oss 100 kroner!
«Fremtiden mange fryktet for et år siden er her alt. Under ett år tok det å transformere Norge fra en demokratisk rettsstat til en dobbeltstat der rettsstaten er underordnet smittevernstaten.» Dette skriver professor Hans Petter Graver i en uhyre viktig kronikk i Morgenbladet.
Graver er professor ved Institutt for privatrett, UiO, og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, og må utvilsomt regnes som en av de faglige tungvekterne i det sivilrettslige miljøet i Norge. Hans analyse av regjeringas framgangsmåter og statusen for den norske rettsstaten er knusende:
Da pandemien traff landet, ble mye snudd på hodet. Flertallet merket ikke så mye viruset selv, som myndighetenes kamp mot det. Regler og rutiner som har vært selvsagte, ble feid til side. Samfunnet ble stengt ned av helsemyndighetene med helsestatsrådens og statsministerens velsignelse, i strid med Grunnlovens krav om at viktige beslutninger skal treffes av regjeringen.
Regjeringen forberedte og førte forhandlinger med partigrupper på Stortinget om en lov som skulle gi den fullmakter av hittil ukjent omfang til å styre samfunnet. Dette skjedde i hemmelighet. Skoler og barnehager ble stengt, folk ble forbudt å reise til hyttene sine, politi og sivilforsvar ble satt i beredskap om det skulle bli nødvendig for å tvinge folk til lydighet.
Senere avsløringer, blant annet så sent som i Aftenposten 10. april, viser at mange tiltak er blitt vedtatt i strid med bestemmelsen i smittevernloven § 7-10 om at Helsedirektoratet skal legge kunnskapene som Folkehelsetilsynet utarbeider til grunn for sine vurderinger. Dette kan gi grunn til å spørre om de i det hele tatt var lovlige.
Helsemyndighetene har flere ganger opptrådt i ytterkant av, om ikke utenfor, det som loven gir hjemmel for. De har unnlatt å foreta den proporsjonalitetsvurderingen som loven gir anvisning på og som følger av Grunnloven og EMK når tiltakene begrenser rettigheter som er beskyttet av disse reglene. Tiltakene vedtas uten forutgående høring, selv om det er snakk om forskrifter, og forvaltningsloven gir klare regler for hvordan de skal vedtas. Stortingets myndighet til å kontrollere regjeringens bruk av unntaksfullmakten i smittevernloven er blitt begrenset.
Les hele Gravers artikkel her.
Norge styres ikke lenger demokratisk, men autokratisk
Det var 21. mars 2020 NTB kunne melde:
– Det var ikke et forsøk på statskupp, det var et forsøk på å få hverdagen til folk til å fungere. Nå tror jeg at vi har fått de hjemlene vi trenger, sa Solberg etter at Stortinget hadde stemt over loven første gang lørdag.
Før 12. mars 2020 ble Norge stort sett og i hovedsak styrt etter Grunnloven. Ett år etter skriver en av våre fremste juridiske eksperter, professor Hans Petter Graver:
Samfunnet styres ikke lenger demokratisk, men autokratisk av smitteverneksperter og -politikere. En sektor er dominerende, alle andre hensyn er underordnet denne. Stortinget har abdisert og politikken er fraværende.
Så uansett hva Solberg mente å gjøre, så har hun og hennes byråkrater i løpet av ett år gjort om Norge til et land som ikke lenger styres demokratisk, men vilkårlig, uforutsigbart og ugjennomtrengelig av en håndfull ikke-valgte bryråkrater som er gitt eller har tiltatt seg myndigheten til å finne på nesten hva som helst av «tiltak» uten å redegjøre for det vitenskapelige grunnlaget for dem, uten å åpne prosessen for allmennheten og uten konsekvensutredninger av noe slag. Og deres beslutninger er endelige og kan ikke ankes eller overprøves.
Solberg har feid til side de fleste demokratiske rettigheter i Grunnloven, slik som møte- og forsamlingsfriheten, bevegelsesfriheten og ikke minst den personlige friheten. Stortinget er gjort til en helt ubetydelig forsamling når det gjelder styret av Norge og helsebyråkrater tar vidtrekkende avgjørelser som ikke har vært innom «kongen i statsråd». Så også på det helt grunnleggende punktet om demokratisk styring og maktfordelingsprinsippet, er Grunnloven satt til side. Solberg & co har også feid til side barnekonvensjonen og lover å regler som skal beskytte barns hverdag.
Og hennes helsebyrårater har også tatt seg retten til å juge for regjeringa og offentligheten, slik det går fram av eposter mellom FHI og Koronakommisjonen, uten at det har fått konsekvenser for dem.
I sin siste e-post til koronakommisjonen skriver FHI:
«Eksemplene under viser hvordan det etter vår mening er uoverensstemmelser og duplisering av arbeidet mellom Helsedirektoratet og oss, og som vi mener er i strid med Smittevernloven og Helseberedskapsloven».
Grunnloven og andre demokratilover er satt til side og erstattet med Goldvogs og Nakstads tolkninger av Smittevernloven. Helsedirektoratet fant seg heller ikke for gode til å juge for regjeringa og offentligheten:
«Hvis Hdir mener at de skal vurdere hvilke av våre råd de skal sende videre og hvilke de kan fjerne, samt hva de selv skal legge til, kan de ikke skrive at rådet er noe FHI og Hdir er enige om!» heter det i e-posten fra FHI.
Det er bare under den tyske okkupasjonen at vi har sett verre krenkelser av Grunnloven og demokratiet enn det vi har sett de siste 13 månedene, og det er opplagt at de ansvarlige for dette må stilles til ansvar.
