
Kort om forskjellen mellom «kunstig og organisk intelligens».

Min oversettelse av Yuval Hariri:
«Fri vilje er historie».
Yuval Noah Harari (født 1976), er en israelsk historiker og professor ved historisk institutt, Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Wikipedia. Harari er også rådgiver for World Economic Forum, der han er talsmann for ´transhumanisme´, en ideologi hvis fremste mål er utviklingen av «teknokratiet», «ekspertvelde», der menneskehetens utfordringer primært løses ved hjelp av KI teknologi. Det er tidligere redegjort for hvorfor den transhumanistiske ideologi bryter 100% med tanken om at alle mennesker har en iboende verdighet og er likeverdige, som ligger til grunn for en humanistisk tankegang (1).

Min oversettelse:
«KI er et redskap. Det er vårt valg hvordan det blir distribuert».
Oren Etzioni (født 1964), er professor emeritus i informatikk, grunnlegger og administrerende direktør ved Allen Institute for Artificial Intelligence. Han er også grunnlegger og administrerende direktør for TrueMedia.org, en ideell organisasjon dedikert til å bekjempe politiske «deepfakes», som ble lansert i april 2024. Wikipedia.
Kunstig Intelligens
Begrepet «Kunstig Intelligens» (KI), brukes her om datamaskinprogrammer vi kan løse oppgaver sammen med på internett, for eksempel Chat GPT og Deepseek AI.
Når disse «chatboter» er integrert i menneskelignende kunstige legemer, kaller vi disse «roboter».
Et aktuelt spørsmål er om KI overgår «Organisk Intelligens» OI, og om KI derfor er den ultimate løsningen på antatte globale utfordringer, som for eksempel klima, pandemier og befolkningsvekst. (2)
I denne artikkelen betraktes disse spørsmålene fra et skapende humanistisk utviklingsperspektiv.
Det redegjøres også for OI, og hvorfor det heller er OI som overgår KI, sett i dette perspektivet.

Min oversettelse:
«Årsaken til det onde i verden er alltid uvitenhet, og gode intensjoner kan gjøre like mye skade som ondskap, hvis de mangler forståelse».
Albert Camus (1913-1960), var en fransk forfatter og filosof som fikk Nobelprisen i litteratur i 1957. Hans forfatterskap var viktig for framveksten av blant annet «le nouveau roman», «den nye romanen». Gjenspeiling av Camus’ skildringer av angst og følelse av å ha gått seg vill, preget senere litteratur i århundret.
Skjæringspunktet
Som andre hjelpemidler kan KI brukes både i det onde og i det godes tjeneste.
Vi kan bruke KI for å få makt over og kontrollere medmennesker, til å krige mer effektivt og til å fremme befolkningsreduksjon, – eller vi kan bruke KI til å komme nærmere både oss selv og andre, til å øke skapelyst og til å forbedre samfunnsforhold.
Det avgjørende er 1) hvem som bruker det, 2) hvilke væremåter bruken er inspirert av.
Premissene for utvikling av onde og gode væremåter er det tidligere redegjort for. Det er også tidligere redegjort for at vi alle har begge væremåter i oss, og hvorfor det ene ikke kan eksistere uten det andre. (3)
Som er sammenfallende med at vår bearbeiding eller «elting» av det gode og det onde, både i oss og mellom oss, er nødvendig for utvidelse av vår bevissthet. *
Som igjen er sammenfallende med at mennesket både som individ og art har potensial til bevisst å kunne velge det gode og kjærlige fremfor det onde og makt-misbrukende.
Når vi som Yuval Harari regelrett kansellerer fri vilje, kan det, som tidligere redegjort for, fra et skapende humanistisk perspektiv, bedømmes som uttrykk for human bevissthet på erkjennelses-trinn 1-3 i utviklingen av vår bevissthet (4), – som er sammenfallende med det Albert Camus nedenfor beskriver som fravær av ´clear-sightedness´, oversatt til «vishet» på norsk, i betydningen av klarhet om «hvorfor er jeg her jeg er, nå». For definisjon av begrepet «vishet», se (5).

