiktsmasker forhindrer speiling av ansiktsuttrykk, en prosess som muliggjør empatiske forbindelser og tillit mellom elever og lærere. Dette fører potensielt til en betydelig økning i sosio-psykologisk stress.

I barndommen og puberteten gjennomgår hjernen en seksuell og mental modning gjennom hormonell epigenetisk omprogrammering [18-21]. Flere studier viser at langvarig eksponering for sosio-psykologisk stress etterlater nevroepigenetiske arr som er vanskelige å kurere hos unge mennesker og ofte eskalerer til mentale atferdsproblemer og et svekket immunsystem [22-26]. En nylig studie av CDC konkluderer med at hos unge voksne (18-24 år) har nivået av angst og depresjon økt med 63% (!) siden koronakrisen. En fjerdedel av dem tenker på selvmord. Som et resultat har bruken av antidepressiva økt med 25% [27]. Flere forskere har vist et forhold mellom økningen i stressopplevelser og risikoen for øvre luftveisinfeksjoner og dødelighet [28-31].

3. Et sunt kosthold og livsstil for unge mennesker er viktigere enn noensinne i sammenheng med Covid19

For øyeblikket er de helsebeskyttende fordelene ved ikke-profesjonell bruk av ansiktsmasker tvilsomme [32]. Derfor argumenterer vi for et mindre ensidig fokus på ansiktsmaskering, med mer oppmerksomhet på sunn livsstil og psykologisk velvære [33-35] Spesielt for barn og unge fra familier med lav økonomisk status, underernæring eller kroniske sykdommer, blir det eksplisitt bedt om offentlig støtte [36] Oppmerksomhet må rettes på undereksponert, men viktig forebyggende tilskudd til ernæringen, inkludert vitamin D og C er nødvendig for å øke den antivirale immunforsvaret, kontrollere sykdommen og virusspredningen [37-39]. Utfyllende integrering av sunn ernæring og livsstilstiltak vil ytterligere gjøre det mulig å redusere risiko for komorbiditet (fedme, diabetes, CVD) for alvorlige covid19-infeksjoner, som på lang sikt vil bidra til forbedret helse og reduksjon i helsekostnader og fremme motstandsdyktighet for et sunnere samfunn [36 -39].

Dr.Carla Peeters (corresponding author)
Administrerende direktør og stifter
COBALA Good Care Feels Better®
Utrecht, Holland
www.goodcarefeelsbetter.com
carlapeeters@goodcarefeelsbetter.com

Prof. dr. Wim Vanden Berghe
Avdeling for biomedisinsk vitenskap
PPES Laboratorie Proteinkjemi, Proteomics & Epigenetisk signalering
Universitetet i Antwerp
Wim.vandenberghe@uantwerpen.be
https://scholar.google.com/citations?user=6hUgNQ8AAAAJ&hl=en
https://www.researchgate.net/profile/Wim_Berghe
https://orcid.org/0000-0003-0161-7355

Prof. dr. Mattias Desmet
Fakultetet for psykologi og utdanningsvitenskap
Universitet i Gent
Gent, Begia
Mattias.Desmet@UGent.be

Alle fotnoter/referanser er listet under artikkelen i BMJ