oss 100 kroner!
Av Jennifer Bilek.
Martine Rothblatt, født, Martin Rothblatt, er en transseksuell transhumanist som mener at seksuell dimorfisme er tilsvarende sørafrikansk apartheid. Hans teknologiske religion, Terasembevegelsen, er en kult, basert på å utslette kjønn (og til slutt kropper) hos mennesker, slik at de kan oppnå sin høye plass i cyberspace.
Ivanovich Selivanov var grunnleggeren av en religiøs kult under det russiske imperiet som mente at de fremstående kjønnskarakteristikkene til menn og kvinner var syndige og burde utslettes. Han anså seg selv som en Kristuslignende figur. Han ble født i det russiske imperiet på 1700-tallet, startet sin egen religiøse sekt i landsbyen Sosnovka og erklærte seg selv «sønn av Gud Forløseren«, som kom for å redde menneskearten fra overdådighet, for å knuse den sjelsødeleggende slangen og introdusere den i den flammende dåpens verden. “Den flammende dåpen besto i å fjerne brystene til kvinnelige tilhengerne og kastrere de mannlige tilhengerne av kulten hans.
«Flammende dåp» refererte uten tvil til de varme jernene som opprinnelig ble brukt i kastreringene av menn i kulten. Kultfølgerne, kalt Skoptsy (kastrering) (pdf), gikk senere over til å bruke kniver eller barberhøvler, og jernet tjente bare til å stoppe blodstrømmen. De vred også pungen, ødela sædblærene og stoppet sædstrømmen.
Hos kvinner fjernet Skoptsy brystvortene eller hele brystene. Noen ganger merket de rett og slett brystene med arr. De fjernet også ofte de indre kjønnsleppene og klitoris. De brukte ikke bedøvelsesmidler.
Det er slående hvordan Skoptsy ligner den moderne «trans”-dillen med å skjære opp kjønnsorganene til stort sett unge voksne i selvuttrykkes og frigjøringens navn, slik at de kan bli sine sanne jeg.
Rothblatt, er en annen mann med et gudskompleks som søker å befri mennesker fra deres kjønnsorganer, til frigjøring. Han er en hyppig foredragsholder på Out Leadership, forretningsnettverksarmen til LHBT -lobbyen (lesbisk, homofil, bifil, trans) og andre LHBT-arrangementer og konferanser.
I sin bok, From Transgender to Transhuman, med en tittel fra en tidligere versjon, da med tittelen The Apartheid of Sex, der han kombinerer feministisk analyse, queer-teori og det fryktelig undertrykkende systemet med sørafrikansk apartheid, lager han det som utgjør en plan for moderne kjønnsideologi. I den legger han ut en visjon om «transgenderisme», som et rampe til transhumanisme, og hevder: «transgenderisme gir sosiobiologer nye bevis på en ny art» (s 13).
Rothblatt mener at menneskeheten har, med teknologi, potensial til å forlate sin seksuelle dimorfisme, og skape en mulighet for sine ubegrensede unike seksuelle identiteter. Nå har de fleste hørt begrepet «kjønn på et spekter», eller en variant av ideen om at det er mer enn to kjønn, noe som er antitetisk til virkeligheten, men Rothblatt er innstilt på denne antirealiteten og det nåværende LHBT-politiske apparatet tvinger oss alle til det. Rothblatt mener den «største katapulten for menneskeheten til en ny art ligger like utenfor transgenderisme».
«Basert på vår raskt akselererende evne til å gjennomsyre programvare med menneskelig personlighet, autonomi og selvbevissthet,” sier han, “har en bevegelse av ‘transhumanister’ sluttet seg til transgenderister for å oppfordre til lansering av Persona Creatus.”
Rothblatts ideer kan høres ut som en gal manns babbel, men ordet «kvinne» har allerede blitt sosialt overtatt av menn. Den assisterende helseministeren i USA, Rachel Levine, gikk i en nylig rapport, et skritt videre og hevdet ordet «hunkjønn» for seg selv og utryddet ordet for halve menneskearten. Så om hvorvidt Rothblatt er riv ruskende gal, betyr lite. Hans ideer blir implementert, så det er viktig å ta det han kommuniserer på alvor.
Rothblatt blir sett på som en fremtredende skikkelse i verden av forretninger og teknologi. Han har jobbet med det menneskelige genomprosjektet på FN-nivå, en øvelse på flere milliarder dollar, for å bryte den genetiske koden til menneskeheten, eide og drev et stort bioteknisk selskap, bygget en robot av sin kone, oppfant Sirius XM satellittradio, og han utarbeidet det første dokumentet for å bringe juridisk struktur til begrepet kroppsfrakobling eller transgenderisme. Dette lovforslaget har blitt brukt som en retningslinje for påfølgende «kjønnsidentitetslover» over hele verden.
Han skrev også Genes Unzipped/Taking Charge of Baby Making in the New Millennium, født fra sitt arbeid med det menneskelige genomprosjektet. I kapittel fem i Unzipped Genes, med tittelen Transgenic Creationism: My perfect Monster, diskuterer Rothblatt transgener og potensialet i å lage designerbarn, og fusjonere deler av gener fra forskjellige personer eller arter. Nevnte jeg at Rothblatt eier en xenotransplantasjonsgård?
«Med denne teknologien,» sier Rothblatt, «har barn bokstavelig talt mer enn to nærmeste foreldre – umiddelbare kilder til genetisk materiale – og en eller flere av disse foreldrene er kanskje ikke engang mennesker» (s 72).
«Jeg har stilt de miltonske spørsmålene Shelley stiller i Frankensteins epigraf:» Har jeg bedt deg, skaper, fra min leire om å forme meg mann? Har jeg oppsøkt deg fra mørket for å promotere meg? » Med en stemme, svarer hennes monster og jeg «nei» uten å degradere oss selv, for vi har gjort det harde arbeidet med å konstituere oss på våre egne premisser, mot den naturlige orden. Selv om vi gir avkall på naturligheten, er vi ikke avskrekket, for vi allierer oss med kaoset og svartheten fra hvor Naturen selv renner ut fra.”
Det påligger oss å undersøke grundigere hvorfor «kjønnsidentitetslover» så raskt kommer seg gjennom vestlige politiske systemer mens de dekonstruerer kvinnelighet, faktiske kvinner, våre rettigheter og kroppene til de unge, selv i møte med intens motstand.
Er vi inne i en ny teknoreligiøs kult, en moderne fetter til Skoptsy, men drevet av de nesten ufattelige kreftene i moderne teknologi, sydd sammen med uhemmet kapitalisme? I hendene på menn som Martine Rothblatt, Susan Stryker og Rachel Levine ser det ut til at vår menneskelighet ikke vil ha mye til bønn, med mindre vi begynner å be til en livgivende gudinne, i stedet for en maskingud.
Oversatt fra Martine Rothblatt – A Modern Day Ivanovich Selivanov?
Andre artikler av Jennifer Bilek:
CNN ut mot biologisk virkelighet
Amazon, sensur og markedet for identitetsmedisin
Hvorfor er din fetisj vår business? Teknokapitalisme
Jennifer Bilek er kunstner, journalist og bekymret borger. Hun skriver på 11th hour blog.
