oss 150 kroner!
Bjørnar Moxnes skrev 12. juni på Facebook om sitt besøk på Raufoss Industripark. Han har besøkt bedriftene Benteler (tidligere tysk våpenprodusent for nazi-Tyskland – noe Moxnes ikke nevner) og Nammo. Han skriver kun om bildeler produsert av Benteler. Ikke om våpen/sikkerhetsdeler. Og om el-kraft til denne Industriparken.
En leser har samlet stoff om Benteler ved hjelp av KI og åpne kilder.
1. Bentelers leveranser til militære kjøretøy.
Gjennom divisjonen BENTELER Lightweight Protection samarbeider Benteler tett med store internasjonale forsvarsprodusenter. Det mest kjente partnerskapet er med General Dynamics European Land Systems (GDELS), en av verdens største produsenter av militære kjøretøy. Benteler leverer ikke komplette kjøretøy eller våpensystemer, men de produserer over 10 000 høysikkerhetskomponenter i året. Disse delene inngår i beskyttelsen på kjente militære plattformer som: EAGLE (GDELS): Et lett, modulært og pansret taktisk kjøretøy som brukes av en rekke NATO-land til oppdrag i risikoområder.
Militære lastebiler og transportkjøretøy: Benteler leverer hele sidevegger, gulvpaneler med innebygd minebeskyttelse, samt komplette pansrede førerhytter (kabiner). Selvtettende drivstofftanker: Spesialtanker til militær bruk som lukker seg selv dersom de blir truffet av kuler eller splinter, for å hindre eksplosjon.
2. Benteler Security Steels (Materialteknologien)
For å møte de strenge kravene i forsvarssektoren og sivil personbeskyttelse (f.eks. for statsledere), har selskapet utviklet egne patenterte ståltyper kalt BSEC510 og BSEC610.
Varmforming (Hot Forming): Stålet varmes opp til over 900 °C før det presses og hurtigavkjøles. Dette endrer molekylstrukturen og gjør stålet ekstremt hardt.
Tynnere og sterkere: Ved å bruke disse spesialståltypene i kombinasjon med avanserte belegg, klarer Benteler å redusere vekten på pansringen med 10–25 % sammenlignet med tradisjonelt panserstål, uten at det går ut over skuddsikkerheten. Dette er kritisk for at militære kjøretøy skal beholde mobiliteten i terrenget.
3. Hvem lager våpnene på Raufoss?
Mens Benteler på Raufoss kun lager sivil aluminiumskonstruksjon til personbiler, er det et helt annet selskap som står for våpen- og ammunisjonsproduksjonen i industriparken: Nammo (Nordic Ammunition Company). Nammo er det absolutte tyngdepunktet for forsvarsindustri i Norge (ved siden av Kongsberg Gruppen).
Hva Nammo Raufoss produserer: De er verdenskjent for mellom- og storkaliber ammunisjon (inkludert den kjente Raufoss NM140 MP-patronen), rakettmotorer til missiler og romfart, samt det skulderfyrte panservernvåpenet M72.
Omfang og vekst: Selskapet har opplevd en enorm etterspørsel og flerdobling av produksjonen de siste årene, mye drevet av krigen i Ukraina og økt vestlig opprustning. Nammo har rundt 1 200 ansatte på Raufoss, og virksomheten krever store sikkerhetssoner og underjordiske testområder i og rund.
Kort oppsummert: Nammo lager ammunisjonen og våpensystemene på Raufoss, mens Benteler (globalt) leverer den passive beskyttelsen og stålet som skal holde soldater og personell trygge inne i kjøretøyene. Ønsker du mer informasjon om Nammos våpenproduksjon, eller er du nysgjerrig på hvordan Raufoss Industripark klarer å kombinere sensitiv forsvarsindustri med sivil bildelsproduksjon på samme område?
Bentelers produksjon under krigen
- Luftvernkanoner (Flak): Benteler produserte blant annet 2-cm-Flak 38 og 2-cm-Flak-Vierling 38 (firedobbelt 2 cm luftvernkanon) i Bielefeld. Dette var viktige våpen mot allierte flyangrep.
- Schürfraupen (spesialkjøretøy): Selskapet bygget rundt 30 enheter av typen SR43 (Benteler-Menck-Schürfraupe), utviklet i samarbeid med Menck & Hambrock. Disse ble brukt i krigsøkonomien, blant annet til ingeniørarbeid eller militære formål.
Tvangsarbeid (Fremd- og Zwangsarbeiter)
- Flere hundre fremmedarbeidere ble brukt i begynnelsen av 1940-tallet ved Benteler. Dette var typisk for tysk industri under krigen – en blanding av sivile tvangsarbeidere fra okkuperte områder (f.eks. Polen, Sovjetunionen), krigsfanger og andre.
Det finnes arkivdokumenter om personale, inkludert tvangsarbeidere, og lokale historiske kilder fra Bielefeld bekrefter bruk av tvangsarbeid ved Benteler (og nabobedrifter som Dürkopp).
Det ser ikke ut til at det har vært noe betydelig offentlig oppgjør eller egeninitiert historisk redegjørelse fra Benteler om deres rolle under krigen. Selskapet fortsatte i hovedsak driften etter 1945 uten store offentlige skandaler, rettssaker eller spesifikke kompensasjonsordninger knyttet til nettopp Benteler.