Politikkens abdikasjon
Ikke bare er demokratiet erstattet med et autokratisk byråkratstyre, men også politikerne har abdisert. Siden 12. mars 2020 har det ikke eksistert noen opposisjon på Stortinget. Samtlige partier og samtlige stortingsrepresentanter har latt dette skje uten å gjøre jobben sin som politikere. Ingen av dem har vært voktere av Grunnloven og demokratiet. Ingen av dem har opponert. De har oppført seg som om de alle er timide medlemmer av en nasjonal samlingsregjering. Hva skal de egentlig stille til valg på til høsten når de har kunnet godta alt dette uten å kny?
Dette er vår måte å oppsummere det på. Graver sier det slik:
Situasjonen nå ett år etter nedstengningen av samfunnet er at Stortinget helt har trukket seg tilbake. Ikke bare Stortinget, men også fagmyndigheter på andre områder enn helse, samt samfunnets mektige organisasjoner som LO, NHO og KS, er satt ut av spill om må underordne seg smittevern. Regjeringen styrer samfunnet og stenger ned og lukker opp, nasjonalt og regionalt, uten åpne konsultasjoner med andre enn helsemyndighetene. Hva som skjer i lukkede rom, og i hvilken utstrekning særinteresser får påvirke beslutningene, får offentligheten ikke vite.
Koronapolitikken har produsert den største arbeidsløsheten på årtier, uten et pip fra LO eller venstresida. Hele næringer er nær ved sammenbrudd og det er blitt over 100.000 nye arbeidsløse. Men de organisasjonene og de partiene som sier at de er opptatt av lønnstakernes ve og vel har ikke så mye som protestert. Heller ikke organisasjoner som har som formål å verne om barn og unge har vist seg oppgaven voksne.
Mediene som østtyske avskrivningsbyråer
Og mediene har vært nesten 100 prosent unisone, i hvert fall 99 prosent. Mediene har stort sett fungert som organer som har hatt i oppgave å holde panikken i live slik at stadig mer diktatoriske «tiltak» kan tres ned over hodene på folket. Grunnleggende psykologi tilsier at så lenge du kan skape en tilstand av frykt, vil de fleste mennesker godta nesten alt.
Det bør nedsettes en egen koronakommisjon for norske medier og norsk presse. Og dersom en slik kommisjon er ærlig, vil konklusjonen ikke bli noe å henge på juetreet for norske redaktører og journalister.
Vi hadde aldri trodd at vår lille nettavis, steigan.no, skulle bli den største opposisjonsavsia i Norge, men slik har det dessverre vært. Vi må innrømme at vi hadde satt pris på å ha noe mer konkurranse.
Og dette er den nye normalen
Og vi må ikke tro at det vil bli bedre, for som professor Graver skriver:
Myndighetene bygger på at dette ikke er en unntakssituasjon, men at det er slik samfunnet skal styres fremover. I det faglige grunnlaget for regjeringens plan for gjenåpning av samfunnet vurderer FHI og helsedirektoratet handlingsrommet.
Alternativer til den strategien som de to fagmyndighetene foreslår, er således ikke utredet, og ingen kan bedømme om planen er fornuftig fra et faglig, politisk eller rettslig standpunkt. Vi må bare godta planen slik den er, og stole blindt på at myndighetene vet best.
Fra den normstyrte staten til smittevernstaten
Graver:
Samfunnet vil fungere på smittens og smittevernmyndighetenes nåde, og politikk vil bare være mulig og nødvendig innenfor de rammene som disse myndighetene setter. Dette er ikke lenger en politisk og normativt styrt stat, men en stat som kontrolleres av smittevernmyndighetene, og der smittevernhensyn kan intervenere i ethvert område uten å måtte stå til regnskap overfor andre enn seg selv.
En slik dobbeltstat, med en lukket krets av byråkrater og politikere i førersetet, var det få som forestilte seg var en realistisk mulighet for Norge. Nå må de av oss som ikke trodde på det, erkjenne at vi tok feil.
En håndfull varslere og fagfolk har gjort jobben sin
Hans Petter Graver advarte fra første øyeblikk mot det som var i ferd med å skje i mars i fjor. Han kalte Solbergs kriselov for galskap. Dette sa han på Dagsnytt 18 etter at lovforslaget ble kjent. Morten Walløe Tvedt, som er førsteamanuensis i jus ved høgskolen i Molde og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt sa til VG:
«Loven gir helt vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det. Jeg sier ikke at regjeringen vil gjøre det, men prinsipielt kan de det.»
Tvedt kalte forslaget «demokratisk galskap».
Jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er ekspert på menneskerettigheter og leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge. Han advarte også kraftig mot regjeringas lovforslag.
Også Advokatforeningen har forsøkt å forsvare demokratiet flere ganger i denne tida. Blant annet gikk de i spissen for å hindre vedtak av den foreslåtte loven om portforbud.
Les: Advokatforeningen går hardt ut mot lov om portforbud
Det finnes også noen håndfuller andre fagfolk som har våget å ta kampen og vise det sivile motet som det tydeligvis har krevd for å stå imot ei samlet presse og smittevernstaten. Det finnes leger og forskere som ikke har latt seg verken kjøpe eller kneble. Det finnes enkeltstemmer som har fått slippe fram i de tungt sensurerte mediene. All ære til dem. Men samlet sett er det likevel deprimerende få. De fleste som burde ha protestert, har holdt kjeft eller innordnet seg.