Min oversettelse og uthevelse:
«I det hele tatt er menn mer gode enn dårlige, men det er imidlertid ikke det som er det egentlige poenget, men heller det at de er mer eller mindre uvitende, og det er dette vi kaller last eller dyd, den mest uforbederlige lasten er en uvitenhet som tror at den vet alt og derfor påberoper retten til å drepe. Morderens sjel er blind og det kan ikke være noen sann godhet eller ekte kjærlighet uten den ytterste vishet».
Vishet
For teknokraten, det materielt orienterte medmenneske eller ´transhumanisten´, er som kjent bevisstheten forholdsmessig mer et resultat av tilfeldige fysiske prosesser enn det er av selverkjennelse.
Selverkjennelse og løsning av følelsesmessige og eksistensielle konflikter, forståes ikke i dette perspektivet som det avgjørende for hva mennesket er i stand til å skape.
Tidligere er det redegjort for hvorfor nettopp det er ved hjelp av slik bearbeiding eller «elting» av det gode og det onde, at vi utvikler bevissthet om et «jeg» bak vår kreativitet og skaperevne. (5) Se også (6) og (7).
Og, det kan legges til her, denne kreativiteten og ´skapingen´ muliggjøres av menneskelige fakulteter som følelser, instinkter og intuisjon, som ikke er programmerbare.
Og som nettopp derfor representerer menneskelige fakulteter som skiller OI fra KI.
Så, – mens input og output i det elektroniske nettverket bak Chat GPT er av tallverdier, og størrelsen av input og output grovt sagt er antall ord som chatboten kan analysere og besvare i en dialog, er input og output bak for eksempel erfaringen av et annet levende vesens beviste nærvær, «organisk», i den forstand at den fordrer aktivering av de ikke programmerbare menneskelige fakultetene instinkt, følelse og intuisjon.
Følgelig, i motsetning til hos roboten og chatboten, vil det gode fremstå i en unik følelsesmessig betydningsfull og «moralsk» kontrast til det onde, i selvbevisstheten til det «ekte» menneske, og da spesielt når vi har kommet på høyere erkjennelses-trinn i vår humane bevissthets-utvikling.*
Som har enorme konsekvenser for kvaliteten av vår livsopplevelse, ikke minst på området kjærlighet, som vi kan bruke som illustrasjon. *
«Der, hvor vor næstes øjne bringes til at funkle genskinnet af vor kærlighed ud, begynder dagen. Kun der alene vågner det virkelige liv».
Min oversettelse:
«Når vår nestes øyne stråler i gjenskinnet av vår kjærlighet, begynner dagen. Først da våkner det virkelige liv».
Martinus Thomsen (8)

Min oversettelse:
«KI handler ikke om å erstatte oss, men om å gjøre oss til bedre versjoner av oss selv».
Rana el Kaliouby (født 1987), er en egyptisk-amerikansk dataforsker. Hun er med-gründer og administrerende direktør i Affectiva. Wikipedia.
Et skapende humanistisk utviklingsperspektiv
Vishet, slik det er definert ovenfor, kan skapes av OI, fordi de organisk ikke-programmerbare menneskelige fakulteter som følelser, instinkt og intuisjon, skaper de substansielle «kjemiske» kontraster mellom det gode og det onde, både i oss og mellom oss, som når det bearbeides eller «eltes», utvider vår bevissthet. *
Som er sammenfallende med at vi både som individer og art besitter et potensial til bevisst å kunne velge det gode og kjærlige fremfor det onde og makt-misbrukende, det vil si, til bevisst å kunne velge å oppfylle «det humane premiss»; andre mennesker er like mye vært som deg selv.
Som igjen er sammenfallende med at vi på erkjennelses-trinn 4-6 i utviklingen av vår humane bevissthet har lært å fornemme et «jeg» bak både vår egen og andres kreativitet og skaperevne. (4) (6) (7) (9)
Slik OI er definert her er det ikke mulig for roboter og chatboter å oppnå slike bevissthetsnivåer.
KI fremstår derfor heller som et nyttig hjelpemiddel i prosessen med å utvide menneskets unike bevissthet, ved å komme nærmere både oss selv og andre, øke skapelyst og til å forbedre samfunns-forhold, enn det fremstår som den ultimate løsningen på menneskehetens antatte utfordringer, slik teknokraten, transhumanisten og det materielt orienterte medmenneske vil være tilbøyelig til å kunne se det.
Som allerede redegjort for, så fordres en skapende humanistisk bruk av KI, at vi som brukere er kommet opp på erkjennelses-trinn 4-6 i utviklingen av vår humane bevissthet, ved å utnytte vår OI så mye som det foreløpig er mulig å utnytte den.

Skjermdump fra X. (10)
Min oversettelse:
«Vi behøver menneskelig intelligens til å stoppe kriger».
Jeffrey David Sachs (født 1954), er en verdenskjent amerikansk økonom og geopolitisk analytiker.
* Erfaring med kontraster og likheter utvider vår bevissthet. For eksempel, desto mer mørke vi erfarer desto mer innhold, mening, betydning og verdi vil vår opplevelse av lys, og alt vi assosierer med lys, få.
*Tre områder i livet vi kan utnytte vårt «intellektuelle» potensial på er kjærlighet, dyktighet og frihet. Begrepet «intellektualitet» brukes her i betydning ´evnen til å koble intelligens på følelser´.
Referanser
- https://steigan.no/2022/08/world-economic-forum-wef-og-transhumanisme-sannhetsskolens-ytre-forgard/
- https://derimot.no/klaus-schwabvi-kan-lage-et-ai-system-hvor-vi-ikke-engang-trenger-demokratiske-valg/
- https://steigan.no/2022/07/sannhetsskolen-hvordan-kan-vi-bruke-mer-av-var-humane-bevissthet/
- https://steigan.no/2022/09/den-forlorne-myndighet-og-det-kommende-oppgjoret/
- https://steigan.no/2022/10/vart-selvskadende-samfunn/
- Dennis Persson. Maskinerne er vores venner. Kosmos nr 3 2023.
- Karsten Jensen. Hvad er formålet med kunstig intelligens? Kosmos nr 3 2023.
- Martinus Thomsen. Blade af Guds billedbog. kap.5 https://www.martinus.dk/da/onlinebibliotek/dtt/index.php
- Olav Johansson. Er kunstig intelligens et «gode» eller et «onde»? Kosmos nr 3 2023.
- https://x.com/ivan_8848/status/1865360608914247847?s=46&t=fg8tvLgoX9gg2blXwO8RlA
oss 150 kroner!


